ytringsfrihet og ytringsansvar

Student Embla Imset sier hun aldri ønsket å få noen sparket

Et innlegg fra en masterstudent har fått sosiale medier til å koke. Professor Kristian Gundersen, som ble kritisert, sier det var ubehagelig at en student ville «sette mitt levebrød på spill».

Debatten går om hvorvidt den kanadiske psykologen, Jordan Peterson, driver med hets eller hatprat. Han kommer til Norge i pinsen, noe som har skapt reaksjoner.
Publisert Oppdatert

Twitter tok fyr i helgen etter at Khrono publiserte et innlegg av biologistudent ved Universitetet i Oslo, Embla Imset. Imset kritiserer i innlegget biologiprofessor Kristian Gundersen, ved samme universitet, for å ha kommet med positive uttalelser om den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson, som blant mange er kontroversiell. Han kommer til Norge i pinsen og skal etter planen fylle Oslo Spektrum.

Og Imset går lenger enn det er vanlig å gjøre.

Hun mener det er urovekkende og frustrerende at en professor som viser støtte til Peterson selv ikke evner å se hvordan Peterson legitimerer og indirekte «oppfordrer til hat mot minoriteter». Hun mener Gundersen har rolleforvirring når han uttaler seg om Peterson med professortittel og så skriver hun at som en av Gundersens både tidligere og fremtidige studenter:

«Synes jeg det er svært ubehagelig og det gjør med utrygg å skulle bli undervist av han. Hvis det er slik at Gundersen faktisk støtter uttalelsene fra Peterson jeg trekker frem i denne kronikken, vil jeg gå så langt som å si at det er svært problematisk at han er ansatt ved UiO og får undervise studenter».

Det Gundersen har sagt til Khrono om Jordan Peterson nylig er at han er enig i noen av synspunktene Peterson fremmer, men at han synes at selve mannen blir mer og mer merkelig. Han skulle gjerne sett at en bedre tenker fremmet synspunktene.

— Det er mye rart med ham, men han har truffet en nerve som handler om å ikke være politisk korrekt og tale gutters sak. Det tror jeg vi trenger mer av, sa Gundersen.

— Hun må få mene det hun mener

På sosiale medier var mange raskt ute med å kritisere innlegget til Embla Imset for å bidra til kanselleringskultur. Flere påpekte at Kristian Gundersen har friheten til å mene det han vil, og flere var uenig i at Jordan Peterson virkelig driver med hatprat.

Vi må tåle å være uenig, sier jussprofessor Olav Torvund.

Jussprofessor Olav Torvund er en av dem som på Twitter har kommentert Imsets innlegg.

Han skriver der at «en viktig del av det vi kan kalle en ytringskultur er at vi må tåle å være uenige, faktisk veldig uenige».

— Hun må få mene det hun mener, sier han til Khrono.

Han sier videre at det er grunnleggende at man tåler at andre er uenig med en selv.

— Det har vi alltid måttet tåle. Å tåle å være uenig er en del av ytringskulturen.

Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, sier situasjonen har vært ubehagelig for ham.

Gundersen: — Helt absurd

Kristian Gundersen selv mener det er lite substans i studentens kritikk.

— Både i utlegningen av hva Jordan Peterson liksom skal stå for og min begrensede støtte til ham, sier Gundersen til Khrono.

— Kan ikke dette være et eksempel på at vi ikke har noe problem med «cancel culture», ettersom Imset har fått såpass mye motbør for dette?

— Hennes angrep var lite velfundert. Men det gjelder veldig mange av kanselleringsforsøkene, også de som når fram. Det var ikke hennes hensikt, men jeg mener hun eksponerer problemet med «cancel culture»-fenomenet. Det er gjerne veldig svakt fundert og det er «guilt by association». Imset bruker bare sekundærkilder om det hun sier Peterson står for. I denne typen saker blir gjerne en fjær til fem høns, og det blir veldig tydelig her, sier Gundersen.

— For å være helt ærlig framstår dette helt absurd for meg. Hadde noen fortalt meg for noen år siden at vi i det hele tatt kunne diskutere på denne måten, hadde jeg ikke trodd det var mulig, sier han.

— Samtidig har jo Imset også rett til å ytre sine meninger?

— Ja, selvfølgelig, men det er mange trekk ved dette som er typisk for de mange kanselleringshistoriene i akademia — særlig internasjonalt. Det er litt hviskelek, og fjær som blir til fem høns, sier han

— Setter spørsmålstegn ved min egnethet

— Har dette vært ubehagelig for deg?

— Det var litt ubehagelig med en gang ja. Og helt urimelig. At en student sier at hun føler seg utrygg med meg som lærer og vil sette mitt levebrød på spill. Samtidig er jeg nokså trygg på at dette ikke kan føre fram ved Universitetet i Oslo, sier Gundersen.

— Hvis man leser teksten nøye ser man at hun ikke faktisk sier at du bør miste jobben, men hun sier at ting du skal mene problematisk, siden du er underviser, og at det ikke passer med din rolle. Det er jo en forskjell?

— Det er inuendo, et retorisk grep hun bruker. Det er underforstått at det ligger noe under her. Jeg mener selv at jeg ikke har gjort noe som helst galt, sier han.

— Anine Kierulf, som ledet utvalget som så på akademisk ytringsfrihet, er opptatt av at vi bør lese folk i beste mening. Er det ikke mulig å lese Imset i beste mening også?

— Vel, hun ønsker jo åpenbart en vurdering av min egnethet som universitetslærer. Det er ikke en urimelig tolkning av det hun skriver. Problemet er at hun selv åpenbart ikke har tolket verken Jordan Peterson eller meg i beste mening. Jeg er enig i at det er et godt prinsipp å lese folk velvillig, men det er vanskelig å ikke tolke teksten hennes som at hun setter spørsmålstegn ved min egnethet, sier han.

— Du er ikke enig i at Jordan Peterson mener det som det refereres til?

— Mesteparten av det Imset skriver er tatt ut av sammenhengen og gjengitt på en misvisende måte. Hun viser kun til sekundærkilder, som er fiendtlige oppslag om «hvorfor Peterson er farlig» og så videre. Det stemmer heller ikke at jeg har uttrykt beundring overfor Peterson.

Det var student ved UiO, Embla Imset som skrev det aktuelle leserinnlegget i Khrono.

Ønsket å nyansere

Embla Imset sier hun ikke har ment at Kristian Gundersen bør få sparken.

— Det mener jeg absolutt ikke. Jeg prøver å få fram noen nyanser. Som jeg skriver — hvis Kristian Gundersen støtter de meningene til Jordan Peterson som jeg har trukket fram — at det kunne vært bra med et slags tvangsekteskap fasilitert av staten, at det er synd at man ikke kan slå kvinner, at islamofobi ikke finnes, at å tro på subjektiv kjønnsidentitet er det samme som å tro at jorden er flat, er vi over i et mer grålandskap med tanke på norsk lov, som slår fast homofile og transpersoners rettigheter, religionsfrihet og så videre. Men jeg mener ikke at han skal kanselleres eller noe sånt, sier hun.

— Det er ganske mye det er lov å si ifølge norsk lov. Stort sett det meste?

— Ja, jeg vet at han har ytringsfrihet. Jeg har lest rapporten til Kierulfutvalget i dag, og mener den problemstillingen her er interessant — altså at professorer synser under dekke av professortittelen i fagdisipliner de ikke har utdannelse i, sannsynligvis for å fremstå mer troverdige og autoritative enn de er. Akademisk ytringsfrihet henger også sammen med formidling og kvalitetssikring og denne mener jeg svekkes når professorer tillater seg å synse, sier Imset.

— Gundersen mener Jordan Peterson ikke mener det du anklager ham for. Han mener du ikke har gode nok kilder. Hva tenker du om det?

— Peterson sa til en studentavis i Toronto at en mann som ikke slår under noen omstendigheter har han ikke respekt for.

— Kanskje han snakket om pasifister? At han ikke støtter det?

— Nei, det er ikke det han sier. Jeg har funnet mange direkte sitater også. Derfor har jeg latt være å oversette en del i teksten min.

— Sitatene kan ikke være tatt ut av kontekst?

— Jo, selvfølgelig. Men en del av påstandene hans er såpass harde og påståelige at de taler for seg.

Hets i kommentarfeltene

Imset sier hun mener at Peterson belyser noen viktige problemstillinger — som at gutter og menn kan slite i dagens samfunn.

— Denne problemstillingen finner man også innen kjønnsforskning, men da uten de problematiske meningene i tillegg, sier hun.

— Flere i sosiale medier mener Khrono burde latt være å publisere innlegget ditt. At vi burde beskyttet deg mot deg selv. Hva tenker du om det? Du ville vel bare sendt innlegget videre til en annen redaksjon om vi ikke ville publisert?

— Ja, selvfølgelig. Jeg syns det er litt komisk at de som forsvarer Gundersen mener teksten min ikke burde vært publisert. Jeg har sett at særlig i kommentarfeltet til Resett (høyreradikalt nettsted journ.anm.) skrives det at jeg burde sparkes fra universitetet, få kansellert eksamen, at hvis de var min professor ville de aldri godkjent noe fra meg og så videre.

Imset sier at hun vet at hun kan virke streng i innlegget.

— Men dette er bevisst. Jeg setter det litt på spissen for å vise at dette er et problem. Jeg er en student som prøver å forklare hvorfor en professors uttalelser kan vær problematiske. Jeg har ikke sett at så mange har trukket fram at det er et problem at studenter faktisk føler seg utrygge, sier hun.

Må ikke få kulturkrig-panikk

Universitetslektor ved NTNU, Ronny Kjelsberg, er en av dem som delvis har tatt Imset i forsvar på sosiale medier.

Universitetslektor ved NTNU, Ronny Kjeldsberg

— Jeg mener ikke at noen skal få sparken. Men det blir fort en skittstorm på sosiale medier. Det er tøft for unge studenter å stå i. Jeg syns mange akademikere nærmest kommer med gjengangrep mot slike unge studenter på nettet. Det er gode grunner til å være bekymret for akademisk frihet, men man bør ikke koble det på en amerikansk, ytre høyre, «kanselleringskultur», kulturkrig-panikk. Da er man på ville veier, sier han.

Han mener at når en student ytrer noe bør man møte det på en litt mer rolig og saklig måte enn det som har vært tilfelle de siste dagene.

— Det kan være tøft å stå i noe sånt. Det er lettere for oss som har fast stilling, noen år på baken og er vant til å være i offentlig debatt. Det er lov å tenke litt før man drar fram kanonen.

Når man er professor, og har den sikreste stillingen i Norge, kan man stilles litt høyere krav til enn den studenten.

Ronny Kjelsberg, universitetslektor ved NTNU

Kjelsberg trekker fram at Imset i teksten skriver at dersom Gundersen mener slik og slik er det problematisk.

— Det lå et dersom der som veldig mange ikke har forholdt seg til, sier han.

— Mener du folk ikke leser henne i beste mening?

— Det er ikke alltid lett å lese folk i beste mening. De som er opptatt av at Imset vrangleser Gundersen gjør ikke så mye forsøk på å lese henne velvillig. De går fort i samme grøften som de beskylder andre for. Det er problemet med denne typen kulturkrig-saker. Man går i sine skyttergraver. De med størst heiagjeng «vinner». Det er ødeleggende for denne sektoren, sier han.

— Kristian Gundersen føler at Imset her gikk etter levebrødet hans. Da er det kanskje litt annerledes?

— Jeg skjønner godt at reaksjonene kom. Det har vært et press mot akademisk frihet de siste årene, selv om det er misforstått når man begynner å koble inn amerikansk kulturkrig-retorikk. Man bør ikke lese det inn i den diskursen. Og når man er professor, og har den sikreste stillingen i Norge, kan man stilles litt høyere krav til enn den studenten.

Powered by Labrador CMS