Stipendiat fortviler: «Hvor mye skal jeg jobbe gratis?»

— Timesatsene reflekterer den nedvurderingen Universitetet i Oslo gjør av undervisningsoppgavene. Måten undervisningsoppgaver blir tidfestet på forteller oss ansatte at dette skal det ikke brukes mye tid på, sier stipendiat Hannah Løke Kjos.

Hun er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og skrev for kort tid siden et innlegg i Klassekampen der hun beskrev sitt møte med undervisningskravene som fersk stipendiat.

«I sum har vi å gjøre med en stor statlig aktør som driver rovdrift på sine ansatte, med tidsregimer det er umulig å leve opp til», skrev Kjos i innlegget hun titulerte «Hvor mye skal jeg jobbe gratis».

Som andre stipendiater skal hun bruke ett av fire år som midlertidig ansatt til undervisning. Men tid til å forberede semesteret mener hun er svært mangelfull.

Dét stiller ferske stipendiater som henne overfor et vanskelig valg.

I kronikken beskriver hun hvordan valget da står mellom å møte opp uforberedt til undervisningen, bruke av forskningstiden og risikere å ikke bli ferdig med doktorgraden, eller jobbe gratis utenfor arbeidstida.

«For å unngå at det går ut over forskningen, økonomien eller studentene, blir løsninga gratisarbeid», skriver Kjos.

Doktorgrad

Stipendiater faller mellom to stoler: — Det er nok mange miserable sjeler der ute

Ønsker kartlegging

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, som Kjos tilhører, gir undervisere som har ansvaret for et fag ti timer per semester til forberedelser.

«Denne jobben innebærer blant annet utarbeidelse av pensumlister, lage forelesningsrekka, ha flere møter, lage eksamensoppgaver, rekruttere sensorer, ta imot spørsmål fra studenter, pluss litt uforutsette oppgaver», skriver Kjos i innlegget.

— For å gi deg et eksempel. Neste semester skal jeg ha ansvaret for et emne sammen med en annen. Dette får jeg fem timer til. Siden det er første gang jeg har faget, får jeg ti timer ekstra, men hvis man har vært inne i faget før, får man ikke det. Timene jeg får har jeg allerede brukt opp i oktober, lenge før semesteret har startet, sier Kjos til Khrono.

Kjos viser til at undervisere fikk 30 timer til å planlegge semesteret i obligatoriske emner på bachelornivå før det ble endret i 2018. Nå får undervisere 10 timer for et tilsvarende emne.

— Du sier at tidsregnestykket ikke går opp uansett. Hvordan burde det heller vært løst? Mindre undervisning? Mer penger?

— Et tiltak er å gå tilbake til de gamle timesatsene, selv om disse også var for små. Jeg ønsker også en kartlegging av satsene fordi jeg er nysgjerrig på hvordan de har kommet fram til antallet. Få jeg snakker med klarer å møte tidskravene vi står i, enten det er ferske folk som meg eller mer erfarne undervisere, sier Kjos.

Resirkulerer

Hun mener ferske undervisere, som henne, bør få mer forberedelsestid.

— Det er naturlig at jeg vil bruke mer tid enn erfarne professorer. Det er ikke fordi jeg er så utrolig treg, men fordi jeg ikke har gjort det før. Dessuten har undervisere som har jobbet lenge stordriftsfordeler. De har hatt samme fag i mange år og kan resirkulere samme opplegg. Dette er igjen med på å forsterke poenget mitt. Det er ikke meningen at en underviser skal bruke mye tid på opplegget, og du skal i hvert fall bruke mindre og mindre tid på det i løpet av årene. Det gir mindre dynamisk undervisning, sier Kjos.

Hun legger til at hun er fullt klar over hvilken karrierevei hun har valgt og at ekstra arbeid er en del av «gamet».

— Men det handler først og fremst om forskningssiden av det. Hvorfor har vi det sånn at det er alltid undervisningen som må lide? Da tenker jeg også på kutt i undervisningstilbud, særlig seminarer. Det er studentene det går utover, som jeg mener er utrolig uheldig. Jeg har ikke lyst til at studentene skal få mindre undervisning og i tillegg føle at vi ikke er engasjerte i undervisningen de får.

Kjos kjenner at skuffelsen er ekstra stor fordi hun syns undervisning er så viktig.

Universitetet i Oslo har fått gjengitt meningsinnholdet i Kjos' fortelling, men hadde ikke anledning til å besvare spørsmål om saken fredag.

les også:

Halvparten bruker mer tid på undervisning

Støtte fra OsloMet

Kjos får støtte fra mer erfarne kolleger. Fire ansatte i jordmorfag ved OsloMet skriver i et innlegg i Klassekampen at de også kjenner tidsklemma.

«Dersom vi bruker av forskningstiden, så må vi forske tilsvarende mindre, publisere færre artikler og kan dermed bli tildelt færre tidsressurser til forskning i neste omgang. De fleste velger derfor å bruke av fritiden der det trengs for å gi studentene god undervisning», skriver innleggsforfatterne.

Professor Ellen Blix er medforfatter av innlegget. Hun jobber med jordmorutdanningen ved OsloMet, og forteller at hun ofte må bruke kvelder og helger til å planlegge god og meningsfull undervisning for studentene.

— Har du opplevd at du ikke har kommet i mål med undervisningsoppgaver?

— Nei, men jeg har opplevd ofte at jeg må bruke mer tid enn det som er beregnet i satsene for å forberede gode og forskningsbasert oppdaterte undervisningopplegg.

— Har du eksempler på hvordan tiden ikke har strukket til?

— Ja. I vårsemesteret fikk jeg 25 timers tidsressurs for emneledelse i masteremnet inkludert seminarer. Bare seminarene tok 24 timer i «sanntid». Dette var seminarer med arbeidskrav, og som skulle utløst faktor 2 og telle som 48 timer. I tillegg hadde jeg «alminnelig» emneansvar som å sette opp timeplan, forelesere, fordele veiledere og så videre. Jeg brukte 75 timer på arbeidsoppgavene, sier Blix.

tidsbruk

Professor mener akademikere må ta ansvar for sin egen tidsbruk

Kommer med krav

I innlegget skriver Blix og medforfatterne at det ikke er meningen at arbeidstakere skal jobbe gratis på fritiden. De krever at universiteter og høgskoler avsetter de tidsressursene som skal til for at studentene får den undervisningen og veiledningen de har krav på.

«Dersom ikke universitetene følger opp, så får vi heller stoppe sensuren midt i bunken og slutte å undervise når vi har brukt de tidsressursene som er tildelt», skriver forfatterne.

Endringslogg 31.10.21, kl. 20.57: Endret setning: «Men tid til å lage og forberede undervisning mener hun er svært mangelfull» til «Men tid til å forberede semesteret mener hun er svært mangelfull.» Endret setning fra: «Kjos viser til at undervisere fikk 30 timer til å forberede undervisning i obligatoriske emner på bachelornivå før det ble endret i 2018» til «Kjos viser til at undervisere fikk 30 timer til å planlegge semesteret i obligatoriske emner på bachelornivå før det ble endret i 2018.»

Debatt ● roger hansen og jan M. Loftesnes

Uryddige arbeidsforhold ved universitet og høgskoler