tilstandsrapporten 2021

Vekst for nettbaserte utdanninger. Nedgang for desentrale tilbud

Høyskolen Kristiania alene står for to tredeler av den nettbaserte veksten.

Studiestart 2020 ved Høyskolen Kristiania. Digital åpningsseremoni.
Studiestart 2020 ved Høyskolen Kristiania. Digital åpningsseremoni.
Publisert Oppdatert

Ti prosent av alle registrerte studenter går nå på et fleksibelt studietilbud, i stedet for et campusbasert studium. Det viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2021.

Fakta

Studenter på fleksible studietilbud

  • Fleksible studietilbud er studieprogrammer som er kategorisert som desentralisert eller nettbasert undervisning, i motsetning til undervisning ved institusjonen.
  • I programmer med desentralisert undervisning møter studentene fysisk opp til undervisning andre steder enn ved campus, mens nettbasert undervisning omfatter programmer som tilbys som ren nettundervisning eller i kombinasjon med fysiske samlinger.
  • Overlapp i definisjonen av disse to undervisningsformene gjør at det kan være ulik kategorisering av relativt like tilbud.

Kilde: Tilstandsrapporten og Kunnskapsdepartementet

Samtidig viser rapporten at samlet for perioden 2012 til 2021 er det en nedgang i antall studenter på desentraliserte tilbud på 33 prosent, 37 prosent for de statlige institusjonene, mens det er en økning på hele 207 prosent for nettbaserte tilbud totalt, veksten for de statlige institusjonene er 108 prosent.

Tilstandsrapporten er utarbeidet av HKdir på oppdrag fra departementet.

Totalt gir dette en vekst for fleksible utdanningstilbud på 13 prosent fra 2020. Til sammen utgjør de i overkant av 29.400 studentene på fleksible studietilbud 10,4 prosent av alle registrerte studenter, heter det i Tilstandsrapporten.

Les også:

Stor variasjon mellom institusjonene

Den generelle tendensen de siste ti årene er nedgang i antallet studenter på desentraliserte tilbud og økning i antall studenter på nettbaserte.

Selv om det totalt sett er nedgang er det enkelte institusjoner som kan vise til god vekst for sine desentrale tilbud.

NTNU, Universitetet i Agder og Norges Handelshøyskole (NHH) har tydelig vekst i studenttall på desentraliserte tilbud både siste år og for tiårsperioden samlet.

For nettbaserte tilbud har Nord universitet, NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) en klar nedgang både samlet for tiårsperioden og siste år. I tillegg har Universitetet i Agder og OsloMet klar nedgang for nettbaserte tilbud siste år.

— Vi ser at behovet for fleksible utdanninger øker. Flere ønsker å studere der de bor og kombinere utdanning med jobb og familie. Det er en nødvendig utvikling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Høyskolen Kristiania står for mye av veksten

Økningen i studenter på nettbaserte tilbud i 2021 er noe svakere enn i 2020, men fortsatt klart mer markant enn tidligere år, heter det i Tilstandsrapporten.

Sammenliknet med 2020, steg antall studenter på nettbaserte tilbud med 18 prosent. Tilsvarende vekst fra 2019–20 var på 29 prosent.

Den fortsatt sterke veksten i antall nettstudenter ved Høyskolen Kristiania utgjør om lag to tredjedeler av den samlede veksten i studenter på slike tilbud siste år.

I 2021 hadde denne institusjonen 32 prosent av alle studenter på nettbaserte tilbud med over 7000 studenter.

Antall studenter på nettbasert utdanning 2012 og 2021, endring i %

Institusjon 2012 2021 Endring fra 2012 til 2021
Høgskulen på Vestlandet6814271998,5
Universitetet i Bergen103718597,1
Høgskolen i østfold1551039570,3
Universitetet i Agder193978406,7
OsloMet5082075308,5
UiT Norges arktsike universitet7031865165,3
Høgskolen i Innlandet8061749117,0
Universitetet i Sørøst-Norge1196211276,6
Høgskulen i Volda1031134830,7
Universitetet i Stavanger1821936,0
Nord universitet903827-8,4
NTNU1262878-30,4
Universitetet i Oslo233144-38,2
Statlige inst.736515354108,5
Høyskolen Kristiania17310730900,0
NLA Høgskolen506122,0
Private inst.8575448775,3
Sum745022898207,4

Kilde: Tilstandsrapporten 2021, HKdir, Kunnskapsdepartementet, DBH

Målt i andel av institusjonens studentmasse er det Høgskolen i Volda, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet som er størst på fleksible studietilbud.

Økning for nettstudier

— Vi har nå et svært godt arbeidsmarked. Det gjør at vi må få flere ut i jobb, samtidig som de som allerede er i jobb må få tilbud om faglig påfyll. Derfor må vi nå ut til flere med fleksible utdanninger, sier Borten Moe, i pressemeldingen.

Antall studenter på desentral utdanning 2012 og 2021, endring i %

Institusjon 2012 2021 Endring fra 2012 til 2021
Norges handelshøyskole21246100,0
NTNU37172695,7
Universitetet i Agder28047670,0
Høgskolen i Innlandet17651420-19,5
UiT Norges arktiske universitet994640-35,6
Universitetet i Bergen2514-44,0
Høgskulen på Vestlandet618297-51,9
Nord universitet1436628-56,3
Universitetet i Oslo7929-63,3
Høgskolen i Molde680241-64,6
OsloMet875272-68,9
Høgskulen på Volda21359-72,3
Universitetet i Sørøst-Norge1155314-72,8
Høgskolen i Østfold12515-88,0
Norges idrettshøgskole230-100,0
Statlige inst.86415388-37,6
Steiinerskolen385031,6
MF vitenskaplig høyskole6027-55,0
NLA Høgskolen640-100,0
Private inst.162506212,3
Sum88035894-33,0

Kilde: Tilstandsrapporten 2021, HKdir, Kunnskapsdepartementet, DBH

Departementet trekker fram i sin pressemelding at tilstandsrapporten viser at det er stor etterspørsel etter fleksible studietilbud. I 2021 var det i overkant av 29.400 studenter på fleksible utdanninger, en økning på 13 prosent fra året før. Det er nettbaserte tilbud som står for veksten.

Økningen i nettstudier går også igjen i vårens søkertall. I år er det totalt 34 prosent flere førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier i Norge enn året før.

Resultat av langsiktig satsing

Jens Barland er prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Høyskolen Kristiania står for en stor del av veksten innen fleksible utdanninger innen høyere utdanning.

Barland poengterer at dette ikke er noen tilfeldighet.

— Dette er resultat av et langt og systematisk arbeid. Ja, vi kan trekke trådene tilbake til 1914 der vi ble startet opp som en brevskole. For Høyskolen Kristiania har det alltid vært viktig for oss å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, enten du ikke har anledning til å flytte dit utdanningen blir tilbudt, eller du må ta det på deltid, sier Barland til Khrono.

Han legger til at campusbasert utdanning har en stor plass i porteføljen til Høyskolen Kristiania, men det nettbaserte og fleksible og kanskje hybrid studietilbud står sentralt for høgskolen.

— Under pandemien var mange permitterte og arbeidsløsheten høyere, det ga større interesse for nettbaserte tilbud hos oss, men vi ser at trenden fortsetter også nå når pandemitiltakene er avviklet, sier Barland.

Han vektlegger også at mennesker i dag er vant til gode opplevelser på skjerm, og at dette stiller høye krav til det tilbudet institusjonene utvikler på nett.

— Læringsdesignet og kobling med noe samlingsbasert aktivitet i gode hybride løsninger blir viktig framover, understreker Barland.

Høgskolen i Innlandet marker seg

Det var ved årets opptak en 34,2 prosent økning i førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier. Denne økningen skyldes gode søkertall til nyopprettede nettbaserte studier. Det er i år opprettet 9 nye nettstudier, med totalt 535 studieplasser. Disse studiene har til sammen fått 3055 førstevalgssøkere, heter det i faktanotatet til Samordna opptak.

Totalt 475 av disse studieplassene, og 2956 av disse førstevalgssøkerne er tilknyttet 6 nye nettstudier ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Det nettbaserte studiet med flest førstevalgssøkere er «Organisasjon og ledelse, deltid», som har tiltrukket seg 1 382 førstevalgssøkere til 200 studieplasser. For allerede eksisterende nettstudier er det en nedgang i antall førstevalgssøkere på 20,7 prosent.

Tall fra samordna opptak fra april viser at trenden med vekst i nettbaserte utdanninger fortsetter også utover pandemien.

Antall førstevalgssøkere til nettstudier har økt med 222,5 prosent fra 2016 til 2022, mens antall førstevalgssøkere til nettbaserte studier med samlinger har økt med 103,2 prosent. I samme periode har søking til stedbaserte utdanninger sunket med 3,1 prosent.

Pandemi ga rekordmange studenter

Høsten 2021 var det rekordmange studenter i Norge. Totalt hadde Norge 305.000 studenter i høyere utdanning i 2021, når vi inkluderer politi, forsvar og private institusjoner uten finansiering fra Kunnskapsdepartementet.

Dette er 12.000 flere enn i 2020, en økning på fire prosent.

Økningen i studenttall kan blant annet forklares med at pandemien ga færre alternativer for unge; mindre mulighet til å jobbe, ta et friår eller ta utenlandsstudier. I tillegg var det fremdeles permitteringer i arbeidslivet.

Vårens søkertall til høyere utdanning viser totalt sett en nedgang på 12,4 prosent, og søkertallene er dermed tilbake på 2019-nivå.

— Vi har nylig fått søkertallene til høyere utdanning med oppstart til høsten, og søkertallene har gått tilbake til sånn det var før korona. Det er med på å underbygge at det skyhøye antallet studenter vi har sett de siste tre årene har vært et unntak. Det er bra at mange vil studere, men er også fint at det finnes alternativer for dem som ikke er motivert til det, sier Borten Moe.

Utrede midlertidighet og ekstern finansiering

Universiteter og statlige høyskoler har fortsatt et betydelig innslag av midlertidige stillinger. Etter noen år med nedgang i midlertidighet i undervisnings- og forskerstillinger går tallene marginalt opp i 2021, fra 12,6 til 12,7 prosent. Det er imidlertid tydeligere forskjeller mellom institusjonene, både i prosentandel midlertidighet og utvikling siste år.

— Her har institusjonene en jobb å gjøre. Jeg har lagt vekt på at midlertidigheten i sektoren må ned, og jeg forventer at de leverer. Samtidig skal vi i Kunnskapsdepartementet se på hva vi kan gjøre for å bidra til dette, blant annet ved å vurdere bestemmelsene for midlertidige ansettelser i arbeidet med ny universitet- og høyskolelov, sier Borten Moe.

I den forbindelse har departementet også nylig satt ut et analyseoppdrag som skal gi mer kunnskap om sammenhengen mellom midlertidighet og ekstern forskningsfinansiering.

Powered by Labrador CMS