ANSA-president Hanna Flood, mener studentsvarene om utveksling avslører at iutdanninginstitusjonene gir for dårlig informasjon til studentene sine. Foto: Runhild Heggem

To av tre norske studenter har ingen planer om utveksling

Utveksling. Personlige og økonomiske bekymringer er de vanligste grunnene til at norske studenter dropper å planlegge utveksling. — Informasjonen fra institusjonene er altfor dårlig, sier ANSA-leder.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens 21,4 prosent av norske studenter oppgir at de har planer om et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studium, har 65,7 prosent ingen planer om utveksling. 12,9 prosent oppgir å ha utvekslet allerede.

Det viser tall fra den store europeiske studentundersøkelsen Eurostudent, som ble lagt fram tidligere i år. Torsdag presenterte Statistisk sentralbyrå hovedfunn fra undersøkelsen, inkludert en paneldebatt om studenters økonomiske situasjon.

Økonomien største hindring

Det er to faktorer som skiller seg ut når studentene uten noen planer om utveksling oppgir hva de opplever som de største hindringene: 56 prosent svarer at økt økonomisk belastning er en stor eller svært stor hindring. 55 prosent svarer det samme om å være borte fra partner, barn eller venner.

45 prosent peker også på «tap av mulighet til å ta betalt arbeid» som en hindring.

25 prosent svarer at manglende motivasjon er en hindring, 19 prosent at utenlandsopphold ikke passer inn i studieprogrammet, 18 prosent at de ser liten nytte av studiene i den norske utdanningen.

Dette vitner om at informasjon-en som gis ved institusjon-ene er altfor dårlig, og at studentene ikke er klar over de mulighetene som faktisk finnes.

Hanna Flood

Færrest studierelaterte hindringer i Stavanger

Tallene viser at studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) i minst grad peker på dårlig informasjon eller at utveksling passer dårlig inn i studieprogrammet.

Ved UiS svarer 10 prosent at manglende informasjon er en hindring, ved UiA 11,5 prosent. I gjennomsnitt svarer 15 prosent av studentene uten utvekslingsplaner at informasjonen fra studiestedet er så mangelfull at det blir en hindring, og ved Universitetet i Tromsø svarer 22 prosent nettopp dette.

Agder- og Stavanger-universitetene skiller seg også ut når det gjelder om utveksling passer inn i studieprogrammene: Her svarer 14,4 prosent ved disse universitetene at dårlig tilpasning er en hindring, mot et snitt på 19,2 prosent.

Ved Høgskolen i Lillehammer opplever 27,5 prosent av studentene dette som en stor eller svært stor hindring.

ANSA-leder: Altfor dårlig informasjon

Hanna Flood er president for organisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

Hun mener den økonomiske bekymringen i studentsvarene avslører at de mottar for dårlig informasjon fra studiestedene sine.

— Over halvparten av studentene rapporterer at økt økonomisk belastning er en sterk faktor mot å dra på utveksling. Dette vitner om at informasjonen som gis ved institusjonene er altfor dårlig, og at studentene ikke er klar over de mulighetene som faktisk finnes. Det finnes like rimelige alternativer i utlandet, melder Flood til Khrono.

Vanskelig å jobbe utenlands

ANSA-lederen forstår at mange bekymrer seg for tapte muligheter til betalt arbeid:

— Dersom du jobber betalt i utlandet, kan du risikere å bli utmeldt av den norske folketrygden, noe som igjen vil gjøre at du mister både studiestøtten og forsikringsmuligheter. Dette skaper en situasjon der mange ikke føler de har de økonomiske mulighetene til å studere i utlandet, mens andre faktisk risikerer å jobbe «ulovlig» uten å rapportere hjem, rett og slett for å få hjulene til å gå rundt, skriver Flood.

Flood er også kritisk til tallene om manglende informasjon og at utveksling passer dårlig inn i studiet:

— Det er totalt svikt fra institusjonenes side, både mot Kunnskapsdepartementets ambisjoner, og mot institusjonene selv. Mange av institusjonene har svært ambisiøse strategier og reklamerer selv med at internasjonalisering er en kjerneverdi i deres virke. Da kan man ikke være fornøyd med at en betydelig andel av studentene ikke mottar god nok informasjon, og faktisk ikke opplever mulighet til å dra på utveksling.

Mål om at halvparten utveksler

I kvalitetsmeldingen om høyere utdanning fra 2016,viste Kunnskapsdepartementet til at Norge gjennom Bologna-prosessen har forpliktet seg til et mål om at 20 prosent av norske studenter skal ha studieopphold i utlandet.

I meldingen står det også å lese at det på lengre sikt er et mål at halvparten av norske studenter skal ha et utenlandsopphold bak seg når de fullfører.

I 2015 hadde 15 prosent av alle som fullførte en bachelor- eller mastergrad i Norge vært på utvekslingsopphold, legger meldingen til grunn.

Fakta

Eurostudent: Den europeiske student-undersøkelsen

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år.

Forrige rapport kom i 2015, og baserte seg på tall fra 2013.

I årets rapport, den sjette i rekken, er tallgrunnlaget innhentet i 2016.

Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag.

Det er 28 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent VI ble gjennomført blant et representativt utvalg på 24.000 norske studenter. I utvalget besvarte 36,7 prosent spørsmålene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen.

Kilde: SSB/Eurostudent

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS