rettssak
Døv student tapte søksmål mot OsloMet — får regning på en halv million kroner
Sykepleierstudenten hevdet hun ble diskriminert fordi hun er døv, men vant ikke fram i Oslo tingrett.
Studenten hadde kun noen uker igjen av bachelorstudiet i sykepleie da hun ble bortvist fra praksisstedet. Kort tid etter fikk hun beskjed om at hun mistet studieretten ved OsloMet fordi hun hadde overskredet grensen for normert studietid.
Hun valgte å saksøke universitetet.
For det første mente hun at vedtaket om å utestenge henne var ugyldig fordi det reelt sett var begrunnet i manglende skikkethet, men at universitetet ikke fulgte skikkethetsreglene.
Dessuten mente hun at hun har blitt diskriminert på grunn av sin hørselshemming, blant annet ved at universitetet ikke tilrettela godt nok for henne i praksisperiodene.
Hun vant ikke fram. Dommen, som falt 20. desember, er ikke rettskraftig. Studenten har ikke bestemt seg for om hun vil anke.
Mente hun kunne være en fare for pasientene
I november 2021 ble studenten bortvist fra praksisstedet, som blant annet begrunnet dette med at hun ikke oppfylte kravene til å utføre forsvarlig sykepleie. Hun kunne være en fare for pasienters liv og helse, mente sykehuset.
Det hadde i løpet av studietiden hennes kommet tre såkalte tvilsmeldinger om skikketheten hennes.
Men OsloMet gikk ikke videre med disse. Meldingene ble ikke behandlet av skikkethetsnemnda. Det er kun denne nemnda som kan fastslå at en student er uskikket for studiene.
Selv om studenten mistet studieplassen for å ha brukt for lang tid, mente hun den egentlige grunnen handlet om skikkethet.
I retten ble det vist til en e-post som skikkethetsansvarlig ved OsloMet sendte til NAVs tolketjeneste, etter å ha fått en bekymringsmelding fra dem om studenten. E-posten fra OsloMet ble sendt dagen før studenten ble bortvist.
Seniorrådgiveren skrev blant annet at «hvis dere nå står frem med dette», så «kan vi bruke det i saken». Hun skrev videre at «det er viktig at vi stopper henne om hun er farlig som tolkene sier».
Men retten kom til at manglende skikkethet ikke var den reelle begrunnelsen for tap av studierett, selv om dette var et parallelt tema. Begrunnelsen var manglende studieprogresjon, og vilkårene for dette var oppfylt, står det i dommen.
Den understreker at hun hadde fått innvilget ekstra tid på grunn av hørselshemmingen, men likevel ikke fullført. Hun hadde brukt sju år og sju måneder på et treårig studium.
Mangel på tolker
Studenten mente seg også diskriminert blant annet på grunn av mangel på tolker under praksisperioden. Hun ga beskjed om at hun måtte ha turnusplanen i god tid for å kunne bestille tolk fra tolketjenesten, men fikk den to dager før praksis.
For to av dagene det manglet tolk, mente retten imidlertid at en sannsynlig forklaring var den ekstraordinære situasjonen under pandemien.
Andre dager det manglet tolk, skyldtes det at studenten hadde meddelt tolketjenesten at hun ikke ønsket den ene tolken, ifølge dommen. Hun oppga tolkefeil som begrunnelse for at hun ikke ønsket denne personen.
«Dette er et forhold som etter rettens vurdering ikke ligger innenfor tilretteleggingsansvaret til OsloMet», står det i dommen, som fastslår at det ikke har foregått ulovlig diskriminering som følge av sen fastsettelse av turnusplan og tolkemangel.
Mener studenten fikk nok ekstratid
Studenten mente også at OsloMet brøt sin tilretteleggingsplikt ved ikke å tilby praksis i et tegnspråkmiljø. Studenten hadde foreslått at hun kunne ha praksis på to omsorgssentre for døve og døvblinde. Men retten viser til at disse institusjonene ikke oppfyller kravene til medisinsk praksis på sykepleierstudiet.
Videre hevdet studenten å ha blitt indirekte diskriminert av OsloMet. Hun mente manglende tilrettelegging som døv er årsaken til at hun overskred grensen for normert studietid. Oslo tingrett er ikke enig, og mener blant annet at hun ble innvilget tilstrekkelig ekstra tid.
Må betale en halv million
Studenten ble dømt til å betale OsloMets sakskostnader. Universitetet hadde brukt to advokater og krevde egentlig 786.712 kroner av henne. Dette syntes Oslo tingrett var for mye, og skriver at det er grunn til å tro at prislappen ble høyere fordi universitetet brukte to advokater, og at dette ikke kan belastes studenten.
Hvis dommen blir stående, må hun dekke sakskostnader på 500.000 kroner. Det er mulig å frita sakssøker fra sakskostnader når det foreligger tungtveiende grunner.
Dette kan være at saken er «tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget», og at det derfor var god grunn til å få prøvd den for retten.
Eller fordi saken er av «velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.»
Oslo tingrett mener dette ikke er tilfelle her.
Ankefristen utløper i slutten av januar.
— Det er ikke tatt endelig stilling til om den skal ankes. Min klient bruker den tiden på å tenke seg om, sier studentens advokat René Stub-Christiansen.
Han er uenig i flere punkter i dommen.
— Veldig vanskelig situasjon
Om regningen på 500.000 kroner, sier han:
— Jeg mener det er både er overraskende og svært urimelig. Det er ikke tvil om at styrkeforholdet i denne saken er skjevt. Det er snakk om en døv, ung student mot staten. Og hvis det ikke var et tvilsomt spørsmål, hvorfor måtte motparten da sette inn så store ressurser, og bruke to advokater, spør han.
På spørsmål om hennes økonomiske situasjon, sier han:
— Hun har jo et stort lønnstap, siden hun ikke kan jobbe som sykepleier, men ufaglært. Så hun har jo ikke en veldig høy inntekt. Hun har i utgangspunktet en veldig vanskelig situasjon.