Student tapte fuske­rettssak. Nesten 30 setninger var identiske

En student ble utestengt fra Høgskolen i Molde i ett år for eksamensfusk. Hun tok saken til retten.

Ifølge høgskolens vedtak, som ble stadfestet av Felles klagenemnd august 2022, hadde studenten samarbeidet ulovlig med en medstudent på en hjemmeeksamen. 

Studenten var uenig i at de hadde samarbeidet, og mente også at vedtaket i Felles klagenemnd var ugyldig fordi nemnda var ulovlig sammensatt.

Hun fikk ikke gjennomslag for noe av dette i dommen, som ble avsagt i Oslo tingrett mandag denne uka.

Hennes første eksamen 

Studenten gikk på et årsstudium. Saken gjelder en femtimers eksamen hun avla våren 2022. Dette var hennes aller første eksamen etter videregående skole. På eksamenen var alle hjelpemidler var tillatt, men samarbeid ulovlig.

Sensoren oppdaget betydelig tekstlikhet mellom besvarelsene til saksøker og en annen student, og mistenkte ulovlig samarbeid.

I retten sa studenten at hun satt hjemme hos foreldrene under eksamenen, og ikke samarbeidet med noen.

I dommen står det at nesten hele medstudentens besvarelse på 30 setninger var å gjenfinne i saksøkers besvarelse, som var på totalt 75 setninger. 

De sammenfallende delene hadde identisk innhold, struktur, setningsoppbygning og eksempler, men kun små variasjoner i skrivefeil og ordstilling.

Studenten argumenterte med at det ikke er unormalt med strukturelle beskrivelser. Hun mente tekstlikhetene var begrenset. Likhetene kunne forklares med at de hadde brukt samme lærebok og tilgjengelige notater, samt at de tidligere hadde besvart en lignende oppgave.

Medstudenten vitnet også, og sa at de ikke hadde samarbeidet.

forskningsetikk

Professoren kopierte fra Wikipedia — Veldig ubetenksomt

Retten: Usannsynlig med slike likheter 

Men Oslo tingrett skriver at studentenes forklaringer «gir ingen plausibel grunn til de åpenbare og påfallende likhetene».

Ut fra forklaringene fant retten det «vanskelig å tenke seg at det kan oppstå slik tekstlikhet som her har oppstått uten noen form for kommunikasjon eller samarbeid.»

Den konkluderer med at studenten har fusket, men klarer ikke å ta stilling til hvordan fusket har foregått.

Saksøkers tekst var mye lengre enn medstudenten, og framstår som mer utførlig og selvstendig. Det er mye som tyder på at medstudenten hadde fått hjelp av saksøkers tekst, men ikke omvendt, skriver Oslo tingrett.

felles klagenemnd

«Feilberegnet tiden og fikk panikk». Slik forklarer studentene seg for å slippe utestengelse

Mente nestleder var ulovlig oppnevnt 

Rettssaken handlet imidlertid ikke bare om hvorvidt studenten hadde jukset, men også om fuskevedtaket i Felles klagenemnd i det hele tatt er gyldig.

VG avdekket i september at Kunnskapsdepartementet hadde oppnevnt Felles klagenemnds leder, Marianne Klausen, ulovlig for en tredje periode.

Flere jusseksperter har derfor tatt til orde for at alle vedtakene som Felles klagenemnd gjorde mens hun satt ulovlig, er ugyldige.

Studenten ved Høgskolen i Molde mente at Marianne Klausens arbeid «smittet» over på hele Felles klagenemnd ved at hun ledet møtet og signerte på vedtaket.

Hun mente også at Fredrik Boksasp, som fungerte som nestleder da saken ble behandlet, ikke var blitt oppnevnt etter boka.

Kunnskapsdepartementet skulle ha oppnevnt Fredrik Boksasp til dette vervet, men det gjorde det ikke, mener hun. Det som skjedde var, ifølge studenten i stedet at direktoratet HK-dir «tilbød» nestledervervet til Boksasp.

Studenten mente nemnda dermed ikke var vedtaksfør da den utestengte studenten for fusk. Dette fordi det er et krav om at lovlig oppnevnt leder eller nestleder må delta i behandlingen av saker.

fuskesaker

Felles klagenemnd skal behandle 106 saker på nytt

Retten mener Felles klagenemnd var vedtaksfør 

Spørsmålet om nestlederen ble også behandlet i en annen fuskesak i Nord-Troms og Senja tingrett i fjor høst. Oslo tingrett lander på samme konklusjon som dem. Altså at Kunnskapsdepartementet lovlig hadde delegert til HK-dir å oppnevne nestlederen. Selv om det skjedde muntlig, var det tilstrekkelig.

Når det gjelder leder Marianne Klausens rolle, viser retten til at fuskevedtaket i Felles klagenemnd var enstemmig. Oslo tingrett mener derfor at Felles klagenemnd var vedtaksfør og at fuskevedtaket er gyldig.

Retten skriver at det er en formildende omstendighet at studenten er en noe uerfaren student, og trekker også fram at hun har hadde en spesiell periode bak seg på grunn av koronapandemien. Likevel mente den at utestengelse i to semestre var riktig.

Høgskolen må betale 

Det er imidlertid Høgskolen i Molde som må dekke saksomkostningene, det framgår nemlig av loven at utdanningsinstitusjonene må gjøre det når studenter tar utestengingsvedtak til tingretten.

Dommen er ikke rettskraftig ennå. Studenten har ikke bestemt seg for om hun vil anke dommen. 

— Det er litt for tidlig å ta stilling til. Klienten har det til vurdering, sier hennes advokat Svein-Harald Stavnes Wennevik.

Selvplagiat

Staten anker fuskedom til Høyesterett