Debatt ● sofie c. bergstrøm, amalie lunde, stine johannessen
Studentboligdrømmen
En ny regjering må stole på samskipnadenes integritet og åpne for tilskudd til oppgradering av studentboliger. Dette er den eneste mulige løsningen på studentboligkrisen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En trygg og sikker boligsituasjon er essensiell for en god studiehverdag og trivsel på studiestedet. Likevel står hvert semester titusenvis av studenter over hele landet uten tilgang på studentbolig og må ta til takke med å finne noe selv på et usikkert, overpriset og mangelfullt privat marked. Begge de nye regjeringspartiene har programfestet et ønske om å øke dekningsgraden og bedre studenters kjøpekraft, men for å gjøre dette mulig må tilskuddsordningen for studentboliger endres.
Som en respons på studentboligmangelen mottar studentsamskipnadene tilskudd til bygging av flere studentboliger. Antall boliger staten gir tilskudd til har økt under den borgerlige regjeringen, og denne statsstøtten gjør det mulig for samskipnaden å bygge boliger og å ivareta studentes behov. Den har imidlertidig en helt sentral mangel: den tilrettelegger ikke for oppgradering av eldre boliger som ikke holder dagens standard.
Dagens tilskuddsordning motarbeider satsingen på økt dekningsgrad. For å øke dekningsgraden må antallet nye studentboliger som bygges være høyere enn det antallet som utfases. Per dags dato er dette en utfordrende situasjon for samskipnadene. Samskipnadene må selv vurdere hva som skal gjøres med eldre og utdaterte bygg; utfasing eller oppgradering. Ettersom oppgradering av slitte bygg er kostnadskrevende, er det utfordrende å finansiere dette uten økonomisk støtte. Som et resultat blir boliger med stort potensial ofte revet eller solgt.
Dagens tilskuddsordning går dermed direkte utover studentene. For å finansiere oppgradering av bygg må studentenes leiepris gå opp. En endring av tilskuddsordningen vil gi samskipnaden lavere økonomisk byrde, noe som direkte påvirker studentenes kjøpekraft. Et av hovedformålene med studentboliger er å ha markedsregulerende effekt på det private marked, og dermed presse prisene på studentrettede boliger ned. For at dette skal være mulig må samskipnadseide studentboliger holde lik eller bedre standard som boligene på det private markedet.
Vi ønsker støtte til oppgraderinger - ikke vedlikehold. Vedlikehold er et selvsagt ansvar vi tar som huseiere og vi setter årlig av mange millioner til å male, skifte ødelagte vegger, skifte gulv med mer. Det er gjennom godt vedlikehold og god byggforvaltning vi fortsatt kan bruke boliger som ble bygd på 70-tallet. Likevel kommer det et tidspunkt hvor den tekniske levealderen på byggene er utdatert, og det er til disse situasjonene statsstøtte er nødvendig.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitt mål om 3000 nye studentboliger hvert år er berømmelig, men helt umulig med utelukkende nybygg. Studentsamskipnadene er ikke en privat aktør som tar ut overskudd, men en ideell organisasjon som er studentledet, studentrettet og studentfokusert. Vi ber derfor en ny regjering om å gi oss muligheten, og tilliten, til å søke om statsstøtte til oppgradering av studentboliger. I samskipnadene jobbes det iherdig og kostnadseffektivt for å skape mest mulig studentvelferd for minst mulig penger. En endring i tilskuddsordningen vil gi flere studenter tilgang på trygge og rimelige studentboliger av god kvalitet.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024