tidsbruk
Halvparten bruker mer tid på undervisning
Nær halvparten av de vitenskapelig ansatte bruker mer tid på undervisning og veiledning av studenter enn for tre til fem år siden, viser en undersøkelse om tidsbruk ved Universitetet i Agder.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I undersøkelsen om de vitenskapelig ansattes tidsbruk svarer 47 prosent at de bruker mer tid på kjerneoppgaver knyttet til undervisning og veiledning enn for 3-5 år siden.
39 prosent svarer at de bruker mer tid på administrasjon av undervisning.
Når det gjelder forskning er bildet et litt annet. Her svarer den største andelen at tidsbruken både på kjerneoppgaver og administrasjon er uendret i forhold til for 3-5 år siden. Det samme gjelder for oppgaver knyttet til faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og utadrettet virksomhet.
Bekrefter en antakelse
«Vår undersøkelse bekrefter langt på vei antakelsen om at et økende omfang av undervisningsrelaterte oppgaver setter forskningstiden under press.», skriver viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, i en kronikk i Khrono.
Det er Norce som gjennomførte undersøkelsen høsten 2020 på oppdrag fra Universitetet i Agder. Arbeidsoppgavene til faste vitenskapelig ansatte ved universitetet er kartlagt gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse.
Onsdag ble styret ved universitetet orientert om funnene.
— Rapporten går i detaljer om arbeidsoppgaver som utføres, men tegner også et større bilde og belyser konsekvenser for våre vitenskapelige ansattes arbeidshverdag av flere års endringer og utvikling i UH-sektoren. Det er spennende og viktig å arbeide videre med, sier Lysgård, ifølge uia.no.
Noen bruker også mindre tid på kjerneoppgaver knyttet til undervisning enn for 3-5 år siden, det gjelder 9 prosent. Og når det gjelder kjerneoppgaver knyttet til forskning svarer altså den største andelen, 41 prosent at tidsbruken er uendret, mens 19 prosent sier tidsbruken har økt. Hele 33 prosent svarer vet ikke på dette spørsmålet.
Endrede relasjoner
Lysgård viser til endringer i tre typer relasjoner som ser ut til å bidra til økt tidsbruk knyttet til undervisning og nye arbeidsoppgaver for vitenskapelige ansatte.
Det ene er forholdet mellom studenter og vitenskapelig ansatte, kjennetegnet ved studentenes økte forventninger om hyppig kontakt og raske avklaringer. Det andre er forholdet mellom administrasjonen og vitenskapelig ansatte, der stadig flere av oppgavene gjøres i form av selvbetjening. Til sist peker han på endringer i relasjonen mellom studenter og det overordned universitetssystemet, kjennetegnet ved økte rettigheter og økt vern for studentene.
— Vi må, sammen med studentene, se nærmere på hvilke forventninger både studenter og ansatte har til denne kontakten, og hvordan vi kan finne gode løsninger. Vi må se både på hvordan vi underviser og hvilken kultur vi har for læring, sier Lysgård.
Vil skape mer rom for forskning
I kronikken sier viserektor Lysgård at utgangspunktet for undersøkelsen var å skape mer rom for forskning.
«Vi som forskere alltid ha en opplevelse av at vi kunne trengt mer tid til å lese en ny publikasjon, skrive en ny artikkel eller jobbe frem en nyskapende søknad om forskningsstøtte. Skal få dette til vil vi trolig gjøre klokt i å ta utgangspunkt i de relasjonene som ser ut til å gi de ansatte et økt omfang av undervisningsrelaterte oppgaver», skriver han.
Lysgård mener rapporten løfter fram gode spørsmål som bør diskuteres på universitetene og høgskolene, blant annet om hvordan skape mer dedikert forskningstid. Et av spørsmålene han trekker fram er om økte rettigheter til studentene kan resultere i økte arbeidsoppgaver som kan gå på bekostning av forskning og utviklingsarbeid.
«Her påligger det de politiske myndighetene et stort ansvar når det gjelder å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak og endringer, ikke minst når forslaget til ny universitets- og høyskolelov nå utarbeides», heter det i kronikken.
