Studentene burde så klart få en begrunnelse for karakterene, helst uten at de må be om den

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er bra at det foregår en livlig diskusjon om eksamen i høyere utdanning. Vi begynte dog i feil ende ved å kritisere hvor enkelt det er for studenter å be om begrunnelse for eksamenskarakteren og den tilhørende ressursbruken for å skrive begrunnelsene dersom de skulle ønske å få begrunnelse. Studentene burde så klart få en begrunnelse for karakterene, helst uten at de må be om dem.

Begrunnelser tvinger sensor til å sette ord på karakteren, slik at den sier noe mer enn en bokstav kan si, og studenten kan på sin side få anledning til å forstå hvordan sensor har tenkt, hva som ble gjort tilfredsstillende og hva som kunne vært gjort bedre (slik at hen eventuelt bruker den lærdommen i en lignende kontekst senere).

I et kommentarfelt hos Khrono kan vi lese følgende fra en førsteamanuensis: «[…] jeg har med selvsyn observert at sensorer vipper en kandidat til E for å slippe det sannsynlige mer-arbeidet som vil følge hvis det gis en F». Dette er nok noe mange av oss har hørt om. Slike uheldige vurderingspraksiser kan finne sted fordi vi kan slippe å begrunne bokstaven vi gir med dagens vurderingssystem.

Noen vil kanskje sette begrunnelse opp mot tilbakemelding som foregår i løpet av semesteret. Men man kan spørre hvorfor ikke studentene skal få tilbakemelding på arbeidet som gjøres på slutten av semesteret, tatt i betraktning at man aldri er ferdig utlært? Og hvorfor skal ikke en bokstavkarakter begrunnes slik at den blir forståelig?

I skoleverket kom debatten om eksamen for alvor i gang i mars 2020 etter nedstengning som følge av pandemien. Tida er overmoden for å ta den debatten også i høyere utdanning. Er det en grunn til å fastholde ved situasjonen hvor studenter kan få bokstaven D som tilsvarer «brukbar» - «en akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler; kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet» eller bokstaven C som tilsvarer «god» - «en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder; kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene»?

Jeg trodde nesten ikke på karakterbeskrivelsene første gangen jeg så dem. Hva i alle dager er «akseptabel», «noen vesentlige mangler», «viss grad av vurderingsevne og selvstendighet», «jevnt god», «fleste områder», «viktigste områdene»? Makan til vage beskrivelser skal en egentlig se lenge etter!

For at disse bokstavene faktisk skal gi mening for studenten, bør det følge med en begrunnelse som er spesifikk for den enkelte students besvarelse. De generelle og vage beskrivelsene må brytes ned og konkretiseres med eksempler fra studentens besvarelse. Da – og bare da – kan man si at vurderinga har en mening for studenten.

Det å begrunne kan og bør gå hånd i hånd med sertifiserings- eller målefunksjonen en karakter har, for eksempel når den skal brukes som opptak til et ph.d.-program eller som konkurranse for inntak til et profesjonsstudium.

Når det gjelder ressursbruk kan man spørre hvordan det egentlig er mulig å sette en karakter uten å ha en begrunnelse for karakteren? Det bør være en naturlig del av vurderingsressursen på et emne at man også begrunner karakteren man setter. Like naturlig som tida som går til å lese en besvarelse.

Jeg skulle helst sett at vi fikk mer tid til det meste, jeg. Både undervisning, forskning, vurdering, veiledning, formidling, faglig oppdatering mm. Forskerforbundets undersøkelser viser stadig at UH-ansatte jobber langt mer enn normal arbeidsuke. Men uansett diskusjon om tid, så vil jeg hevde at enhver karakter burde inneholde begrunnelse for den, og at diskusjonen om eksamens form, funksjon og hensikt er viktig å ta. Jeg er ikke i tvil om at vi holder på med ganske mye som vi burde endre nettopp når det gjelder form, funksjon og hensikt.

Diskusjonene i skoleverket har en tendens til å dukke opp i høyere utdanning god tid etter at de starter i skoleverket. Mens de i skoleverket nå diskuterer om eksamen egentlig trengs, all den tid det gikk greit å avlyse i 2020, så starter altså vi med å spørre om vi har tid til å begrunne eksamenskarakterer.

Jeg ville ikke tatt utgangspunkt i tidsbruk. For et slikt fokus er dømt til å ende med svaret om å kutte ut noe. Hvis en først må kutte ut noe, ville jeg kutta i antall vurderingssituasjoner eller kombinert løpende vurderinger bedre sammen med eksamen eller sluttkarakteren(e) slik at de er ferdig begrunna når de gis (siden de reflekterer prestasjoner underveis hvor studenten har fått tilbakemeldinger), for eksempel i form av mappevurdering.

Ergo ville jeg sagt: slutt med en knapp hvor studenten kan trykke og be om begrunnelse, men lag et system hvor det følger med noen linjer og opptil ett avsnitt med begrunnelse sammen med karakterer i StudentWeb. Ingen vurderinger uten begrunnelser!