Ber om 20 millioner for å bli landets beste utdanner av sykepleiere

OsloMets største sykepleieutdanning i Pilestredet i Oslo sentrum har fått solide doser med negativ oppmerksomhet over lengre tid, mens utdanningen på Kjeller får langt bedre tilbakemeldinger.

Etter at styret ved OsloMet slo fast i strategi 2024 at universitetet skal ha landets beste sykepleieutdanning, har rektor Curt Rice bedt Fakultet for helsevitenskap komme opp med en plan for hvordan utdanningen kan nå dette målet.

Planen blir lagt fram på OsloMets styremøte onsdag 13. juni, og der beskriver fakultetet en lang rekke tiltak og et forslag til indikatorsett for å måle kvaliteten på utdanningene, I tillegg kommer fakultetet med en prislapp på drøyt 20 millioner kroner på tiltakene.

«Kan ikke bli best på alt»

— Vi kan ikke bli landets beste på alt, men vi har valgt områder der det er viktigst for oss å bli best, knyttet opp mot OsloMets strategi, sier dekan Gro Jamtvedt på Fakultet for helsevitenskap.

I tillegg til bachelorutdanningen i Pilestredet (1587 studenter) og på Kjeller (491 studenter), har OsloMet også sykepleiestudenter i Sandvika (102 studenter).

Utfordringene er blant annet manglende helhet og sammenheng i studiet, en prekær mangel på praksisplasser i en utdanning der halvparten av tiden er praksis, mangel på trygge rammer i form av mindre studentgrupper, ujevn arbeidsbelastning gjennom de tre årene og en utdanning som er blir fragmentert fordi ingen har ansvar for å se utdanningen under ett, heter det i saksframlegget til universitetsstyret.

Foreslår å bli målt på åtte områder

Indikatorene som sykepleieutdanningen foreslår å bli målt på, når den nå skal prøve å bli landets beste, er delt inn i åtte områder. Konkrete mål er for eksempel å bli landets beste på den nasjonale prøven i anatomi, fysiologi og biokjemi, der utdanningen i Pilestredet i dag er på cirka 20. plass av i alt 33 utdanninger i landet, mens utdanningen på Kjeller er på en delt 14. plass.

Andre mål dreier seg om andel ansatte som har førstekompetanse, antall publiseringspoeng, og for eksempel tall fra Studiebarometeret 2017 på studentenes tilfredshet med miljøet mellom studenter og faglig ansatte på studieprogrammet. Her svarer studentene på Kjeller 3,7 på en skala til 5, mens studentene i Pilestredet svarer 3,2 og studentene i Sandvika 3,1. Landssnittet for bachelor i sykepleie er 3,5.

Best i kritisk tenkning

I tillegg til kvalitetsmål som kan tallfestet, forslås også noen kvalitative indikatorer, blant annet at studentene skal være best i landet på kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis, og at de skal ha den beste kompetansen på hygiene.

— Når vi skal sammenligne oss med andre må det være på noe som er målbart, men rektor har sagt at det er ok at vi også tar med noen indikatorer som ikke kan tallfestes. Det er ikke alt som er viktig for kvaliteten som kan måles med tall, sier Jamtvedt.

— Hvordan ble bestillingen om å bli landets beste mottatt?

— Det var litt blandede følelser og jeg hadde nok ønsket at målet var at vi skulle være blant de beste i landet. Forbedringsprosessene var godt i gang lenge før vi fikk denne bestillingen, men den har helt klart gitt et puff til arbeidet vårt, sier hun.

Jamtvedt sier at de har hatt en god prosess for å komme fram til indikatorsettet, og at hele ledergruppa på fakultetet har vært engasjert.

— Vi mener at dette arbeidet vil gi synergier til de andre utdanningene på fakultetet, for dette er kvalitetsindikatorer som ikke er knyttet spesielt til sykepleie, men er relevante for alle utdanningene. Det er viktige områder for kvalitet og omdømme for alle, sier hun.

«Upresis bestilling »

Hovedtillitsvalgt Anders Aasland i Norsk sykepleierforbund ved OsloMet sier at bestillingen fra styret er upresis og svært vanskelig å svare på.

— Det er en svært vanskelig å levere på en bestilling om å bli landets beste fordi det vil være ulike syn på hva en sykepleier skal kunne, avhengig av om man er i kommunehelsetjenester, på sykehus eller er student, for eksempel. Det er vanskelig å vite hva styret er ute etter, sier han.

Aasland sier likevel at han ikke er uenig i situasjonsbeskrivelsen og at det er behov for forbedringer.

— Vi ansatte er interesserte i å lage en så god utdanning som mulig, og vi ser bakgrunnen for at tiltak settes i verk, sier han.

Mange tiltak

I saksframlegget som styret får på bordet 13. juni er det også listet opp en rekke tiltak som enten er i gang eller planlegges satt i gang.

Overordnet er tiltakene ny, felles programplan for sykepleieutdanningene, som skal gjelde fra studieåret 2020/21. I dag har Pilestredet og Sandvika samme programplan, mens Kjeller har en annen.

— Det blir en felles ny og framtidsrettet programplan, som omtaler innhold, oppbygning og organisering av utdanningen, for eksempel når kommer de forskjellige emnene inn og når er det praksisperioder.

• Les også: Ny plan skal gi bedre sykepleiere

Et av tiltakene som er gjennomført kalles «Klart språk», der språket i dagens programplan i Pilestredet og også på Kjeller er analysert basert på fokusgrupper og man har sett på hvordan en mer lesevennlig plan kan se ut.

Mangelen på klart språk var en del av kritikken fra student Cathrine Krøger, som blant annet kom med kraftig kritikk av «tåketalen» i pensumbøkene.

• Les også: Krøger vil rense pensumbøkene for tåketale

— Hadde Cathrine Krøger noen poenger med sin kritikk?

Jamtvedt drar litt på på det.

— Ja, det må jeg vel si, hun hadde noen poenger, svarer hun.

Får konsulenthjelp

En annen hovedbolk av tiltak er samlet under begrepet «Studentreisen». Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid har fått strategimidler til prosjektet og har hyret inn konsulentselskapene Halogen og Rambøll. Prosjektet skal følge et studentkull gjennom sykepleieutdanningen, og målet er å få til forbedringer som gjør at studentenes blir mer tilfredse med utdanningen. Gro Jamtvedt påpeker at dette er første gang tjenestedesign brukes på høyere utdanning i Norge.

— Det går ut på å identifisere flaskehalser, viktige områder hvor det er behov for forbedring, sier hun..

I «Studentreisen» brukes metoden tjenestedesign, går det fram av sakspapirene, og den benytter seg av ulike typer kartlegging og analyser for å få til en bedre forståelse av aktuelle sammenhenger og deretter for utforming av tiltak. Disse skal så prøves i piloter og evalueres, før de eventuelt innføres for hele utdanningen.

Gro Jamtvedt trekker fram to viktige elementer i planen; praksis og forskning,

— Hvis vi skal ha landets beste utdanning, må vi også ha landets beste praksis, og det må i skje i samarbeid med praksisstedene, sier hun.

— Og hvis vi skal bli landets beste, må vi også ha forskning. Vi foreslår å bli ekstra gode på utdanningsforskning i samarbeid med Senter for profesjonsstudier (SPS).

Trenger penger

Den økonomiske situasjonen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHAS) er anstrengt. Instituttet gikk med et underskudd på 7,8 millioner kroner ifjor, men regnskapstallene gjelder hele instituttet som i alt består av 21 programmer.

Fakultetet har søkt rektor om 13,9 millioner kroner til forbedringsprogrammet i perioden 2018-20, og deretter 2,6 millioner per år i tre år, til sammen 21,7 millioner.

— Vi står i noen tøffe runder nå, og er i en krevende ressurssitusjon. Jeg er bekymret for situasjonen, sier Jamtvedt, som forteller at de har bedt om hjelp fra Halogen til å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene.

— Vi kan gjøre noe selv for å bedre økonomien, ved å bedre gjennomstrømmingen og få inn flere eksterne midler, men det trengs mer ressurser for å nå målet om å bli landets beste, sier hun.

— Jeg håper at digitalisering og nye undervisningsformer skal bidra til effektivisering, men det er tøft å få kravene om administrasjonskutt før tiltakene vi jobber med har gitt effekt. Det blir krevende fordi vi i utgangspunktet står i en vanskelig økonomisk situasjon, sier hun.

Mener beløpet er beskjedent

Hovedtillistvalgt i Norsk sykepleierforbund, Anders Aasland, er helt klar på at sykepleieutdanningen må få ekstra midler for å gjennomføre tiltak.

—Tiltakene vil kreve en ekstra innsats, og det er en helt klar forutsetning for at planen skal lykkes at vi får de midlene det søkes om. Norsk sykepleierforbund anser beløpet det søkes om for å være beskjedent, sier han.

Jamtvedt sier at sykepleieutdanningen har forbedringspotensiale, som alle deres utdanninger har, men at det også er masse positivt.

— Vi har gode forskere og undervisere, og ikke spesielt høyt frafall, for eksempel. Og utdanningen i Pilestredet er den sjette mest populære utdanningen i landet, målt i søkertall. Jeg føler noen ganger at vi får mye urettferdig kritikk, sier hun.