Jente fanget i guttekropp

Fra flere land får vi filmer om transprosesser, der det dramatiske omdreiningspunktet enten er kjønnsskiftet eller vanskelighetene ved å leve i en annen kropp enn det man føler er den rette. To av de siste er tidligere anmeldt i Khrono, «Den danske piken» (2015) og «En fantastisk kvinne» (2017) .

FAKTA

Girl

Norgespremiere: 02.11.2018

Originaltittel: Girl

Sjanger: Drama

Skuespillere: Victor Polster, Arieh Worthalter, Oliver Bodart, Katelijne Damen, Valentijn Dhaenens, Alice de Broqueville, Magali Elali, Tijmen Govaerts

Regi: Lukas Dhont

Manus: Lukas Dhont, Angelo Tijssens

Produsent: Dirk Impens

Co-produsenter: Arnold Heslenfeld, Laurette Schillings, Frans van Gestel, Jean-Yves Roubin, Cassandre Warnauts

Foto: Frank van den Eeden

Musikk: Valentin Hadjadj

Nasjonalitet: Belgia,Nederland

Språk: Nederlandsk, Engelsk, Fransk, Flamsk

Lengde: 1 t. 45 min

Aldersgrense: 12 år

Når et tema utforskes så mye over en periode, stilles det etterhvert større krav til hvordan det faktisk gjøres. Fortelles historien bedre, eller i det minst like bra som i tidligere filmer? Lærer vi noe nytt denne gangen? Berøres vi av fortellingen og det livet som fortelles fram?

I den ferske «Girl» er hovedpersonen yngre enn i en del av de andre filmene med liknende tema. Det gjør at de menneskelige omkostningene ved et kjønnsovergangen settes enda mer på spissen.

Regissør Lukas Dhont forteller her historien om Lara, som er femten år. Hun er født i en guttekropp, men føler seg som jente. Hun er helt sikker på at naturen har spilt henne et puss, og at det eneste rette er kjønnskorrigerende behandling. Når vi møter henne har hun allerede levd med et jenteuttrykk lenge, hun er i hormonbehandling og venter på det kirurgiske inngrepet som skal gjøre kjønnsovergangen total.

Lara bor sammen med faren og lillebroren. Den lille familien har tette og varme relasjoner seg i mellom. Faren støtter Lara i sitt valg, og forsøker på alle måter å hjelpe henne. Samspillet mellom faren og Lara er vakkert. Her har vi med en far å gjøre som aksepterer, og prøver å legge til rette. Lara skjønner dette, og hviler i denne relasjonen.

Filmen er relativt tradisjonelt bygget opp. Vi følger Lara hjemme, på skolen, sammen med venner og på ballett-trening. Alle de hun møter i hverdagen kjenner hennes situasjon, og de ser stort sett ut til å akseptere den. «Girl» er ikke en film om å bli utstøtt eller å bli mobbet, selv om vi er med på èn scene der en gruppe jenter behandler Lara på nedverdigende måte.

Det er ingen som helst tvil om hva som bærer denne filmen, det er Victor Polsters tolkning av rollen som Lara. Dette har selvfølgelig også Dhont forstått, og han utnytter sin hovedrolleinnehavers uttrykksfulle ansikt til fulle. Men også Polsters kroppslige tolkning av rollen gjør inntrykk. Den lange, tynne og litt keitete kroppens uttrykk støtter opp om framstillingen av Lara. Derfor er «Girl» et – i perioder – ordfattig drama. Det snakkes mer med blikk enn med munn i disse sekvensene. Og nettopp dette grepet er med på å heve filmopplevelsen opp til nivået gripende. Man går ikke uberørt hjem fra denne filmen.

En annen styrke ved filmen er at de ikke kun handler om kjønn og kjønnsidentitet. Den handler også om Laras ambisjoner om å gjøre det godt i dansingen. Om hennes strev for å gjøre det så bra som overhodet mulig i en nådeløs lærers blikk. Slik sett handler denne fortellingen å være «perfekt», et tema som er aktuelt for store ungdomsgrupper i vår tid.

Under årets Cannes-festival gjorde «Girl» det skarpt. Debutantene Dhont og Polster ble gjort behørig ære på.

Likevel synes jeg Dhont gjerne kunne vist mer av de sosiale vanskelighetene en jente som Lara gjennomgår. Jeg griper meg å tenke at aksepten hun får fra alle og enhver er litt i overkant. Er det ikke noen på skolen hennes for eksempel som blir provosert av det uvante? Eller i det minste en nabo som kaster en slengbemerkning? Hvorfor aksepterer alle jentene uten videre at Lara får skifte i deres garderobe? Men nei, Dhonts prosjekt er Laras egen prosess, og den er selvsagt verdt en film, ikke minst når den gjøres så solid. Men…likevel.

Mitt andre ankepunkt er at slutten av filmen går unna litt for raskt til at vi rekker å kjenne etter hva den innebærer. Den har materiale i seg til å forsvare noen få minutter mer.

Når disse innvendingene er lagt på bordet er det egentlig tydelig at de ikke tar bort hovedinntrykket. «Girl» er først og fremst gripende og i all hovedsak troverdig. Filmen er godt laget. Den bringer oss et ungt menneskes transprosess, og nettopp dette gir mulighet for nye blikk på hva slike prosesser innebærer.

• Les også: Flere filmanmeldelser i Khrono