God fortelling om den utstøtte

I dette dramaet er det Marina og kjæresten Orlando vi først stifter bekjentskap med. De er sammen en kveld på restaurant, og går senere hjem til ham. Det er hennes bursdag og hans gave er en reise de skal gjøre sammen. Utpå natten våkner Orlando av at han ikke føler seg vel. Marina skjønner raskt at han trenger å komme til sykehuset, og kjører ham dit. Ikke lenge etter er han død, av et infarkt.

Fra da av endres Marinas tilværelse drastisk. Hun blir konfrontert med Orlandos familie, som har visst om henne men forsøkt å ikke ta stilling til henne.

Hun opplever også å bli mistenkeliggjort av politiet for relasjonen til den mye eldre Orlando, og utsettes for nedverdigende behandling. Hun vet hvorfor.

Marina er kvinne, født i mannskropp. Hun er underveis i en kjønnsskifteprosess. Orlando har vært fullt innforstått med dette, men ikke hans familie. De har selvfølgelig måttet akseptere den realiteten at Marina var på vei til å flytte inn hos Orlando. Men aksept i reell forstand har de på ingen måte gitt. Med unntak av en viss forståelse fra Orlandos bror, Gabo.

I tiden etter dødsfallet gjør familien alt de kan for å kutte alle bånd til Marina. Leiligheten, hunden, gjenstandene i leiligheten – de ønsker henne bort fra det hele. De er også tydelige på at de ikke ønsker henne på likskuet eller i begravelsen. Marina kjemper for å beholde en viss verdighet i den situasjonen hun er kommet i.

«En fantastisk kvinne» føyer seg inn i rekken av en type film som vi ser mye av for tiden. Den handler om kjønn og legning, om kjærlighet som ikke er sosialt akseptert og om de skjebnene som følger av dette.

Denne filmen står seg godt innenfor sjangeren. Regissør Sebastián Lelio gjør det kloke valget å ikke overfokusere på kjønsskifte-temaet, men heller fortelle historien om den utstøtte, den som ikke oppnår aksept for den hun er. Marinas nærmest totale ensomhet i sorgen etter sin kjæreste er tilstrekkelig som begrunnelse for denne filmen. Det er iallfall min antagelse, at slike temaer – og fortellingene om dem – har alt å tjene på å alminneliggjøres snarere enn å bli behandlet som spesielle. Da kan det allmennmenneskelige gjøres gjeldende og historien får mulighet for å berøre de fleste av oss.

Historien vokser på oss i løpet av filmen. Det er etter mitt skjønn en av de viktigste kvalitetene for en film.

Èn klisje kunne vi kanskje vært foruten, at Marina spiller «You make me feel like) A natural woman» på bilstereoen. Men greit nok. Det funker.

Mye av denne filmen bæres oppe av hovedrolleinnehaver Daniela Vega. Hennes ansikt er i fokus i svært mange scener. Hun klarer oppgaven med å vise spennet mellom det sårbare og det besluttsomme i sin karakter. Vega er selv transperson. Det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig å ha en liknende erfaringsbakgrunn som karakteren for å fylle en slik rolle. Derfor er det både Vegas ansikt, kropp og måte å bevege seg på, og måten hun utnytter disse elementene, som danner grunnlaget for rolletolkningen. Vi kan snakke om god casting og godt skuespilleri. En uslåelig kombinasjon.

Det kan kanskje synes urettferdig å nevne Vegas kropp. Man gjør sjelden det i anmeldelser. Men her passer det likevel inn. Vi blir var Marinas situasjon på en helt annen måte enn om rollen skulle spilles av en person som måtte sminkes til å ha et sammensatt kjønnsuttrykk.

Den verdige roen Marina forsøker å møte sin nye situasjon med er kanskje det som kan føre henne gjennom krisen. Kanskje.

Fakta

En fantastisk kvinne

Norgespremiere: 25.12.2017

Sjanger:Drama

Skuespillere: Daniela Vega Francisco Reyes, Luis Gnecco, Aline Kuppenheim, Amparo Noguera

Regi: Sebastián Lelio

Manus: Gonzalo Maza, Sebastián Lelio

Produsent: Maren Ade, Pablo Larraín, Sebastián Lelio, Gonzalo Maza, Juan de Dios Larraín

Foto: Benjamín Echazarreta

Musikk: Matthew Herbert

Nasjonalitet: Chile, Spania, Tyskland, USA

Språk: Spansk

Lengde: 1 t. 43 min.

Aldersgrense: 9 år