rettssak

Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner

En stipendiat ønsket å få omgjort en tvungen avslutning av doktorgraden. Nå har han tapt i to rettsinstanser og må betale sakskostnader på til sammen 250.000 kroner.

Saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett 13.-15. november.

Stipendiaten begynte ved NTNU i 2018. Mannen skulle i utgangspunktet jobbe i stillingen fram til 2022, men underveis i doktorgradsløpet oppsto det flere problemer som førte til at NTNU konkluderte med at han i vesentlig grad hadde misligholdt sine forpliktelser.

FAKTA

Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning

  • I universitets- og høyskolelovens § 4-13 er det flere bestemmelser som forteller noe om hva som skal til for at en institusjon kan vedta en tvungen avslutning på doktorgradsutdanningen. 
  • (1) Institusjonen kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanning ved vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven § 8 annet ledd.
  • (2) Institusjonen kan også vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Institusjonens nemnd for studentsaker er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning etter dette ledd.
  • (3) Ved fusk på eksamen eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen kan institusjonen vurdere om disse skal annulleres etter § 4-7 første ledd, eller om forholdet er så alvorlig at det gir grunnlag for tvungen avslutning etter første og annet ledd.

I oktober 2021 ble han suspendert fra stillingen, og i starten av 2022 besluttet universitetet å avslutte doktorgradsarbeidet mot hans vilje. 

Mannen saksøkte universitetet og Kunnskapsdepartementet for å få erstatning. Da saken ble behandlet i Oslo tingrett tidligere i år, tapte mannen saken og han ble dømt til å betale 131.350 kroner i saksomkostninger.

Nå har anken hans blitt behandlet i Borgarting lagmannsrett, og heller ikke der får mannen medhold. 

Reiste til Singapore 

Ifølge universitets- og høyskoleloven kan en institusjon vedta tvungen avslutning på doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser (se faktaboks).

Da den lokale klagenemnda behandlet saken, slo den fast at opptredenen til stipendiaten var brudd på doktorgradsavtalen. 

NTNU mener stipendiaten begikk gjentatte eller vesentlige brudd på sine informasjons-, oppfølgings- og rapporteringsplikter. Universitetet viser til at stipendiaten hadde en manglende vilje til å gjennomføre midtveisevaluering, at han unnlot å rapportere om status i arbeidet og ga manglende informasjon om sykefravær og oppfølging.

NTNU viser også til at stipendiaten skal ha brukt et gammelt anbefalingsbrev fra sin hovedveileder ved universitetet for å starte et forskningsopphold i Singapore. Brevet skal ha vært trukket tilbake, og NTNU ga stipendiaten gjentatte beskjeder om at et slikt forskningsopphold ikke ville godkjennes. Han reiste likevel.

Ønsket erstatning

Stipendiaten mener på sin side at vedtaket om avslutning av doktorgrads­utdanningen bygger på uriktig fakta og feil rettsanvendelse. Han mener å ha oppfylt sine rapporteringsforpliktelser, blant annet gjennom å levere fremdriftsrapporter og artikler. Han hevder også at han ikke hadde motsatt seg en midtveisevaluering, men at denne ble utsatt av NTNU. Da han ba om å få et nytt møte, fikk han ikke svar på henvendelsen. 

Stipendiaten mener også at forskningsoppholdet i Singapore ble gjennomført med et gyldig anbefalingsbrev.

Han mener videre at NTNU har behandlet ham på en diskriminerende og urettferdig måte, og at universitetets prosesser bryter med prinsippene for forsvarlig saksbehandling.

Da saken ble behandlet i tingretten, krevde mannen i overkant av to millioner kroner i oppreisning og erstatning for tapt arbeidsinntekt og fremtidig arbeidsinntekt. 

Dette kravet var ikke like spesifisert da saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett. Der krevde stipendiaten en erstatning etter rettens skjønn og en oppreisningserstatning på 50.ooo til 100.000 kroner. 

Vesentlige brudd

I dommen konkluderer lagdommer Thomas Chr. Poulsen med at anken forkastes.

Han og hans meddommere fastslår at stipendiaten i lengre perioder ikke rapporterte tilstrekkelig om fremdriften i arbeidet sitt, til tross for flere forespørsler fra veilederne.

Retten konkluderer også med at stipendiaten viste manglende vilje til å gjennomføre midtveisevalueringen, noe som var en vesentlig del av ph.d.-løpet. Dommerne fant det bevist at stipendiaten uttrykkelig hadde bedt om at evalueringen ikke skulle prioriteres og avviste flere forslag fra NTNU om nye datoer.

Lagmannsretten finner det bevist at stipendiaten reiste til Singapore uten NTNU sitt samtykke, til tross for tydelige beskjeder om at oppholdet ikke var godkjent. Han hadde også brukt et anbefalingsbrev som var trukket tilbake.

Retten mener at disse handlingene til sammen utgjør vesentlige brudd på doktorgradsavtalen.

Burde ha akseptert dommen

Selv om det er en betydelig maktforskjell mellom stipendiaten og staten, har retten landet på at stipendiaten må betale regjeringsadvokatens utgifter til saken, akkurat som i tingretten.

Den begrunner det med at resultatet i saken er klart, og at stipendiaten burde ha akseptert tingrettens dom.

Regjeringsadvokaten har lagt fram et krav på 120.250 kroner, og med kravet fra tingretten betyr det at stipendiaten må betale over 250.000 kroner av regjeringsadvokatens saksomkostninger. 

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med stipendiatens advokat, Ronny van der Meij. Han har ikke besvart vår henvendelse. 

Powered by Labrador CMS