Det er ikke færre som vil bli forskere

På Arendalsuka i august var tittelen på debatten som Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere arrangerte «Forskere på avveie».

De presenterte tall som viste at andelen masterstudenter som kan tenke seg en forskerkarriere har falt betydelig. I 2017 var det kun 38 prosent av dem som finner forskeryrket attraktivt, sammenlignet med 46 prosent i 2014, gikk det fram av Karrierebarometeret 2017,  som er en årlig omdømmeundersøkelse som viser hvilke arbeidsgivere og sektorer norske studenter finner mest attraktive.

Les også: Færre vil bli forskere

Samtidig viste en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere at kun halvparten av yngre forskere anbefaler studenter å ta fatt på en forskerkarriere.

NIFU-rapporten «Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger» fra 2017 viser dessuten at også doktorgradskandidatenes karriereplaner ser ut til å være i endring. Blant annet har andelen som sier at de ønsker seg til universitets- og høgskolesektoren gått ned fra 51 prosent i 2009 til 40 prosent i dag.

Ikke på avveie

Nå viser et nytt arbeidsnotat fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) at interessen for å bli forsker likevel ikke er for nedadgående. NIFU har gått gjennom resultatene fra instituttets kandidatundersøkelser fra 2013 og 2015, og funnet at det generelt ikke ble noen mindre interesse for en karriere som forsker blant nyutdannede masterkandidater.

I følge notatet, som NIFU har laget på oppdrag fra Forskerforbundet, har andelen som enten jobbet eller mente det var veldig sannsynlig at de kom til å jobbe med forskning i løpet av de neste årene holdt seg uendret på 17 prosent.

Andelen gjelder summen av dem som allerede et halvt år etter eksamen hadde begynt i en forsker-, stipendiat- eller forskningsassistentstilling, eller som mente det var veldig sannsynlig at de kom til å arbeide som forsker i løpet av de nærmeste fem årene.

Ikke helt beroliget

Leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, sier at det er gledelig at det nå ser ut til at tallene over masterstudenter som ser for seg en forskerkarriere har stabilisert seg.

— Denne nye analysen nyanserer bildet vi har hatt av at færre masterstudenter ønsker å bli forskere. Det er bra, men det er fremdeles grunn til å ta dette på alvor og å se det over lengre tid. Jeg skulle gjerne sett en større undersøkelse på dette, over flere år, sier han.

— Er du fortsatt bekymret over «forskere på avveie», som var tittelen på debatten dere arrangerte under Arendalsuka?

— Det er fortsatt et problem at for få er interessert i en forskerkarriere. Det er en kamp om talentene, og akademia må være våken så de ikke taper den kampen, sier han, og peker på problemet med høy midlertidighet blant forskere og at forskere i statlig sektor har sakket akterut i lønn.

På Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar tirsdag var temaet nettopp «Kampen om talentene» og utfordringen med å rekruttere forskere.

— Lederne i akademia ga tegn der til at de er opptatt av å få ned midlertidigheten, og det er jo et positivt signal, sier han.

Naturvitere mest interessert

Notatet viser at interessen for å bli forsker er størst blant naturvitere, der 32 prosent svarte at de sannsynligvis kom til å jobbe med forskning, noe som var ganske stabilt fra 2013 til 2015.

For mastere i teknologiske fag (sivilingeniører) var det en tendens til økt interesse for forskning, fra 10,5 prosent i 2013 til 16 prosent i 2015. Det var en generell tendens til økt interesse for forskning i alle faggrupper innen teknologiske fag, men økningen var størst blant sivilingeniører utdannet i fysiske og kjemiske fag.

Samtidig viste undersøkelsen en viss nedgang for helse- og sosialfag. I disse fagene var det 28 prosent som sa at de kunne tenke seg en forskerkarriere i 2013, men dette hadde falt til 24 prosent i 2015. Det var imidlertid stor variasjon mellom forskjellige undergrupper innen helse- og sosialfagene.

Minst interesse for å jobbe med forskning var det blant masterkandidater innen økonomisk-administrative og juridiske fag.

I perioden 2013 til 2015 økte antallet mastergradskandidater med hele 14 prosent, viser arbeidsnotatet. Når andelen med interesse for forskning har holdt seg på samme nivå, betyr det dermed at antallet nyutdannede med interesse for forskning faktisk har økt, heter det.

Hadde ventet nedgang

NIFU skriver i sin konklusjon at det var all grunn til å vente en nedgang i andelen nyutdannede masterkandidater som arbeidet med forskning eller som regnet det som sannsynlig at de kom til å gjøre det. Det har sammenheng blant annet med usikre arbeidsvilkår og karrieremuligheter, bedre lønn i privat sektor, og mye midlertidighet blant forskere, særlig i starten av karrieren.

«Men disse forventningene har ikke slått til. Med forbehold om at vi ennå ikke har fått tall for 2017, har vi ikke funnet nedgang i forskningsinteressen blant nyutdannede. Totalt får vi nøyaktig samme andel i 2015-undersøkelsen som i 2013», skriver NIFU, som kommer med en mulig forklaring på at interessen holder seg:

NIFU mener at den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen for en del grupper nyutdannede i 2015, sammenlignet med 2013, kan ha ført til at flere satser på forskning. Det gjelder spesielt sivilingeniører, som hadde størst økning i arbeidsledigheten fra 2013 til 2015. Det er i denne gruppen interessen for forskning øker, mens det går ned i helse- og sosialfag.

Kan være tilfeldigheter

NIFU-forskerne sier at de ikke har noen god forklaring på hvorfor interessen for forskning har falt i en del helse- og sosialfag, men peker på at karriereutsiktene innen forskning har framstått som mer usikre enn tidligere. De viser også til at det var et økt antall kandidater på dette feltet, men sier videre at nedgangen kan være tilfeldig.

«Generelt tilsier våre resultater at vi kan forvente visse svingninger i interessen for forskning innenfor enkelte fagfelt, og at vi bør se utviklingen over flere år for å kunne trekke sikrere konklusjoner», heter det i arbeidsnotatet.

Et annet funn som NIFU har gjort er at utdanningene i noe mindre grad motiverte for forskning i 2015 enn i 2013, ifølge Kandidatundersøkelsene.

NIFU drøfter hva som kan være årsaken til dette, og peker på flere mulige grunner: At forskeryrket er blitt «snakket ned» i media, eventuelt at det har å gjøre med den spesielt store økningen i masterkandidater i perioden, men ifølge NIFU er det ikke noe som tyder på dårligere undervisningskvalitet i 2015 enn i 2013. Dermed finnes det ikke noe klart svar på hvorfor masterkandidatene svarer at utdanningene i noe mindre grad motiverer dem for forskning.