Debatt JOnas Hansen

Studenter straffes ikke for å arbeide for mye

Istedenfor å føle seg straffet for å arbeide ved siden av studiene, bør man heller spørre seg om man har behov for mer fra fellesskapet.

Støtten fra Lånekassen er ikke ment for å spe på et romslig budsjett til privat forbruk, eller til å bidra til kjøp av bolig senere i livet, mener innleggsforfatter.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Media skriver stadig historier om studenter som får avkortet stipend fra Lånekassen fordi de jobber «for mye». Selv om historiene sjeldent skaper sympati og stort sett bærer preg av agurknytt, brukes argumenter som at studenter straffes for å arbeide og at det gjør det vanskeligere for dem å komme inn på boligmarkedet senere i livet. Det virker imidlertid ikke som at man har reflektert over at uten inntektsgrensen ville fellesskapet gitt økonomisk støtte til studenter som i høy grad klarer å brødfø seg selv.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Studerer man på fulltid i Norge kan man motta 128 887 kroner i studiestøtte i løpet av et studieår. 51 555 kroner kan bli omgjort til stipend. Et vilkår for omgjørelsen er at man ikke tjener mer enn 199 591 kroner i løpet av et kalenderår. Tjener man mer enn dette, vil stipendet istedenfor gis delvis eller i helhet som lån. Det får enkelte hardtarbeidende studenter til å føle seg straffet.

Studielån og stipend er ment for å gi et godt grunnlag for livsopphold under utdanningen og gi like muligheter til utdanning. Støtten er derimot ikke ment for å spe på et romslig budsjett til privat forbruk, eller til å bidra til kjøp av bolig senere i livet. Det er vanskelig å forstå at fellesskapet skal dele ut så mye mer i form av stipend til studenter som allerede har et godt livsopphold gjennom gode lønnsinntekter.

Lånekassen informerer dessuten om vilkårene for stipend i vedtaket man får tilsendt etter at man har fått innvilget studiestøtte. Studenter som vet at de vil tjene over inntektsgrensen, kan da ta stilling til om de fortsatt ønsker å motta studiestøtte. Eventuelt kan de vurdere om de vil arbeide mindre for å holde seg under inntektsgrensen. Det er med andre ord ingen som blir straffet.

Avslutningsvis kan jeg vise til meg selv som et eksempel. Jeg er ansatt ved Universitetet i Tromsø, men skriver dette som privatperson. Ved siden av jobben min har jeg de siste årene studert fulltid. Med tanke på inntektsnivået mitt, ville det vært urimelig om fellesskapet skulle gitt meg 50 000 kroner i stipend. Det samme gjelder for studenter med god inntekt, men som likevel føler seg «straffet» når de mottar studiestøtte fra det offentlige som de senere må betale tilbake.

Powered by Labrador CMS