Noen var bekymret for sex, drugs og rock'n'roll da studenter skulle flytte inn på eldrehjemmet. I dag er tonen en annen. Norske politikere ser mot Deventer.

Det er god stemning

Studentliv

Full rulle på gamle­hjemmet: Her bor studentene med seksti år eldre naboer

Publisert Oppdatert

Deventer (Khrono): — Oh no!

Rens Keppels klasker hånda i panna mens han ler.

— Det er ingenting å se her.

Den 25 år gamle studenten viser vei forbi oppvask og tomme ølflasker.

— Tidligere delte jeg leilighet med en venn, like ved her, men etter et års tid så jeg etter et sted for meg selv. Her har du din egen leilighet, du deler ikke bad eller kjøkken med noen, du har bare ditt eget rot.

Han slår ut med armene og viser vei ut i gangen, der Peter Kolb (24) slenger seg ned i en forlatt rullestol. Keppels tar tak og dundrer avgårde med rullestolen, mens latteren runger gjennom gangen.

Det er bokstavelig talt full rulle på eldrehjemmet Humanitas i Deventer, noen mil øst for Amsterdam, når Khrono besøker stedet.

Budsjettkutt og studentboligmangel

I snart ti år har det nederlandske eldrehjemmet herjet med vante forestillinger om hva både eldrehjem og studenthjem er og kan være. Det hele startet tilbake i 2012, i en tid da eldreomsorgen var preget av budsjettkutt og ledelsen ved hjemmet i Deventer så etter muligheter for å gjøre hverdagen bedre for de eldre.

Peter Kolb og Rens Keppels møtes gjerne hjemme hos nabo Rein Kers.
Peter Kolb og Rens Keppels møtes gjerne hjemme hos nabo Rein Kers.

— Hjem for eldre har en tendens til å være kjedelig, et sted ingen vil være, så vi tenkte på hvordan vi kunne bringe litt liv inn i huset, sier omsorgsleder Annemiek Rijsdijk til Khrono.

Da universitetet i tillegg kunne fortelle om studenter som slet med å finne seg bolig, bestemte de seg for å invitere studenter til å bo sammen med de eldre, på rom som sto tomme. Snart ti år senere har seks studenter en hverdag preget av naboer som ofte er seksti år eldre enn dem selv.

— Vi startet med en, så ble det to, og nå har vi seks. De kommer og går, det er en naturlig flyt, noen flytter ut når de er ferdige med å studere, andre får seg kanskje en kjæreste de flytter sammen med, nye kommer inn, sier Rijsdijk.

To av de seks studentene er Keppels og Kolb, som ønsker Khrono velkommen og viser rundt på hjemmet.

Var bekymret for sex, drugs og rock'n'roll

Mens medstudenter betaler flere tusen i måneden for en hybel eller rom i et studentkollektiv, betaler de ikke en eneste cent i husleie for å bo på eldrehjemmet. Betalingen består av 30 timer med frivillig arbeid hver måned.

— Jeg ser det ikke som arbeid, det handler bare om å henge med de eldre, se fotball, lage en toast, sier Kolb.

Den eneste faste oppgaven er å forberede og og servere et brødmåltid en kveld i uka. Resten av tiden består av å være sosial. De teller ikke timer, sier Rijsdijk, men de gir beskjed om en student lukker seg inn på rommet og de ikke ser vedkommende på lang tid. Det handler ifølge henne om å være «en god nabo», det krever en viss deltakelse.

— Da de første studentene kom var tanken at vi skulle ha et fint nabolag, i et vanlig nabolag har du ikke bare eldre, du har unge med barn, studenter. Noen var bekymret for at det skulle bli sex, drugs og rock'n'roll, at det skulle bli en plage for de eldre.

Stemningen endret seg da studentene flyttet inn, om vi skal tro Rijsdijk. Studentene skal ha blitt godt mottatt av mange eldre beboere, som liker å se unge henge rundt dem, bli forelsket og ta historier med seg utenfra, inn i en stille eldrehjemshverdag.

Peter Kolb viser rundt i sin egen leilighet i eldrehjemmet.
Peter Kolb viser rundt i sin egen leilighet i eldrehjemmet.

Studentene er ikke bare billig arbeidskraft i en underfinansiert omsorgssektor? Nei, insisterer Rijsdijk. Det er klare grenser for hva de kan gjøre, sier hun og forteller at de fra starten av har hatt en regel om at de ikke skal ta inn sykepleierstudenter. Med sykepleierstudent Peter Kolb har de likevel gjort et unntak.

— De skal ikke overta jobben til sykepleierne, de er her for å være god naboer, sier hun.

Norske politikere ser mot Deventer

Studentene ved eldrehjemmet i Deventer har vakt oppsikt langt utenfor nederlandske grenser. De siste årene er det kommet delegasjoner av politikere og byråkrater fra ulike land.

For noen år siden, våren 2017, kom det også reisende en stor delegasjon fra Oslo. Aftenposten kunne fortelle om politikere som kom oppglødde tilbake.

— Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted. Kan vi ikke heller bruke hverandre som ressurser, sa helse- og sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen SV) til avisa og pekte på erfaringene fra Deventer.

I vår sendte også forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ut en melding om at de vil ha forsøk med studenboliger i tilknytning til sykehjem.

— Tanken er at studentene jobber noen timer i måneden med å arrangere sosiale aktiviteter for og med de eldre, mot lønn eller billigere husleie. Målet er at det skal skape et bedre bomiljø og gi samspill på tvers av generasjoner, skriver Asheim.

Kommuner som ville delta i forsøket ble bedt om å søke om tilskudd. Det uttalte målet er å finne minst ett sentralt beliggende prosjekt og minst ett i distriktene. Fristen for å søke går ut 1. september.

Vennskap og livserfaring

Rens Keppels og Peter Kolb skuer ut over Deventer, fra taket på Humanitas.
Rens Keppels og Peter Kolb skuer ut over Deventer, fra taket på Humanitas.

I de timene Khrono besøker Deventer får vi høre historier om eldre som følger med på de unges forelskelser, oppturer og nedturer, som en levende såpeopera. Vi får historier om eldre som alltid passer på å ha kalde øl i kjøleskapet i tilfelle studenter stikker innom for å se fotball.

Det fortelles om vennskap på tvers av generasjoner, om drikkeleker og en fest som kanskje gikk litt over styr.

Selv om stedet utvilsomt skiller seg fra studenthjem flest, er det ifølge Keppels og Kolb fullt mulig å ha et normalt studentliv. De kan invitere folk hjem på fest, noen ganger inviteres også eldre naboer med på festen, i et større rom i en tom fløy kan de har større fester uten å plage naboene. For selv om de kommer og går som de vil, er det med et krav om de ikke skal forstyrre andre beboere.

Samling hos «ordfører» Annie Middelburg.
Samling hos «ordfører» Annie Middelburg.

De to studentene som følger Khrono rundt beskriver det selv som en vinn-vinn-situasjon der de selv ikke bare nyter godt av gratis bolig, men også av vennskap med eldre naboer.

— Du lærer deg å roe ned, de ber deg slappe av. Det kan være stressende å være student, for eksempel om du leser til eksamen, da er det fint å ha noen som ber deg roe ned. De har jo også en annen livserfaring, noen er seksti år eldre og kan gi råd om flere ting. Så det virker begge veier dette, sier Keppels.

Ferdignudler, mango og dønerkebab

Reine Pontstein er fornøyd med å ha studentene som nabo.
Reine Pontstein er fornøyd med å ha studentene som nabo.

De ikke har like god kontakt med alle, noen blir du bedre venn med andre, forteller studentene. Som for eksempel Reine Pontstein (82), som sitter i skyggen utenfor hjemmet og ler så hun holder på å falle av benken når Keppels presenterer henne som både vakker og morsom.

— Det er romantikk i lufta, sier Keppels når Pontstein drar hånda gjennom Kolbs hårsåte.

Pontstein hinter om at hun snart trenger en ny ladning med ferdignudler, to av de fire pakkene Keppels kjøpte med til henne fra butikken dagen før, er allerede borte. Så forteller hun om da studenten serverte henne mango første gang, etterfulgt av en lovtale til mangoen.

Ingenting å se her.
Ingenting å se her.

Vi går fra snakk om nudler i solskyggen til snakk om dønerkebab inne hos Rein Kers, som sitter i rullestol og derfor har et av de større rommene på hjemmet. De møtes gjerne en gjeng inne hos Kers, for en kebab eller en øl.

— Det er fint å ha studentene rundt, du kan snakke om andre ting med dem enn du kan med de eldre, sier han og viser rundt i rommet, der det også henger et bildet av moren, som bodde her tidligere.

— Vi er blitt veldig gode venner, sier Keppels.

Ordføreren har ordet

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Studentene kommer og går, Keppels har vært på huset i to år, Kolb kom høsten for ett år siden. Kolb kom med andre ord på et tidspunkt preget av en pandemi som gjorde at hjemmet var stengt for familie. Selv om pandemien la en demper på samværet, gjorde studentene at beboeren hadde noe sosial kontakt med verden utenfor, sier Rijsdijk. Studentene selv sier det gjorde at de aldri var ensomme.

Venner og naboer, Rens Keppels og Rein Kers.
Venner og naboer, Rens Keppels og Rein Kers.

— Du har 160 beboere rundt deg, er du ensom kan du bare banke på en dør, sier Keppels.

Nå er to studenter på vei ut, to nye er på vei inn.

Det er studentene selv som jobber med å finne nye studenter. Før høstsemesteret har de lest brev fra et tjuetalls som ønsket å flytte inn, sju av dem ble kalt inn til intervju.

De prøver å holde det uformelt, sier studentene, det handler om å bygge et godt kollektiv av studenter.

Nye studenter må godkjennes av ledelsen, og av Annie Middelburg (90), som sitter ved vinduet i et av oppholdsrommene Keppels og Kolb svinger forbi.

Keppels presenterer henne som en kjendis, som stedets ordfører.

Annie Middelburg har bodd ved hjemmet i elleve år.
Annie Middelburg har bodd ved hjemmet i elleve år.

Middelburg ler.

Nittiåringen har bodd på hjemmet i elleve år, hun kom med andre ord før de første studentene. Mens andre var lunkne var hun positiv til at de skulle åpne dørene for yngre blod.

De eldre er stolte av studentene, forteller Annemiek Rijsdijk.
De eldre er stolte av studentene, forteller Annemiek Rijsdijk.

— Alt, svarer hun når vi spør om hva hun liker med å ha dem der.

— Folk som bor her trenger det, enten er snakk om innkjøp eller selskap.

20 bestemødre og bestefedre

Om vi skal tro Annemiek Rijsdijk er de eldre stolte av studentene.

— De omtaler dem som «våre studenter», nesten som de er barnebarn, sier hun.

— Det føles som om jeg har 20 bestemødre og bestefedre, bryter Kolb inn.

— Kan det bli litt mye?

— Ja, noen ganger, men det er moro.

Powered by Labrador CMS