Debatt Nominasjonskomiteen til studentenes fredspris

Studentenes freds­pris har blitt enda viktigere

I 2023 skal den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (Isfit) utdele Studentenes fredspris på vegne av alle norske studenter. I en tid hvor Europa igjen står i krig, blir prisen enda viktigere.

— Vi studenter som har muligheten til å ytre oss må kjempe for de som ikke har det. Vi må fortsette å fremheve de som kjemper mot urett, fordi ingen er frie før alle er frie, skriver innleggsforfatterne. På bildet vises tilfeldige studenter og faddere i forbindelse med semesterstart.
— Vi studenter som har muligheten til å ytre oss må kjempe for de som ikke har det. Vi må fortsette å fremheve de som kjemper mot urett, fordi ingen er frie før alle er frie, skriver innleggsforfatterne. På bildet vises tilfeldige studenter og faddere i forbindelse med semesterstart.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studenter står ofte i reformenes skuddlinje. Det er få store samfunnsomveltninger som ikke har vært preget, eller ledet frem av, studenter. Som unge, ambisiøse og idealistiske voksne har studenter i alle tider stått frem med krav om frihet og rettferdighet.

Den demokratiske utviklingen vi har hatt de siste 200 årene hadde ikke vært den samme uten studentenes engasjement.

Det er mange eksempler å hente fra. I 1968 demonstrerte studenter i Beograd mot regjeringens undertrykkende politikk. Etter 40 år med politisk undertrykkelse stod studentene i Kina opp mot myndighetene ved Den Himmelske freds plass i 1989.

Studentdemonstrasjonene i Nigeria i 1978 var et stort slag mot det militære diktaturet i landet. I dag kjemper studenter i Hongkong for demokratiske rettigheter vi i Vesten tar for gitt.

Den demokratiske utviklingen vi har hatt de siste 200 årene hadde ikke vært den samme uten studentenes engasjement.

Innleggsforfatterne

Flere av disse aksjonene ble brutalt slått ned, men deres påvirkning på samfunnet kan ikke underdrives. Det er mange studenter som har ført an til endring, og det er mange som har betalt dyrt for sitt engasjement. Derfor er det viktig at vi markerer de som går foran.

Prisen for å kjempe for fred og demokrati er ofte stor, og derfor trenger vi priser som kan sette søkelys på de som har gjort en forskjell. Studentenes fredspris, først lansert i 1999, er en slik pris. Annethvert år blir prisen delt ut til en student eller studentorganisasjon som har bidratt til fred, demokrati og menneskerettigheter. Tidligere vinnere har markert seg på forskjellige måter.

Første gang prisen ble delt ut var det Antero Benedito da Silva og hans studentforening East Timor Student Solidatiry Council (ETSSC) som ble utnevnt. Da Silva og ETSSCs fredelige protest og humanitære aktivisme for uavhengighet fra den brutale Indonesiske okkupasjonen var en stor årsak til at Øst-Timor fikk sin uavhengighet i 2002.

I 2019 fikk Fasiha Hassan Studentenes fredspris for sitt arbeid for å sikre gratis utdanning i Sør-Afrika. Bevegelsen ble møtt med vold fra politiets side, men seiret til slutt da presidenten i slutten av 2017 erklærte at all utdanning skulle være fri. Ved sist utdeling, i 2021, fikk organisasjonen Middle East Technical University LGBTI+ Solidarity prisen. De kjemper for et inkluderende og mangfoldig samfunn.

Organisasjonen ble i 2019 møtt med arrestasjoner og vold under Pride markeringen. De gav ikke opp sin kamp, og står som et sterkt symbol i kampen for minoriteters rettigheter.

I 2023 skal en ny student eller organisasjon få tildelt Studentenes Fredspris. For at riktig kandidat skal bli utnevnt trenger vi at studentmassen og interesserte gir nominasjoner. Dette kan gjøres av hvem som helst på Studentenes Fredspris sine nettsider innen 22. april 2022.

Mye har skjedd siden den kalde krigens slutt. Studentenes Fredspris ble lansert i en tid med stor optimisme for demokratiet og freden. Den liberale verdensorden hadde seiret, og flere så på det som et tidsspørsmål før hele verden ble demokratisk. Ser vi på tallene i dag blir det klart at vi har gått i feil retning.

Flere og flere stater blir autokratiske, og mer enn ⅔ av verdens befolkning lever i dag under autokratiske regimer. Til og med her i Europa er flere rettigheter under press. I Polen har man erklært LHBT-frie soner, i Ungarn er rettsstaten truet, og med den russiske invasjonen av Ukraina i nyhetsbildet er det klart at vi har en lang vei å gå.

I en tid hvor stadig flere land går bort fra demokratiet, menneskerettighetene og muligheter for alle, blir det stadig viktigere at vi viser frem de som kjemper for disse verdiene. Studentenes fredspris skal være en pris som setter søkelys på og hedrer kampen for fred.

Vi studenter som har muligheten til å ytre oss må kjempe for de som ikke har det. Vi må fortsette å fremheve de som kjemper mot urett, fordi ingen er frie før alle er frie.

Innlegget er signert av Nominasjonsutvalget til Studentenes Fredspris:

  • Sofie Karlgård, leder
  • Simon Zarif, nestleder
  • Fredrik Myklebust Iversen, medlem
  • Christin Hagen, medlem
  • Frida Sari, medlem
  • Sofie Vik Christensen, medlem

Les også

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS