Studentene vippet dekanvalget ved UiO

For første gang på 12 år var det i år reell kamp om dekan-posisjonen ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. I årene imellom har det bare vært én kandidat.

Det ble svært jevnt mellom de to kandidatene, og onsdag var det klart hvem som vant.

Overrasket leder av valgstyret

Det var Jens Petter Berg, nåværende prodekan for forskning, og Hanne Flinstad Harbo, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor II ved nevrologisk avdeling som stilte mot hverandre, med hvert sitt team.

Selv om Berg og hans team fikk flest ansatt-stemmer (408 mot 321 til Harbo) var det Harbo og hennes team som gikk av med seieren. 80 prosent av de 563 studentene som valgte å stemme, ga nemlig stemmen sin til henne.

Til sammen fikk hun 53 prosent av stemmene.

Valgstyret ved Det medisinske fakultet uttaler i en nettsak at valgoppslutningen var god. 50 prosent av de ansatte avga stemme og 26 prosent av studentene.

Leder av valgstyret, Kåre Inge Birkeland, sier til Khrono at han også tolker det slik at studentenes stemme var avgjørende for hvem som vant.

Ved Universitetet i Oslo er det bestemt at stemmene til ansatte og studenter telles opp særskilt, og så vektes de ansattes stemmer 75 prosent, mens studentenes stemmer vektes 25 prosent.

— Det var en relativt høy oppslutning blant studentene. Når flesteparten av dem stemte på én og samme kandidat, veier det opp for at deres stemmer teller mindre, sier leder av valgstyret, Kåre Inge Birkeland.

— Dette kan da ikke være så vanlig. Har det skjedd før?

— Det er 12 år siden vi har hatt et dekanvalg ved Det medisinske fakultet. Stemmerettsreglene har også endret seg litt underveis. Tidligere ble det skilt mellom vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte, så det er ikke så lett å sammenligne. Men det var overraskende for flere av oss at studentenes stemmer ble avgjørende. Det er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Dette betyr jo at det var ganske jevnt blant de ansatte, sier han.

Debatt ● 13 ANSATTE VED helsam

Vage svar på globale spørsmål i dekan­valgkamp

Harbo: — Har et veldig tydelig mandat

Hanne Flinstad Harbo selv sier at det var veldig fint å kunne stille opp og bidra til at fakultetet fikk et reelt valg.

— Jeg synes det har vært veldig interessant og morsomt å se at konkurransen mellom våre to team har skapt større engasjement og valgdeltakelse enn på lenge, sier hun.

— Hva tenker du om at studentenes stemmer var det som gjorde at du vant?

— Jeg synes det er fantastisk flott at studentene har latt seg engasjere, og at så mange har stemt. Dette gir et veldig tydelig mandat til meg og mitt team, om at vi må fortsette å videreutvikle studiene og arbeide med saker som studentene er opptatt av.

Harbo trekker fram at hun også er veldig fornøyd med at 44 prosent av de ansatte også stemte på henne.

— Dette er en imponerende høy andel når vi vet at tre i det andre teamet er mye bedre kjent på fakultetet enn meg, ettersom de sitter i det nåværende dekanatet. Jeg tar derfor dette som en stor tillitserklæring, og ser veldig fram til å ta fatt på arbeidet, sier hun.

— Hvorfor tror du så mange av studentene valgte å stemme på deg?

— Mitt forhold til studentene i den korte valgkampperioden har vært det samme som det er ellers når jeg er en vanlig professor, underviser og veileder. Jeg har vært aktiv i mange miljøer, og lagt vekt på det jeg også ellers gjør — jeg vil være engasjert, lyttende og en tydelig leder.

Harbo sier at hun i møtene hun har hatt med studenter og studentorganisasjoner på forhånd har prøvd å være seg selv.

— Valgdeltakelsen er ikke formidabel, men den er høyere enn den har vært på lenge. Det synes jeg er et veldig bra signal om at de unge engasjerer seg i universitetsdemokratiet, og at de er opptatt av hvordan vi skal videreutvikle fakultetet, sier hun.

DEBATT ● Team flinstad Harbo

Global helse er en viktig del av arbeidet ved Det medisinske fakultet

— Appellerer veldig til studentene

Amanda Rose Magnum er leder av Medisinsk studentutvalg ved UiO.

Hun tror den høye valgoppslutningen blant studentene viser en voksende interesse for universitetsdemokratiet blant studentene.

— Har dere gjort noe spesielt for å få dette til?

— Medisinsk fagutvalg arrangerte en paneldebatt mellom teamene. Det fungerte veldig bra. Tidligere leder av Medisinsk studentutvalg og leder av Studentparlamentet, Oline Sæther, ledet debatten og stilte gode spørsmål, sier hun.

Magnum mener det er avgjørende at det er flere kandidater til denne typen valg.

— Akademia kan ofte oppleves litt konfliktsky, men det er veldig viktig at folk tør å ytre meningene sine, og at det kommer motkandidater, uten at de da nødvendigvis trenger å være så forskjellige fra de andre som stiller.

— Hvorfor tror du så mange studenter stemte på Hanne Harbo?

— Hun framstår som litt mer mottakelig for endring, og det virker som om hun har nye ideer for hva hun vil med fakultetet. Det appellerer veldig til studentene som opplever at ting har stått litt i stampe.

Debatt ● Team Berg

Global helse bør bli et satsningsområde for UiO

Opptatt av vitenskapelige ansattes stemmerett

På et universitetsstyremøte i juni ble det diskutert hvorvidt vektingen av studentstemmene skulle økes fra 25 til 30 prosent, noe den nye universitets- og høyskoleloven nå åpner for. Men dette falt mot to stemmer.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen innstilte på å beholde ting slik de var og sa blant annet at ansatte og studenter har ulik tilknytning til universitetet.

Rektor Svein Stølen påpekte at UiO som universitet har vært mot disse endringene i Universitets- og høyskoleloven.

— Det handler om at den valgordningen har vært forankret i en forståelse av at forskningen er basisen for alt man gjør på universitetet. Derfor har de vitenskapelig ansatte hatt en spesiell rolle. Vi har nå gått i en retning hvor man har tatt alle fast ansatte inn i én kategori.

Stølen sa videre at han mener at hvis man endrer brøkene enda mer, så «svekker man ytterligere den vitenskapelige stabens innflytelse over universitetet».

Stølen understreket at det er viktig å ha med studentene også, og mente at 25 prosent er betydelig.

— Jeg tror det er viktig at studentene jobber for å øke valgdeltakelsen — som er en viktig måte å øke innflytelsen, sa han.

Er nødt til å være enige for å ha innflytelse

Torsdag sier Stølen til Khrono at det er fantastisk hyggelig med en ny dekan, og at han gleder seg til å samarbeidet med Hanne Harbo og hennes team.

— Valg er fint. Vi har en veldig grei valgordning. Det er klart at universitetet er til for både ansatte og studenter. Denne gangen var studentene tungen på vektskålen, men om de avgjorde valget vet jeg nå ikke. Totalen ble som den ble, og jeg ser ikke noen problemer med det.

— Tenker du annerledes om vekting av stemmene nå?

— Nei, jeg synes det er en god balanse mellom ansatte og studenter, sier Stølen.

Leder av Studentparlamentet ved UiO og medisinstudent Oline Marie Sæther mener studentenes stemmer bør vektes høyere.

— Studentene er en viktig velgergruppe, og i valg er det ofte små marginer som avgjør. Derfor har det betydning hvorvidt studentenes stemmer vektes 25 prosent eller 30 prosent.

Hun sier at det selvsagt er viktig å kontinuerlig jobbe for å få opp valgdeltakelsen blant studentene.

— Vi utgjør en stor andel av de menneskene som er tilknyttet universitetet, og jeg mener det burde reflekteres bedre i valgreglementet.

— Viser ikke egentlig dette dekanvalget at dere ikke er avhengig av at den prosenten økes? Dere fikk jo innflytelse nå.

— Jeg tenker heller motsatt. Denne gangen var studentene tydelige på hvem de foretrakk. Fordi det var 80 prosent som stemte på en kandidat, klarte de å vippe flertallet. Noen få prosentpoeng skiller de to kandidatene. Nå er det slik at hvis studentene skal ha noen påvirkning må vi være veldig enige og tydelige når vi avgir stemmer, men det burde være lettere å bli hørt enn det.