Stipendiat ble tvunget til å avslutte sin doktorgrad. Tapte rettssaken

En tidligere stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) saksøkte nylig Kunnskapsdepartementet etter at universitetet avsluttet doktorgradsarbeidet hans mot hans vilje. 

Mannen krevde i overkant av to millioner kroner i oppreisning og erstatning for tapt arbeidsinntekt og fremtidig arbeidsinntekt. 

Nå er dommen klar, og stipendiaten fikk ikke medhold av Oslo tingretts dommer, Martin Eiebakke. 

Universitetsavisa omtalte dommen først. 

«Vesentlige brudd»

Stipendiaten argumenterte i retten for at vedtaket til den lokale klagenemnda ved NTNU hadde fattet et uriktig vedtak da de høsten 2022 bestemte at stipendiaten ble tvunget til å avslutte sin doktorgradsutdanning. 

I et vedtak ble det slått fast at opptredenen til stipendiaten var brudd på doktorgradsavtalen. Ifølge Universitet- og høyskoleloven kan en institusjon vedta en tvungen avslutning på doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser.

NTNU anførte i retten at stipendiaten begikk «gjentatte eller vesentlige brudd på sine informasjons-, oppfølgings- og rapporteringsplikter». De viser til at stipendiaten hadde en manglende vilje til å gjennomføre midtveisevaluering, at han unnlot å rapportere om status i arbeidet, og ga manglende informasjon om sykefravær og oppfølging.

«NN har også opptrådt på en måte som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen», står det gjengitt i dommen.

NTNU viser blant annet til et eksempel på et tillitsbrudd. Ifølge universitetet skal stipendiaten ha brukt et gammelt anbefalingsbrev fra sin hovedveileder ved NTNU for å starte et forskningsopphold i Singapore. Brevet skal ha vært trukket tilbake, og NTNU ga stipendiaten gjentatte beskjeder om at et slikt forskningsopphold ikke ville godkjennes. Han reiste likevel.

rettssak

Døv student tapte søksmål mot OsloMet — får regning på en halv million kroner

Mener historien er konstruert

Stipendiaten mente at klagenemndas avgjørelse er både uriktig og uforsvarlig. 

Han argumenterte med at NTNU har feilinformert sine beslutningsorganer og konstruert en uriktig historie om blant annet arbeidstakers manglende fremdrift og motvilje mot å la seg evaluere. 

«I realiteten unnlot NTNU å tilrettelegge i forbindelse med NNs sykdom, og drev også ulovlig gjengjeldelse mot NN på grunn av hans krav om behandling av varsler. Bevisvurderingen av om NN har misbrukt veileders signatur i forbindelse med invitasjon til et forskeropphold i Singapore er også uriktig», står det gjengitt i dommen.

Stipendiaten har et annet syn på hvordan saken utviklet seg. Ifølge han ble arbeidsforholdet i realiteten avsluttet ett år tidligere, i 2021. Han begrunner det med at NTNU utførte «en serie handlinger som kulminerte i at det sentrale innholdet i arbeidsforholdet ble formelt fjernet fra stillingen».

FALSKT VITNEMÅL

Dømt til samfunnstjeneste for å ha forfalsket vitnemål

Strakte seg langt

I sin gjennomgang av saken sier rettens dommer seg enig i vurderingen den lokale klagenemnd gjorde på flere punkter. Eiebakke mener også at stipendiaten hadde vist manglende vilje til å gjennomføre midtveisevaluering, og at han ikke overholdt sitt ansvar om å varsle om sykefravær. 

Dommeren mener også at det er sannsynliggjort at stipendiaten brøt sine rapporteringsplikter i arbeidet med doktorgraden. Det er heller ikke sannsynlig at personer eller organer ved NTNU har feilinformert nemnda om forhold som er relevant for vedtaket, mener Eiebakke. 

«Det er ikke sannsynliggjort at det ble konstruert en uriktig historie om NNs manglende fremdrift og motvilje mot å la seg evaluere, eller om hans påståtte manglende vilje til å rapportere til institusjonen. Det er heller ikke sannsynliggjort at NTNU unnlot å tilrettelegge i forbindelse med NNs sykdom», skriver dommeren. 

Dommeren fester også lit til NTNUs forklaring om stipendiatens forskeropphold i Singapore. 

Dommeren mener tvert imot at det er rettens vurdering at den samlede bevisførselen under hovedforhandlingen med tyngde underbygger at NTNU strakte seg langt for å tilrettelegge for stipendiaten i forbindelse med hans helseproblemer, og også ga han tilstrekkelig veiledning.

Må betale

Selv om det er en betydelig maktforskjell mellom stipendiaten og staten, har dommeren landet på at stipendiaten må betale regjeringsadvokatens utgifter til saken. 

Dommeren begrunner det med at det ikke har vært tvil om utfallet av saken. 

Stipendiaten dømmes derfor til å betale 131.350 kroner i saksomkostninger. 

fusk

Student tapte fuske­rettssak. Nesten 30 setninger var identiske