Stipendsaken: Studentmiljøene skuffet, håpet på drahjelp fra KrF som ikke kom

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, legger ikke skjul på at studentene hadde store forhåpninger til at de ville få støtte fra Kristelig Folkeparti (KrF) i saken knyttet til regjeringens forslag om omlegging av stipendordningen.

— Det kom ingen gode nyheter til studentene fra KrF, og vi er veldig skuffa, sier Mikalsen til Khrono.

— Vi er veldig forundret over at KrF dermed ser ut til å støtte en omlegging som vil ramme sosialt skjevt. En ordning som Pedagogstudentene framhever vil kunne medføre at det blir færre lærere. Sykepleiestudentene har sagt noe tilsvarende. Vi er spente på hvordan KrF forsvarer sin støtte til et slikt forslag, sier Mikalsen.

Familie og grønne verdier

Utdanningspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti (KrF), Hans Fr. Grøvan, poengterer overfor Khrono at stipendomleggingen er regjeringens forslag og ikke KrF sitt.

— Vi vil vurdere mulighetene for å gjøre endringer i regjeringens forslag i samband med de forhandlingene KrF skal ha med regjeringspartiene for en eventuell felles regjeringsplattform, uttaler Grøvan og han fortsetter:

— KrF så seg ikke i stand til å rette opp denne omleggingen innenfor det handlingsrom vi har. KrF har fremmet et nytt forslag om å innvilge 12 måneders studiestøtte til studenter med barn samt rett til permisjon. Dette vil være et viktig tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen for familier hvor foreldrene er studenter, mener Grøvan.

Se også: Her er KRFs budsjettforslag

Regjeringen innleder sine budsjettforhandlinger med KrF lørdag 10. november.

I en pressemelding på KrF.no sier forhandlingslederen for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, blant annet:

— KrFs forslag vil gjøre budsjettet mer familievennlig, sosialt og grønt, sier Ropstad.

Videre heter det:

— KrF prioriterer familiene og vil foreslå at Norge for første gang på over 20 år øker barnetrygden. I tillegg bedrer vi barnehagenes kvalitet ved å styrke bevilgningen til barnehagenormen og styrker skolen med flere lærere tidlig i grunnskolen, når mulighetene for å lære er størst. Vi foreslår også en ny mentorordning for nye lærere, sier Ropstad.

Og han legger til:

— Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det finnes ingen bedre måte å styrke fremtidens arbeidskraft på enn å investere i barns trygghet, utvikling og læring. Tidlig innsats i et barns liv er mer virkningsfullt enn arbeidsmarkedstiltak og skattelette for å realisere menneskers muligheter og forebygge fattigdom og utenforskap. De aller fleste familier er barnas første, viktigste og tryggeste fellesskap. Velfungerende familier gir velfungerende samfunn, med høy livskvalitet for enkeltmennesker og sparte utgifter for samfunnet, sier Ropstad.

17.086 underskrifter

Underskriftskampanjen studentene har igangsatt mot stipendomleggingen hadde fredag 9. november kl. 10.30 samlet 17.086 underskrifter.

Saken handler om at regjeringen foreslår å endre ordningen for å få stipend i Lånekassen. I dag gis alt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Regjeringen foreslår at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget bør avvises og håper også stortingsflertallet er uenige med regjeringen. Studentene mener at dette ikke vil løse årsakene til at studenter faller fra og er bekymret for konsekvensene. Departementet har skissert at de vil spare 256,4 millioner kroner på en slik ordning.

Onsdag la SV fram sitt budsjettforslag. De støtter ikke stipendforslaget fra regjeringen. Det gjør heller ikke Arbeiderpartiet (Ap) som la fram sitt alternative budsjettforslag torsdag. Studentene hadde håp om drahjelp også fra Kristelig Folkeparti (KrF), men den kom ikke da partiet la fram sitt alternative budsjett fredag formiddag.

Statssekretær Borsch: — Studentene har fått mer å rutte med

Når Khrono spør om stipendsaken og de innsparinger regjeringen har gjort i studiestøtten de siste årene trekker statssekretær Rebekka Borsch fram at økningene i utdanningsstøtten under denne regjeringen har gitt studentene mer å rutte med mens de studerer, og dermed gjort det mulig å i større grad konsentrere seg om studier på heltid.

Les også: Nye beregninger: Studentene selv har finansiert 11 måneders studiestøtte

— Vi vet at mange studenter har en trang økonomi og behov for å jobbe en god del ved siden av studiene. Men det er også et faktum at norske studenter har tilgang til en av verdens beste utdanningsstøtteordninger. Regjeringen har økt utdanningsstøtten under hele perioden, og vi øker støttenivået utover prisveksten. Dermed bedrer vi studentenes kjøpekraft, sier Borsch til Khrono, og hun legger til:

— En stor del av innsparingene er knyttet til renteøkninger som har gjort det moderat dyrere å betale tilbake lånet, eller til omleggingen av konverteringsordningen som heller ikke merkes på lommeboka før lånet skal betales tilbake. Dette gjelder i hovedsak på personer i jobb med grei økonomi.

— Vekst skyldes blant annet flere mottakere

Borsch trekker også fram at det samtidig er viktig at bevilgningene til studiestøtte aldri har vært større, selv om man tar hensyn til innsparingene som følger av endringer i ordningene.

— Den reelle økningen fra 2013 til 2019-forslaget, hvor man tar hensyn til prisvekst, er på 682 mill. og utgjør en realvekst på 6,7 prosent. Dette skyldes blant annet også flere støttemottakere.

Borsch er også opptatt av 11 måneders-støtten:

— Studentene har aldri før fått penger fra Lånekassen i juni måned – før 2017, da de fikk utbetalt tilsvarende én uke ekstra. I 2019 har vi foreslått at studentene skal få utbetalt støtte for tre uker i juni, noe som gir en juni-utbetaling på 8100 kroner.

— I tillegg har vi økt støtten utover prisstigningen i tidligere budsjetter. Det innebærer at studenter totalt har 11 600 kroner mer å rutte med i studieåret 2018–19, enn de ville hatt uten regjeringens og samarbeidspartienes kontinuerlige satsinger på studiestøtten.

Hun er også opptatt av at sammen med regjeringens satsing på bygging av flere studentboliger, har de kontinuerlige økningene i studiestøtten siden 2014 vært med på å gi studentene en bedre økonomisk hverdag.

— Det er viktig med god studiestøtte. Det er derfor Venstre har kjempet for 11 måneders studiestøtte, som regjeringen nå gjennomfører. Når opptrappingen er fullført – etter planen i studieåret 2019–20 – vil det årlige støttebeløpet være drøyt 14 000 kroner høyere enn det hadde vært uten satsingene, understreker Borsch.

— Skamløst av regjeringen

Samtlige studentorganisasjoner og demokratier har reagert på forslaget. Samtidig har departementet på spørsmål fra SV beregnet hva ulike tiltak rettet mot studentene har medført av innsparinger for staten de siste årene. Regnestykket viser at staten har spart inn over 900 millioner, mens finansieringen av 11 måneders studiestøtte koster staten rundt 700 millioner.

Og 12 studentdemokratier har undertegnet et opprop med tittelen «Dette er året hvor vi sier nei til å være et sparetiltak for regjeringen».

• Les også: Nye beregninger: Studentene selv har finansiert 11 måneders studiestøtte

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er leder av Studentparlamentet ved OsloMet. Han reagerer kraftig på tallene fra departementet.

— Dette er jo skamløst. For det første hadde de jo lovet dette med 11 måneders studiestøtte for lenge siden. Hvis de ikke skulle gjennomført opptrappingen hadde det jo vært helt katastrofe, sier Garborg, og han får også støtte fra leder av norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen.

Mikalsen fokuserte på dette allerede i 2016. Den gang som studentleder ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Oppslag i Khrono høsten 2016: Studentene må betale regninga for 11 måneders studiestøtte

— Dobbeltkommunikasjon fra regjeringen

I dag trekker NSO-leder Mikalsen blant annet fram:

— Forslaget om stipendomlegging blir lagt fram som om det skal bedre tallene for frafall. Men det er ikke lagt fram noen dokumentasjon på hvordan forslaget skal sikre mindre frafall. Det finnes ikke fakta som underbygger dette, mener Mikalsen og han legger til:

— Samtidig som regjeringen i stipendsaken fokuserer på fullføring av grad, vektlegger de jo i andre sammenhenger blant annet i kompetansereformen og andre steder betydningen av tverrfaglighet, tilleggskompetanse og betydningen av livslang læring og etter- og videreutdanningen. Stipendforslaget vil gjøre alt dette langt dyrere å gjennomføre for studentene.

Les også:

• Alle Khronos sine innlegg og saker om forslag til statsbudsjett 2019

Ap: — Usosialt og lite framtidsretta

Arbeiderpartiet legger fram sitt alternative budsjett tirsdag 13. november, men slapp en nyhet derfra torsdag 8. november:

— Regjeringen sitt stipendkutt er usosialt og lite framtidsretta, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han varsler at Ap går imot regjeringens forslag om å kutte i stipendordningen for studentene, når partiet legger fram sitt alternative budsjett for 2019.

— Dette kuttet vil straffe studenter som ikke fullfører en grad eller bytter retning undervegs, og det vil være et disincentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil føre til bedre gjennomføring, sier Henriksen.

Han varsler at Arbeiderpartiet ikke kommer til å støtte regjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen for studielån. Partiet legger derfor inn igjen hele kuttet på 256 millioner i sitt alternative budsjett.

— Tar med den ene hånda og gir med den andre

— Dette viser nok en gang en regjering som gir med den ene hånda og tar med den andre. Heller enn å kutte i stipendet vil Arbeiderpartiet satse mer på etter- og videreutdanning, og prioritere mer til bedre studiekvalitet og tettere oppfølging av studentene. Vi vil også bygge 3000 studentboliger i året, varsler Henriksen.

Han mener stipendkuttet bryter med planene om en kompetansereform.

— Det arbeidslivet etterspør er at man skal kunne lære mer hele arbeidslivet og ta flere kortere studier. Regjeringa sin politikk bidrar til det motsatte av det vi må gjøre mer av i framtida, og forslaget undergraver slik hele tanken om en kompetansereform, sier Henriksen.

— Det er ikke slik at vi bare har behov for bachelorgrader, sier han.

Han varsler også at Arbeiderpartiet vil bygge 800 flere studentboliger enn regjeringen sitt forslag om 2200 nye i 2019.

— Flere studentboliger er sentralt for å bedre studentøkonomien og gi flere muligheten til å studere. Vi har lovet 3000 studentboliger i året, og leverer på dette i 2019, sier han.