Store forskjeller i hvorfor studenter vil lære seg de ulike fremmedspråkene

— Skal fremmedspråk ha en framtid i Norge, må vi vite hva motivasjonen til studentene er for å studere de ulike fremmedspråkene. Det holder ikke bare å argumentere med at fremmedspråk er viktig, sier Anne Dahl. Hun er førsteamanuensis i engelsk språkvitenskap ved NTNU.

Ulike grunner til språkvalg

Da hun kartla hva som motiverer studenter til å velge engelsk, spansk, tysk og fransk, fant hun ut at det er noen likheter, men også en del overraskende forskjeller i de ulike språkgruppene. Resultatene av spørreundersøkelsen er publisert i en forskningsartikkel.

I dag er det blant annet tysk, fransk og spansk som blir kalt for fremmedspråk (se oversikt over fremmedspråk her). Dahl mener vi ofte snakker om de tre språkene som ett fag: Fremmedspråk er fremmedspråk. Hun ønsket å finne ut om det er systematiske forskjeller i motiv hos dem som har valgt å studere engelsk sammenliknet med de andre tre språkene. Og om det er ulik motivasjon for de ulike delene av språkstudiet.

— Jeg hadde en teori om at de som velger engelsk, har en instrumentell tilnærming og at de andre var mer opptatt av selve språket og kulturen. Det stemte til en viss grad, men bare litt, sier Anne Dahl.

Dahl kom altså fram til at de som studerer engelsk, ser på språket som nyttig for framtidig arbeid. De studentene som tar spansk og fransk gjør det fordi de er interessert i selve språket og kulturen. For tysk-studentene som svarte på spørreundersøkelsen, er det mindre entydig om det er den ene eller den andre grunnen som gjorde at de valgte å studere tysk.

spansk

Vil at fremmed­språk blir et tilbud i flere utdanninger

— Språk åpner dører

På Dragvoll i Trondheim treffer vi NTNU-studentene Sigrid Marie Nilssen, Heidrun Sunde Stokke og August Erikstad Javorovic. Alle studerer språk. Hva motiverte dem til å velge det språket de studerer?

— I starten var det litt banalt. Jeg hadde lyst til å studere, visste ikke helt hva, likte engelsk og begynte på det, sier Javorovic om hvorfor han valgte dette språket.

Han har tatt en master i engelsk og tar nå et årsstudium i fransk.

— Jeg har lyst til å lære flere fremmedspråk. Dessuten skal jeg bli lærer og trenger et tredje undervisningsfag. At jeg er interessert i Frankrike og franskspråklig kultur, motiverte meg også.

Stokke tar et årsstudium i tysk.

— Jeg er glad i språk og hadde lyst til å lære mer. Det gir flere muligheter når jeg kan et språk, det er bra å ha. Dessuten ville jeg lære mer om Tyskland.

Nilssen tar en master i fransk. Hun sier hun alltid har vært interessert i realfag og liker systemer. Systemer er det også i språk. Etter videregående bodde hun i Frankrike i ett år.

— Da skjønte jeg at det å lære seg et språk åpner dører, gir muligheter og gjør at vi skjønner mer av kulturen og landet.

samordna opptak

På to av hennes studietilbud møtte ingen nye studenter

— Ikke alt foregår på engelsk

I Anne Dahls undersøkelse sa alle studentene seg enige i at det er nyttig å beherske et annet språk enn engelsk. Særlig studentene i spansk vektla dette. Alle viste en sterkere interesse for å lære om landenes kultur, historie og hvordan språket fungerer i samfunnet framfor å lære om litteratur, språkets struktur og hvordan det er bygd opp. De som studerer engelsk ga mer uttrykk for de var interesserte i å lese og lære om litteratur.

Heidrun Sunde Stokke, August Erikstad Javorovic og Sigrid Marie Nilssen er enig i at det er poeng å lære seg et fremmedspråk selv om svært mange i dag snakker engelsk.

— Selv om vi kan forstå hverandre på engelsk når vi reiser, så forstår vi hverandre på en helt annen måte når vi behersker språket som snakkes i landet. Jeg har til sammen bodd halvannet år i Frankrike og møtt mange som ikke snakker engelsk, sier Nilssen.

Stokke peker på at mye av det som skjer i EU og innenfor politikk ikke alltid foregår på engelsk.

Javorovic mener at selv om folk snakker engelsk, så blir det en annen opplevelse når man lærer fremmedspråk.

— Ja, du kan snakke engelsk med franskmenn. Men lærer du fransk, forstår du mer av diskursene de har.

Nilssen skyter inn:

— De ekte samtalene foregår på morsmålet. For eksempel kan de snakke engelsk på møtene, men når de treffes uformelt, for eksempel i lunsjen, er det uvurderlig å være med på samtalen på fransk for å forstå menneskene og hvordan samfunnet fungerer. Og vi forstår mer av de kodene som de har.

Opptatt av litteratur

De tre språkstudentene gir uttrykk for å være interessert i de ulike delene av et språkstudium. Javorovic har studert språkvitenskap og finner det veldig interessant å forstå mer av hvordan språket fungerer.

Stokke foretrekker heller å lære om kultur og litteratur, men etter to semestre med tysk grammatikk ble den mer interessant etter hvert.

Nilssen synes lingvistikk er spennende, men helst fra et sosiolingvistisk ståsted, altså hvordan forholdet er mellom språket og samfunnet

— Hva synes dere om å lese litteratur fra de landene dere studerer?

— Jeg er generelt interessert i litteratur, og er svært interessert i tysk litteratur, svarer Stokke.

Det samme gjelder Nilssen. Hun tar litteratur, som er en egen retning innenfor studiet i fransk.

— Da jeg var på utveksling, studerte jeg fransk litteratur fra andre deler av verden. Det å studere fransk er mer enn å studere språket i Frankrike. Fransk er utbredt i mange land.

Javorovic forteller at da han studerte engelsk, var det litteratur som fenget. Etter hvert ble han interessert i lingvistikk og fordypet seg i språkvitenskap.

— Litteraturen er spennende, særlig nå når jeg tar fransk og kan lese franskspråklig litteratur.

Skille mellom spansk og tysk

Da Anne Dahl analyserte dataene fra spørreundersøkelsen, fant hun ut at langt flere av studentene i spansk sa seg veldig enige i at de ønsker å bo i et land hvor språket snakkes. De var mer positive til dette enn dem som studerer fransk, tysk og engelsk. De som studerer tysk, var den gruppa som i minst grad oppga at de ønsker å bo i landet.

— Spansk har en fordel siden det er mange land som snakker språket, mens det er få land hvor morsmålet er tysk. Jeg lurer på om det også kan ha gjøre med prosentandelen som snakker engelsk. Mange snakker spansk, men kan ikke engelsk. For studentene i tysk er det vanskelig å finne et sted hvor man absolutt ikke snakker engelsk, sier Dahl.

Heidrun Sunde Stokke har veldig lyst til å dra på utveksling et halvår eller et år. Hun ser heller ikke bort fra at hun vil bo i utlandet seinere, men har ikke konkrete planer om det.

Sigrid Marie Nilssen har allerede bodd i Frankrike. Hun har vært utvekslingsstudent og tok et årsstudium i landet. Å bo i et fransktalende land for en periode, er noe hun absolutt kan tenke seg.

August Erikstad Javorovic holder seg foreløpig i Norge og har ingen planer om å bo en periode i verken et engelsk- eller franskspråklig land. Nå som han lærer seg fransk har han lyst til å reise mer i franskspråklige land, nettopp fordi det blir en annen opplevelse å snakke litt fransk.

Rekruttere på ulike måter

Førsteamanuensis Anne Dahl peker på én hovedkonklusjon etter å ha forsket på studenters motivasjon for å studere ulike språk:

— Hvis vi mener at nordmenn skal lære seg fremmedspråk i tillegg til engelsk, så må det jobbes mer spesifikt innenfor hvert av språkene. Vi kan ikke bare si at det er nyttig å lære fremmedspråk. Det er så store forskjeller i motivasjonen. De vi kan håpe å rekruttere til spansk er annerledes enn til tysk.

Derfor mener hun det må undersøkes grundigere hva som er det viktigste trekket for hvert enkelt av språkene.

— Det blir alltid sagt at tysk er så viktig fordi Norge er handelspartner med Tyskland. Det ser ikke ut som at dette argumentet er aktuelt for studentene som tar tysk. Dessuten vet de at mange tyskere snakker engelsk. Vi må gå videre enn bare å si at du må lære tysk fordi de ikke snakker engelsk.

Videre peker Dahl på at selv om du har studert for eksempel tysk, så er det ikke sikkert du behersker språket så godt at du alltid vil velge å snakke tysk med handelspartneren. I stedet får du kulturforståelsen og kan derved bli en mye bedre handelspartner eller diplomat i et tyskspråklig samfunn. Budskapet bør være at det kan være nyttig med fremmedspråk selv om du ikke snakker det helt flytende med noen.

— Hvert språkfag må tenke nøyere over hva som er spesielt nyttig med å lære seg språk og ikke bare si sånn generelt at det er så fint å lære seg et annet språk enn engelsk, understreker hun.

Artikkelen University Language students´motivations for their language of study er publisert i Nordic Journal of Language Teaching and Learning.

Anne Dahl har også en ny artikkel på gang om forholdet mellom engelsk og de andre fremmedspråkene.

Språk

Høgskolen krever at han skriver masteren på engelsk