arbeidsdeling

Studentene mener penger på utviklingsavtaler vil hjelpe. Ola Borten Moe sier nei

Det er fortsatt store forskjeller mellom ulike universiteter og høgskoler. Naturlig arbeidsdeling eller resultat av skjevfordeling av ressurser?

Statsråd Ola Borten Moe sier klart nei til studentønske.
Statsråd Ola Borten Moe sier klart nei til studentønske.
Publisert Oppdatert

(Se opptak fra presentasjon av tilstandsrapporten og paneldebatt nederst i saken.)

Arbeidsdelingen mellom universiteter og høgskoler er viet et kapittel i årets Tilstandsrapport for høyere utdanning. Dette ble også tema for paneldebatten da rapporten ble presentert tirsdag 10. mai.

Les også:

På tross av strukturreform og fusjoner er sektoren fortsatt preget av den opprinnelige todelingen. Det er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU som skiller seg ut som særlig forskningstunge.

De nye universitetene ligner i større grad på de som fortsatt er igjen av høgskoler, selv om de eldste av de nye universitetene er noe mer lik de eldste universitetene, konkluderes det med i sammenfatningen i Tilstandsrapporten.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.
Leder for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.

Vil løse arbeidsdeling med penger på avtalene

Tuva Todnem Lund er leder for Norsk studentorganisasjon.

— Vi er litt enig med alle vi, sier Lund i paneldebatten.

— Alle har noen fagmiljøer som er sterke og noen ikke fulgt så sterke. Her tenker jeg at løsningen kan ligge i at det blir koblet finansiering til utviklingsavtalene. Utviklingsavtalene er et kjempegodt verktøy som gjør at man har mulighet til i samhandling med de ansatte og studentene å lage spesifikke mål om hva man kan få til, foreslår Lund og hun legger til:

— Så her tenker jeg at hvis man hadde sterke insentiver for å faktisk oppfylle de målene man setter seg i utviklingsavtalene så hadde det gjort at man kunne fortsette å videreutvikle det institusjonene er gode på, og det er det viktig at vi gjør, sier Lund.

På dette punktet er Lund både enig med finansieringsutvalget som leverte rapport i januar 2015, Hægelandutvalget, og det nye finansieringsutvalget ledet av Siri Hatlen.

Det var Hægelandutvalget som foreslo å etablere utviklingsavtalene, men de mente det skulle kobles penger på. Hatlenutvalget poengterer at avtalene må styrkes og at det på sikt, og aller helst fra 2023 bør kobles penger på.

Høringsfristen for forslagene til nytt finansieringssystem er 10. juni.

— Jeg er ekstremt skeptisk

Men her møtte studentlederen sterk motstand fra statsråd Ola Borten Moe.

— Mitt utgangspunkt er at vi ikke skal koble penger og utviklingsavtalene. Intensjonen med det arbeidet vi gjør med finansieringssystemet er at det skal bli en forenkling, og det er en del av tillitsreformen i vår sektor. Det å erstatte et forholdsvis finmaska system med tosifra antall indikatorer med en utviklingsavtale der du potensielt har et vell av ulike indikatorer som med en gang du putter penger på det selvsagt er nødt til å begynne å måle og kvalitetssikre fordi at det er snakk om penger, ja det er jeg intuitivt ekstremt skeptisk til, sier Moe. Han legger til:

— Så den institusjonen som skal klare å snu en konklusjon skal ha usedvanlig godt faglig begrunna innspill i høringsrunden og klare å være veldig veldig overbevisende. Det er fair å si at det er ikke to streker under det svaret enda men det er i hvert fall oppoverbakke, og tenke at det skal være radikalt annerledes.

— Viktig med internasjonal tyngde

Margareth Hagen er rektor ved Universitetet i Bergen.

— Analysen viser at vi fortsatt preget av opprinnelig todeling, samtidig som de nye universitetene har fått tilført nye ressurser i form av rekrutteringsstillinger og studieplasser, sier Hagen.

— Vi ser at det er de klassiske breddeuniversitetene som står for store deler av forskningen, legger hun til.

Hagen trakk fram at det er viktig at Norge også markerer seg på kartet internasjonalt, og at norske universiteter kan spille en rolle.

— Vi trenger derfor sterke forskningsuniversiteter. De vi har i dag er bygd opp over mange mange tiår. en slik posisjon er ikke noe man kan oppnå over natta, sier Hagen.

Hun legger til at samtidig skal UiB i Bergen passe på at Høgskulen på Vestlandet med sin universitetsambisjon også skal få en plass.

UiB-rektor Margareth Hagen.
UiB-rektor Margareth Hagen.

Vil vektlegge miljøer mer enn institusjoner

Sunniva Whittaker er rektor for Universitetet i Agder (UiA), og styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR). Men i denne omgang uttaler hun seg som UiA-rektor.

— Vi hører jo at statsråden sier at veksten for vår sektor ikke kan fortsette og da blir ressursfordeling viktig, sier Whittaker.

Whittaker trekker fram at Norge er et langstrakt land der både offentlig sektor og privat næringsliv er avhengig av forskning, og ofte anvendt forskning.

— Men anvendt forskning bygger på grunnforskning, poengterer Whittaker.

UiA-rektoren trekker også fram man ser en forfordeling på den norske konkurransearenaen når prosjektmidler fordeles.

— Jeg vil heller at vi vektlegger og snakker om sterke forskningsmiljøer. Alle universitetene og høgskolene har sterke og svakere forskningsmiljøer, og jeg ønsker meg et mer nyansert syn på vurderingene som gjøres, sier Whittaker.

Se presentasjon og paneldebatt her:

Powered by Labrador CMS