Debatt ● 25 naturforskere

Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet

Vi forventer at Norge nå benytter forskningen som det norske samfunnet har investert i, skriver 27 naturforskere i et opprop.

Naturen er under press, skriver forfatterne. — Det å velge å ikke iverksette nødvendige tiltak, i den situasjonen vi er i nå, er ikke et kunnskapsbasert valg for det norske samfunnet og det er ikke ansvarlig politikk. Bildet er fra da De naturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen stengte i 2014.
Oppropet er undertegnet av: 25 naturforskere
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stortinget må ta umiddelbare og nødvendige grep slike at kunnskapen blir satt i arbeid og norsk natur og de naturgodene det norske samfunnet er avhengige av får den handlingsorienterte innsatsen de trenger og fortjener.

Det norske forskersamfunnet har bidratt til kunnskapsgrunnlaget om tilstand og trender i naturen, og om årsakene til den naturkrisen som nå utspiller seg i verden og her i Norge. Vi har også bidratt med kunnskap om mulige tiltak og løsninger. Disse bidragene har kommet gjennom forskning og gjennom vår deltagelse i internasjonale og norske kunnskapsprosesser i regi av Naturpanelet, norske myndigheter, næringslivsaktører, og ulike organisasjoner.

Konklusjonene fra dette arbeidet er entydige — naturmangfoldet og naturens evne til å levere livsviktige naturgoder er under akutt press, også i Norge. Vi må ta virkningsfulle grep for å stoppe og reversere de negative trendene. 

Den gode nyheten er at en rekke slike grep er tilgjengelige. Det finnes konkrete tiltak som kan bremse og reversere endringer i naturen og redusere presset fra arealbruk, forurensing, fremmede arter, klimaendringer og overhøsting (jf. mål 1—8 i naturavtalen). Og gjennom å justere samfunnets prosesser og strukturer kan vi redusere de underliggende juridiske, økonomiske, og politiske drivkreftene bak naturtapet (jf. Mål 14—19 i naturavtalen).

Vår forventning til Norges plan for å følge opp naturavtalen, Norsk handlingsplan for naturmangfold, var at den ikke bare skulle beskrive status, men også ta denne kunnskapen på alvor, gjennom å foreslå nødvendige tiltak for å bremse og reversere tap av natur og naturgoder i Norge. Den forventningen er ikke innfridd. 

Naturavtalens 23 mål representerer en ‘oppskrift' på hvordan land kan gripe tak i de viktigste negative påvirkningsfaktorene (mål 1-8) og de underliggende samfunnsmessige drivkreftene (mål 14-19) som er årsak til naturkrisen. Naturavtalen har også mål som sikrer at dette vil skje på en demokratisk, rettferdig og kunnskapsbasert måte, og at hele samfunnet blir involvert (mål 20-23). 

Men alle land er forskjellige. Da landene skrev under på naturavtalen i 2022 ble det derfor avtalt at innen neste partsmøte, COP16 i 2024, skulle hvert land levere sin handlingsplan for hvordan det skulle bidra til å oppfylle avtalen. Norge er blant et fåtall av landene som har levert slike planer. 

Dessverre mangler den norske handlingsplanen de konkrete virkningsfulle, målbare, og tidfesta tiltakene som trengs for å redusere og reversere negative påvirkninger. Dette betyr at vi reduserer naturens evne til å levere de goder og tjenester vi er avhengig av, og øker risiko for særlig farefulle utfall for samfunnet og befolkningen.

Vi forskere er enige i at kunnskap er viktig! Samtidig er regjeringens handlingsplan altfor svak på reell handling.

25 naturforskere

Klimaendringene har hittil ikke vært blant de aller viktigste årsakene til naturtap, men dette er i ferd med å forandre seg. Derfor må Norges plan for å følge opp naturavtalen koordineres og integreres med innsatsen for å bremse klimaendringene og tilpasse samfunnet. Det å ivareta og restaurere robuste og tilpasningsdyktige økosystemer er en viktig nøkkel til å sikre samfunnet mot klima- og naturrisiko. 

Mer natur er også nøkkelen til naturbaserte løsninger. Norsk natur lagrer for eksempel mer karbon enn det globale snittet, og er viktig i global sammenheng. Og da er det omfanget av natur som teller — det holder ikke å ivareta små frimerker med spesielt viktig natur. Samtidig er det essensielt viktig at Norge trapper opp innsatsen for å redusere globale utslipp av klimagasser, og redusere og reversere naturtapet globalt.

Vi setter pris på at handlingsplanen er tydelig på at vi trenger mer kunnskap. Vi forskere er enige i at kunnskap er viktig! Samtidig er regjeringens handlingsplan altfor svak på reell handling. Det å velge å ikke iverksette nødvendige tiltak, i den situasjonen vi er i nå, er ikke et kunnskapsbasert valg for det norske samfunnet og det er ikke ansvarlig politikk.

Vi ser frem til en bred og ansvarlig behandling av Naturmeldingen på Stortinget, slik at vi får et forutsigbart Naturforlik etter modell av Klimaforliket. Et handlingsorientert og ambisiøst naturforlik er helt nødvendig for naturen, og vil være til beste for hele samfunnet. Dette vil gi alle aktører forutsigbare og tillitsskapende rammer for framtiden.

Oppropet er undertegnet av forskere som har jobbet med kunnskapssystemer nasjonalt og internasjonalt, inkludert Naturpanelet, Klimapanelet, Unesco, mfl.:

Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen
Claire Armstrong, professor ved UiT Norges Arktiske Universitet
David N. Barton, seniorforsker ved NINA
Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Marit Ruge Bjærke, forsker ved Universitetet i Bergen
Balint Czucz, seniorforsker ved NINA
Siri Eriksen, professor ved NMBU
Erik Framstad, seniorforsker ved NINA
Rune Halvorsen, professor ved Universitetet i Oslo
Dag Hessen, professor ved Universitetet i Oslo
Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen
Kyrre Kverndokk, professor ved Universitetet i Bergen
Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole
Even Moland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Ingunn Elise Myklebust, professor ved Universitetet i Bergen
Inger Elisabeth Måren, professor ved Universitetet i Bergen
Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning
Signe Nybø, forskningssjef ved NINA
Tom Skauge, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Astrid Brekke Skrindo, forsker ved NINA
Roger Strand, professor ved Universitetet i Bergen
Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU
Arild Vatn, professor emeritus ved NMBU
Gaute Velle, forsker/professor ved NORCE/Universitetet i Bergen
Lise Øvreås, professor ved UiB og DNVA

natur meninger debatt bærekraft aktivisme naturmeldingen naturavtalen vigdis vandvik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS