Debatt ● Jens Bartnes

Stipender er bra, gratisprinsippet er bedre

Resultatet av skolepengene er at færre internasjonale studenter ønsker og har mulighet til å studere i Norge. Dette er ikke bare usolidarisk, men også et tap for oss andre som sitter igjen med et fattigere og mindre mangfoldig studiemiljø.

Et portrettfoto av Jens Bartnes, en smilende mann med lys blå skjorte og brunt hår trukket bak i en hestehale. Ute av fokus i bakgrunnen er trær, busker, benker og gress.
I forelesningssaler rundt om i Norge sitter det noen studenter som får ta høyere utdanning helt gratis, og andre som er nødt til å betale dyrt for den samme utdanningen, skriver kronikkforfatteren. — Det er ironisk at et slikt klasseskille har blitt innført under en regjering som er så opptatt av å redusere sosiale forskjeller.
Jens Bartnes
Internasjonalt ansvarlig Jens Bartnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter en feilslått og hastig innføring av skolepenger for internasjonale studenter i fjor, har regjeringens bøtemiddel nå kommet. Stipendordningen Norstip vil årlig gi cirka 100 internasjonale studenter mulighet til å begynne å studere i Norge. Det er fint at ordningen nå er på plass, men Regjeringen leverer godt under forventet — til tross for at forventningene var lave i utgangspunktet.

Høsten 2022 var det cirka 2500 studenter fra såkalte tredjeland (land utenfor EU/EØS og Sveits) som startet på en mastergrad i Norge. Etter innføringen av skolepenger var antallet redusert med 60 prosent ved studiestart i 2023, til like over 1000 studenter. De 100 stipendene er derfor veldig få, i forhold til nedgangen. Samtidig rettes Norstip bare mot masterstudenter, så bachelorstudenter kan altså ikke søke. Dette er som å prøve å fikse en brukket arm med plaster.

Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter har vært kontroversiell. Den skjedde til tross for at både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet med ulike formuleringer har programfesta at gratisprinsippet skal gjelde i norsk høyere utdanning. Samtidig har studentene og en samla sektor vært tydelige på at vi ønsker like muligheter til utdanning for alle — uavhengig av hva slags bakgrunn du har.

Skolepenger ble likevel innført fra studiestart i høst, og det har introdusert et klasseskille ved norske universiteter og høyskoler. I forelesningssaler rundt om i Norge sitter det noen studenter som får ta høyere utdanning helt gratis, og andre som er nødt til å betale dyrt for den samme utdanningen. Det er ironisk at et slikt klasseskille har blitt innført under en regjering som er så opptatt av å redusere sosiale forskjeller.

Det ligger mye læring i å omgås mennesker fra andre bakgrunner enn deg selv, og i å lære seg å kommunisere med folk med helt andre kulturelle bakgrunner. Mindre mangfold på norske campus vil derfor gå på bekostning av utdanningskvaliteten for oss som er igjen.

Jens Bartnes

Resultatet av skolepengene er at færre internasjonale studenter ønsker og har mulighet til å studere i Norge. Dette er ikke bare usolidarisk, men også et tap for oss andre som sitter igjen med et fattigere og mindre mangfoldig studiemiljø. Det ligger mye læring i å omgås mennesker fra andre bakgrunner enn deg selv, og i å lære seg å kommunisere med folk med helt andre kulturelle bakgrunner. Mindre mangfold på norske campus vil derfor gå på bekostning av utdanningskvaliteten for oss som er igjen.

Det er også et paradoks at mens regjeringen gjerne snakker mye og lenge om framtidens kompetansebehov, så har innføringen av skolepenger bidratt til at vi får mindre av den kompetansen vi har mest behov for. Vi har et stort og økende behov for kompetanse i yrker innenfor helse, utdanning og IKT/teknologi. Samtidig er det flere mastergrader innenfor IKT og datavitenskap som nå sliter med å fylle studieplassene, rett og slett for at vi har priset oss utilgjengelige for de studentene som tidligere har fylt disse. 

Samtidig som regjeringen nå gjør et halvhjerta forsøk på å bøte på skadene fra innføringen av skolepenger, har de også stått for massive kutt i utdanningsbistanden de siste årene. Siden 2019 har man gått fra å bevilge 2,8 milliarder i året til utdanningsbistand, til å bevilge like under 1 milliard i 2024. Denne summen finansierer også det nye stipendprogrammet. I realiteten flytter man altså penger fra utdanningsprosjekter i utlandet, for å dekke utgiftene for at internasjonale studenter skal kunne studere i Norge — samtidig som man kutter i samme pott.

Stipender er bra, men gratisprinsippet er bedre. All den tid skolepenger er en realitet er Norstip-ordningen for liten og for lite ambisiøs. Det beste hadde selvsagt vært å la gratisprinsippet gjenoppstå, og igjen gjøre utdanning gratis og tilgjengelig for alle. Heldigvis er det aldri for seint å snu.

jens bartnes debatt meninger skolepenger internasjonale studenter nso
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS