Debatt ● 25 naturforskere
Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet
Vi forventer at Norge nå benytter forskningen som det norske samfunnet har investert i, skriver 27 naturforskere i et opprop.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stortinget må ta umiddelbare og nødvendige grep slike at kunnskapen blir satt i arbeid og norsk natur og de naturgodene det norske samfunnet er avhengige av får den handlingsorienterte innsatsen de trenger og fortjener.
Det norske forskersamfunnet har bidratt til kunnskapsgrunnlaget om tilstand og trender i naturen, og om årsakene til den naturkrisen som nå utspiller seg i verden og her i Norge. Vi har også bidratt med kunnskap om mulige tiltak og løsninger. Disse bidragene har kommet gjennom forskning og gjennom vår deltagelse i internasjonale og norske kunnskapsprosesser i regi av Naturpanelet, norske myndigheter, næringslivsaktører, og ulike organisasjoner.
Konklusjonene fra dette arbeidet er entydige — naturmangfoldet og naturens evne til å levere livsviktige naturgoder er under akutt press, også i Norge. Vi må ta virkningsfulle grep for å stoppe og reversere de negative trendene.
Den gode nyheten er at en rekke slike grep er tilgjengelige. Det finnes konkrete tiltak som kan bremse og reversere endringer i naturen og redusere presset fra arealbruk, forurensing, fremmede arter, klimaendringer og overhøsting (jf. mål 1—8 i naturavtalen). Og gjennom å justere samfunnets prosesser og strukturer kan vi redusere de underliggende juridiske, økonomiske, og politiske drivkreftene bak naturtapet (jf. Mål 14—19 i naturavtalen).
Vår forventning til Norges plan for å følge opp naturavtalen, Norsk handlingsplan for naturmangfold, var at den ikke bare skulle beskrive status, men også ta denne kunnskapen på alvor, gjennom å foreslå nødvendige tiltak for å bremse og reversere tap av natur og naturgoder i Norge. Den forventningen er ikke innfridd.
Naturavtalens 23 mål representerer en ‘oppskrift' på hvordan land kan gripe tak i de viktigste negative påvirkningsfaktorene (mål 1-8) og de underliggende samfunnsmessige drivkreftene (mål 14-19) som er årsak til naturkrisen. Naturavtalen har også mål som sikrer at dette vil skje på en demokratisk, rettferdig og kunnskapsbasert måte, og at hele samfunnet blir involvert (mål 20-23).
Men alle land er forskjellige. Da landene skrev under på naturavtalen i 2022 ble det derfor avtalt at innen neste partsmøte, COP16 i 2024, skulle hvert land levere sin handlingsplan for hvordan det skulle bidra til å oppfylle avtalen. Norge er blant et fåtall av landene som har levert slike planer.
Dessverre mangler den norske handlingsplanen de konkrete virkningsfulle, målbare, og tidfesta tiltakene som trengs for å redusere og reversere negative påvirkninger. Dette betyr at vi reduserer naturens evne til å levere de goder og tjenester vi er avhengig av, og øker risiko for særlig farefulle utfall for samfunnet og befolkningen.
Vi forskere er enige i at kunnskap er viktig! Samtidig er regjeringens handlingsplan altfor svak på reell handling.
25 naturforskere
Klimaendringene har hittil ikke vært blant de aller viktigste årsakene til naturtap, men dette er i ferd med å forandre seg. Derfor må Norges plan for å følge opp naturavtalen koordineres og integreres med innsatsen for å bremse klimaendringene og tilpasse samfunnet. Det å ivareta og restaurere robuste og tilpasningsdyktige økosystemer er en viktig nøkkel til å sikre samfunnet mot klima- og naturrisiko.
Mer natur er også nøkkelen til naturbaserte løsninger. Norsk natur lagrer for eksempel mer karbon enn det globale snittet, og er viktig i global sammenheng. Og da er det omfanget av natur som teller — det holder ikke å ivareta små frimerker med spesielt viktig natur. Samtidig er det essensielt viktig at Norge trapper opp innsatsen for å redusere globale utslipp av klimagasser, og redusere og reversere naturtapet globalt.
Vi setter pris på at handlingsplanen er tydelig på at vi trenger mer kunnskap. Vi forskere er enige i at kunnskap er viktig! Samtidig er regjeringens handlingsplan altfor svak på reell handling. Det å velge å ikke iverksette nødvendige tiltak, i den situasjonen vi er i nå, er ikke et kunnskapsbasert valg for det norske samfunnet og det er ikke ansvarlig politikk.
Vi ser frem til en bred og ansvarlig behandling av Naturmeldingen på Stortinget, slik at vi får et forutsigbart Naturforlik etter modell av Klimaforliket. Et handlingsorientert og ambisiøst naturforlik er helt nødvendig for naturen, og vil være til beste for hele samfunnet. Dette vil gi alle aktører forutsigbare og tillitsskapende rammer for framtiden.
Oppropet er undertegnet av forskere som har jobbet med kunnskapssystemer nasjonalt og internasjonalt, inkludert Naturpanelet, Klimapanelet, Unesco, mfl.:
Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen
Claire Armstrong, professor ved UiT Norges Arktiske Universitet
David N. Barton, seniorforsker ved NINA
Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Marit Ruge Bjærke, forsker ved Universitetet i Bergen
Balint Czucz, seniorforsker ved NINA
Siri Eriksen, professor ved NMBU
Erik Framstad, seniorforsker ved NINA
Rune Halvorsen, professor ved Universitetet i Oslo
Dag Hessen, professor ved Universitetet i Oslo
Eystein Jansen, professor ved Universitetet i Bergen
Kyrre Kverndokk, professor ved Universitetet i Bergen
Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole
Even Moland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Ingunn Elise Myklebust, professor ved Universitetet i Bergen
Inger Elisabeth Måren, professor ved Universitetet i Bergen
Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning
Signe Nybø, forskningssjef ved NINA
Tom Skauge, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Astrid Brekke Skrindo, forsker ved NINA
Roger Strand, professor ved Universitetet i Bergen
Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU
Arild Vatn, professor emeritus ved NMBU
Gaute Velle, forsker/professor ved NORCE/Universitetet i Bergen
Lise Øvreås, professor ved UiB og DNVA
