Dronning Elizabeth II 1926-2022

Storbritannia-eksperter har aldri opplevd lignende mediepågang

— Et voldsomt kjør, sier førstelektor i engelsk, Erik Mustad, om døgnet siden dødsfallet til Dronning Elizabeth II.

Dronning Elizabeth II ble kronet til dronning i 1952. De påfølgende 70 årene som dronning gjorde henne til verdens lengst regjerende monark i verden.
Publisert Oppdatert

— I de 30 årene jeg har holdt på med dette har jeg aldri merket lignende pågang. Ikke da prinsesse Diana døde i -97 eller under Brexit, sier førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, Erik Mustad.

Kl. 19.30 torsdag kveld kunngjorde det britiske kongehuset at Dronning Elizabeth II var død, 96 år gammel.

Det skjedde etter at spekulasjonene hadde svirret om helsetilstanden til verdens lengst regjerende monark hele ettermiddagen.

For Mustad og førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, betød spekulasjonene, og senere bekreftelsen, at store deler av tiden etter har gått med til å svare på mediehenvendelser. Alt fra TV 2 og VG til Se & Hør.

Mustad er nemlig én av et knippe «Storbritannia-eksperter» mediehusene henvender seg til når en hendelse inntreffer som den britiske monarkens dødsfall.

Bare det siste døgnet har Mustad 17 siteringer hos medieanalyseselskapet Retriever. Og ingenting tyder på at det vil gi seg med det første.

— Nå har jeg avvist alle samtaler mens jeg har jobbet med en kronikk for Aftenposten. Etter at jeg har lagt på med deg, må jeg ringe opp 10-12 andre, før jeg skal i sendingene til TV 2 klokken 15, 18 og 21 og i Dagsnytt 18.

— Et voldsomt kjør

Mustad har sagt at han er tilgjengelig for mediene ut dagen i dag. Deretter må han ha en pause.

— Det er begrenset hvor mye jeg orker i en alder av 57 år. Det er så intenst når det står på og det er et voldsomt kjør. Og det er begrenset hvor mange ganger jeg kan si de samme tingene. Jeg trenger også en pause for å lese andres «input», sier Mustad.

Erik Mustad, førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, er flittig brukt av mediene når det dukker opp nyhetshendelser i Storbritannia.

Han anslår at det har kommet rundt 50 mediehenvendelser siden det først begynte å tikke inn forespørsler tidlig torsdag ettermiddag.

— Dette er det mest intensive jeg har vært med på, med prinsesse Dianas død som en god nummer to. Samtidig var det en annen mediehverdag i 1997. Verden gikk litt saktere. Nå går det 24-7 og det er langt flere plattformer å dekke, sier Mustad.

— Går det på bekostning av noe når et slikt mediepress oppstår?

— Det er en balansegang, for arbeidsgiver kommer først. Jeg har undervisning og doktorgradsveiledning, og de må få sitt, de og. Men de har forståelse for at jeg er en aktiv mann i norske medier. I dag var det lite på timeplanen etter en veiledningstime med en doktorgradsstudent på morgenen, men jeg har sagt nei til henvendelser som gjelder over helgen fordi jeg har en rekke møter og veiledningstimer på mandag.

— En kaotisk situasjon

Førstelektor i statsvitenskap, Øivind Bratberg, har i en årrekke kommentert smått og stort i britisk politikk og samfunnsliv.

I løpet av det siste døgnet anslår han å ha fått 20-30 henvendelser fra ulike aviser og TV-kanaler om dronningens dødsfall.

— Jeg var typisk nok på vei mellom seminar og barnehagehenting da de første indikasjonene på at noe være i ferd med å skje kom inn.

Førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo har tidligere skrevet en doktorgradsavhandling om britisk partipolitikk. Han har også gitt ut to bøker om Storbritannia.

Bratberg følger britisk politikk tett og er ikke ukjent med at interessen er stor når det braker løs, men det krever også en beredskap, sier førstelektoren.

— Det ligger en forventning om umiddelbar innsikt når slike hendelser skjer. Det krever at du har tid til overs når det braker løs, men det krever også at du har en faglig beredskap. At du har en kunnskapsbase som er operativ og klar til bruk, sier Bratberg.

Når en hendelse som dronningens dødsfall inntreffer, blir det fort «en kaotisk situasjon», sier Bratberg.

—Det kan være vanskelig å filtrere ut hva du kan gjøre på en god måte og hva du ikke rekker. Det kan være en kaotisk situasjon å holde oversikt over de ulike formatene, enten det er intervju med en journalist, en invitasjon til å være med i studio eller om de ønsker å ha deg med på FaceTime.

Har konsekvenser for jobben

ar det konsekvenser for deg og din jobb når et sånt mediepress oppstår?

— Helt åpenbart. For min del som førstelektor er det undervisning det balanseres mot. Når en slik hendelse skjer, kaster jeg om på en del løpende oppgaver og studenttilbakemeldinger gjøres litt på etterskudd. Det blir til at jeg er litt uforberedt på ting jeg skulle vært forberedt på. Når man ikke har mulighet til å forberede egen timeplan, er det nattesøvnen og studentene som får unngjelde. Det håper jeg de har forståelse for, sier Bratberg.

— Hvordan ser du på verdien av formidling kontra forskning og undervisning?

— I mitt yrkesliv har jeg vært glad og begeistret for å drive med formidlingsoppdraget. Det er alltid et spørsmål om hva som verdsettes, men jeg har det fint med den rollen jeg har og har ingen større innvendinger mot den. Å drive formidling tar tid og oppmerksomhet. Det kan gå på bekostning av den spissede forskning fordi det krever at du følger med hvis du skal ha en mening om brede utviklingstrekk, sier Bratberg.

Takknemlig

Erik Mustad er takknemlig for å ha en «Storbritannia-ekspert»-kollega.

— Fram til Bratberg begynte å kommentere Storbritannia rundt 2010, var jeg alene. Jeg er sjeleglad for å få hjelp, sier Mustad, og ler.

Powered by Labrador CMS