Realistlista stiller til valg i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Foto: Studentparlamentet
Realistlista stiller til valg i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Foto: Studentparlamentet

Universitetet i Oslo gjør utveksling vanskelig

Utveksling. Det er ikke greit at studenter iblant må bruke tid tilsvarende inntil ti studiepoeng på å navigere UiOs byråkratiske system og vertsuniversitetets emneportefølje, skriver Realistlista ved Universitetet i Oslo.

Publisert

Vårsemesteret går mot slutten, og mange studenter har bare et par eksamener igjen før de pakker kofferten og reiser til landet de skal bo og studere i det neste semesteret. Utenlandsopphold kan være en berikende opplevelse både personlig og kulturelt, og det gir mulighet for faglig fordypning og nye impulser man ikke har mulighet til å få ved hjeminstitusjonen. Men det er flere faktorer som gjør utveksling vanskeligere enn det behøver å være.

Å planlegge et utvekslingsopphold kan være en krevende prosess, særlig siden alle mulige reisemål har forskjellige tilbud. Finnes det studentboliger til utvekslingsstudenter? Har UiOs internasjonale kontorer kunnskap om leiemarkedene? Hvilke emner er det lurt å velge? Hvordan er studentlivet i destinasjonslandet? Det er mange detaljer som skal på plass før man pakker koffertene og drar.

Det er uholdbart at et utvekslings-opphold skal forsinke studenten i studieløpet
Kari Anne Andersen og Anja Maria Aardal
Realistlista, Universitetet i Oslo

Studiene er selve kjernen i utvekslingen. Derfor er det ekstra ille at treg saksbehandling ved UiO gjør det vanskelig å få et godt faglig utbytte. Flere studenter får ingen eller tregt svar på søknaden om forhåndsgodkjenning. Det kan medføre at relevante emner fylles opp før studenten får søkt, eller i verste tilfelle at studenten ikke får studiepoeng under utvekslingen.

Innen enkelte fagfelt kan det være vanskelig å finne emner som passer inn i studieløpet på egenhånd. Når kravene til forkunnskaper skal være oppfylt samtidig som emnet man tar ikke skal overlappe med emner man har tatt hjemme, blir kabalen ekstra vanskelig å legge. Forkunnskapskravene er av og til ufravikelige, særlig når helse-, miljø- og sikkerhetshensyn veier inn.

Dette gjelder for eksempel for laboratoriefag. Når emnekabalen ikke går opp med emner fra eget fagfelt, velger mange å ta emner fra andre fagområder. Tverrfaglighet er et gode, men man må ha mulighet til å fordype seg i eget fagfelt om man ønsker det. Problemet forverres når studiekonsulenter og utdanningsledere ikke kjenner egne utvekslingsavtaler godt nok og ikke kan komme med råd om emner som vil gi faglig utbytte – og studiepoeng.

Men problemene slutter ikke der. Hjemkomsten byr på nye søknader og lang saksbehandlingstid. For å få endelig godkjenning av utveksling, krever UiO original karakterutskrift på papir. Vertsuniversitetene bruker ofte lang tid på å utstede disse, slik at det tar lang tid å få godkjent utvekslingen sin. Dette kan være en utfordring hvis man er på utveksling i siste semester av bachelorgraden og har tenkt til å begynne på mastergrad semesteret etter. Treg behandling av endelig godkjenning kan få alvorlige konsekvenser for studenten. Særlig to utfall er uheldige: forsinkelse i studieløp, og tap av rett til støtte fra Lånekassen.

UiO har med andre ord en stor jobb å gjøre for at utveksling skal bli enklere for studentene. Det er uholdbart at et utvekslingsopphold skal forsinke studenten i studieløpet. Det er heller ikke greit at studenter iblant må bruke tid tilsvarende inntil ti studiepoeng på å navigere UiOs byråkratiske system og vertsuniversitetets emneportefølje, med lite eller ingen støtte fra UiOs studieveiledere. Det er på høy tid at UiO innfører tiltak for å gjøre utveksling enklere.

Realistlista har et par forslag til hva som kan gjøres:

  • UiO må i mye større grad enn i dag kunne gi studenter informasjon om emnetilbud, bomuligheter og studentkultur ved vertsuniversiteter. Studiekonsulenter må ha kompetanse om lokale utvekslingsavtaler.
  • Godkjenningssakene må håndteres digitalt. Det må innebære at all dokumentasjon tilhørende saken er tilgjengelig digitalt. På den måten kan flere institutter behandle godkjenningen av emnene innenfor sitt fagområde parallelt, og man slipper å bruke tid på å flytte en mappe med papirer frem og tilbake mellom ulike instanser.
  • Forhåndsgodkjenning av emner må medføre at endelig godkjenning av emner tatt i utlandet kun er en rask prosess der det sjekkes at studenten har bestått disse emnene. Et digitalt system vil gjøre også dette enklere og raskere.
  • Det må bevilges flere ressurser til behandling av utvekslings- og godkjenningssaker slik at saksbehandlingstiden går ned.
  • For instituttavtaler må det finnes ferdig sammensatte “emnepakker” man kan ta som garantert godkjennes som en del av graden.
  • Studenter som har vært på utveksling må få mulighet til å evaluere prosessen, både rett etter at de kommer hjem og et halvt år senere. Slik får UiO kontinuerlig tilbakemeldinger på hvordan de kan forbedre utvekslingen.​