Stipendiat skal ha fått PTSD på grunn av forholdene ved NTNU. Krever 1,6 millioner

Neste mandag må NTNU møte i retten etter anklager om blant annet maktmisbruk, trakassering og manglende oppfølging av varsler.

Den mannlige stipendiaten som saksøker universitetet mener oppførselen til hans tidligere veileder, samt NTNUs oppfølging, har påført ham store psykiske plager, og nå krever han erstatning og oppreisning.

For tap han har hatt, fremtidige tap og merutgifter krever stipendiaten 285.000 kroner. I tillegg kommer fremtidig inntektstap og oppreisning «fastsatt etter rettens skjønn», ifølge regjeringsadvokaten beregnet til drøyt 1,35 millioner kroner.

NTNU på sin side ber om full frifinnelse i saken, og mener det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag for erstatning.

Det går fram av sluttinnleggene som Khrono har fått innsyn i.

Stipendiaten er ansatt ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, et fakultet hvor det har vært flere arbeidsmiljøutfordringer det siste året.

NTNU

NTNU-rapport: «Nært opp til grensen » for uforsvarlig arbeidsmiljø

Påstand om maktmisbruk, trakassering og gjengjeldelse

Bakgrunnen for saken er at stipendiaten mener seg utsatt for «vedvarende arbeidspress, maktmisbruk, trakassering og gjengjeldelse, som klart overstiger det som rimelig kan forventes i et arbeidsforhold» skriver advokat Tazmeen Ahmed fra Advokatfirmaet Suleiman & Co i saksøkers sluttinnlegg.

Hun peker på at hendelsesforløpet som førte til at stipendiaten utviklet en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan deles i to faser: Først den direkte arbeidsbelastningen, det skadelige arbeidsmiljøet og trakasseringen, deretter utilstrekkelig respons og aktiv gjengjeldelse fra universitetet.

Dette underbygges med «tidsnær medisinsk dokumentasjon» som viser en gradvis forverring av stipendiatens helsetilstand, samt en bekreftelse fra en psykologspesialist på at stipendiaten har utviklet PTSD som følge av arbeidssituasjonen, skriver advokaten.

Stipendiaten skal ikke ha hatt psykiske plager før han ble ansatt som stipendiat sommeren 2020. I tillegg til PTSD har han nå også panikklidelse, ifølge sluttinnlegget.

« … det er videre sannsynlig at NN (stipendiaten, journ.anm.) vil ha en redusert arbeidskapasitet i fremtiden.»

NTNUs avvisning av ansvarsgrunnlag omtales som «ikke overraskende, gitt universitetets historikk med lignende saker», og det vises til en rapport som konkluderer med at arbeidsmiljøet ved deler av fakultetet stipendiaten er ansatt ved er tett oppimot grensen til å være uforsvarlig.

— Fikk ikke opplæring eller informasjon

Videre skriver advokaten at stipendiaten ikke fikk noen form for formell opplæring i de administrative sidene ved å være ansatt, eller informasjon om sine rettigheter som arbeidstaker ved universitetet. Hovedveilederen skal ha oppfordret han til å signere stipendiatkontrakten uten å forhandle på lønnen på grunn av «instituttets økonomiske situasjon.»

Stipendiaten skal videre ha blitt pålagt å arbeide langt utover lovlig arbeidstid, og selv etter at han informerte hovedveileder, som skal ha anerkjent at arbeidsmengden måtte ned, skal det ha fortsatt på samme vis. Han skal også ha blitt pålagt omfattende arbeid samtidig som han var 50 prosent sykemeldt. Dette skal ha pågått i hele 2021 og 2022.

Det pekes på at stipendiaten to ganger skal ha varslet om forholdene uten at dette ble tatt tak i. Første varsel skal ha blitt levert i oktober 2022, like etter at han ble «anklaget for forhold som ikke hadde rot i virkeligheten» angående registrering av ferie og fravær.

«Saksøkte påstår NNs varsling ble håndtert ettersom han fikk byttet hovedveileder. Det må imidlertid bemerkes at dette bytte skjedde et flere måneder og først etter varsling om iverksettelse av rettslige skritt.»

Advokaten skriver i sluttinnlegget at stipendiaten til slutt ble møtt med «manglende forståelse og ble bedt om å legge saken bak seg» da han ba om et møte i mai 2023, etter at han ikke hadde fått svar på sitt andre varsel to måneder tidligere.

NTNU avviser alle krav

NTNU, ved regjeringsadvokat Stina Eriksson, mener det ikke er grunnlag for noen av kravene stipendiaten har fremmet.

Hun bestrider stipendiatens beskrivelser av veilederens opptreden, og peker blant annet på at det ikke er dokumentert at stipendiaten ble pålagt mer arbeid enn kontrakten tilsa. 

I sluttinnlegget til regjeringsadvokaten kommer det også frem at det også er snakk om påstander knyttet til seksuell trakassering og oppmerksomhet i søksmålet, noe som ikke nevnes i saksøkers sluttinnlegg.

På spørsmål om hvorfor regjeringsadvokaten har valgt å vektlegge dette i stedet for de momentene saksøker presenterer i sitt sluttinnlegg, svarer Eriksson til Khrono:

— I sluttinnlegget har vi på vanlig måte gitt en kort redegjørelse for statens syn på anførslene som motparten har fremsatt under saken.

Regjeringsadvokaten skriver i sluttinnlegget at handlingene som er beskrevet i saken «ikke når opp til terskelen for seksuell trakassering, som forutsetter en viss alvorlighetsgrad», og det bestrides også at det er bevist noen seksuell oppmerksomhet. 

Advokat Eriksson skriver videre at det er deres klare oppfatning at samarbeidsproblemene mellom stipendiat og hovedveileder oppsto fordi veilederen påpekte mangler ved stipendiatens ferieregistrering.

«Videre anføres det at NTNU har gjort det som kan forventes for å ivareta et forsvarlig arbeidsmiljø» skriver hun og peker på at det både ble byttet veileder og ordnet med psykolog.

«Det er ikke grunnlag for noen av kravene som NN har fremmet.»

Regjeringsadvokaten peker videre på at beregningene som ligger til grunn for erstatningsbeløpene, er for høye og tapene ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.

Saken skal behandles over tre dager i Oslo tingrett.