Bønnfalles om å redde samarbeid med britiske og sveitsiske forskere

Brussel (Khrono): — Vi ber deg om å snarest mulig gripe inn i dette avgjørende spørsmålet.

Bønnen serveres i et åpent brev EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen fikk i fanget denne uka.

Brevet er en siste bønn fra tunge forskningsaktører i Europa om å få på plass assosieringsavtaler for britisk og sveitsisk deltakelse i EUs milliardprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Det er ikke det første brevet EU-kommisjonen får i fanget om dette, men denne gangen kommer det samtidig som det er ventet at Storbritannia når som helst kan bestemme seg for å droppe Horisont Europa og satse på en Plan B. Det er ventet at en beslutning om dette kan komme allerede nå i juni.

Advarselen om at britene vil satse på en Plan B kom blant annet i et brev den britiske universitetsorganisasjonen Universities UK sendte til visepresident Maroš Šefčovič i EU-kommisjonen i starten av juni, der de ba om et hastemøte med Šefčovič.

Bred forskningsfront

Det ferske brevet til Leyen er signert ledere fra britisk og sveitsisk forskningssektor, deriblant president Steve West i nevnte Universities UK. Det understrekes samtidig at de skriver på vegne alle som står bak kampanjen Stick to Science, som ble lansert tidligere i år med krav om at forskning ikke skulle lide under uenigheter om andre ting, og at det skulle bankes på plass assosieringsavtaler for de to landene.

Over 5600 forskere og organisasjoner har skrevet under på kampanjen, inkludert en rekke norske forskere og universitetsledere, i tillegg til både Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet.

les også

Universiteter advarer: På vei til å droppe Horisont Europa, satser på Plan B

— Britisk og sveitsisk assosiering til Horisont Europa er for øyeblikket vevd inn i bredere politiske spørsmål som, selv om de er viktige, ikke er knyttet til forskning, heter det i det ferske brevet til Leyen.

De viser til at de to landene har spilt en sentral rolle i tidligere rammeprogrammer, og at det er stor mulighet for at Horisont Europa nå går videre uten dem.

— Politiske sår kan leges, men virkningen av at forskningen fragmenteres nå vil merkes i flere tiår framover, advarer de.

Politisk strid

Den britiske deltakelsen i Horisont Europa ble skrevet inn i avtalen Storbritannia signerte med EU i desember 2020, etter Brexit. Landet gikk ut av Erasmus-samarbeidet, men skulle inn i forskningssamarbeidet. Det var bare formaliteter som gjensto for en assosieringsavtale, som skulle være på plass i første halvår av 2021.

Det skjedde ikke. Det er fortsatt ingen assosieringsavtale i sikte. Ikke på grunn av uenigheter om forskningssamarbeid, men striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen. En bred forskningsfront har lagt press på EU-lederne for at de ikke skal ta forskningen som gissel i et politisk spill. Så langt har det ikke lyktes.

les også

ERCs beskjed til britiske forskere: Flytt, eller mist millioner

Sveits har på sin side deltatt i tidligere rammeprogrammer, men regnes nå som et ikke-assosiert tredjeland. Heller ikke dette skyldes uenighet om forskningssamarbeid, Sveits ønsker en avtale, men forhandlingene om en assosieringsavtale ble satt på vent etter bruddet i forhandlingene om en ny rammeavtale mellom EU og Sveits.

Konsekvenser for norske forskere

Som Khrono har skrevet om tidligere, får det konsekvenser for norske forskere om Storbritannia dropper Horisont Europa.

Tall fra Forskningsrådet viser at Storbritannia er et av de landene Norge har samarbeidet aller mest med gjennom EUs rammeprogram, slik denne oversikten over de ti landene samarbeidet mest med i Horisont 2020, viser: