alarmen gikk for flere år siden

Stor mangel på intensivsykepleiere

Det mangler intensivsykepleiere og det mangler tiltak for å bedre situasjonen. Riksrevisjonen var kritisk til helseforetakene allerede før koronapandemien.

Akuttsituasjon simulering, medisin- og sykepleiestudenter i felles øvelsesoppgave. Arkivfoto
Akuttsituasjon simulering, medisin- og sykepleiestudenter i felles øvelsesoppgave. Arkivfoto
Publisert Oppdatert

«Det er alvorlig at helseforetakene har så store bemanningsutfordringer. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er stillingstyper som er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester.»

Dette skriver Riksrevisjonen i en rapport offentliggjort 26. november 2019.

Fakta

Sentrale utfordringer, mener Riksrevisjonen

  • De regionale helseforetakene og helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å sikre nok rekruttering av sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere
  • Mange helseforetak har ikke planer eller oversikter som systematisk kartlegger behovet for spesialsykepleiere og jordmødre for de neste tre til fem årene.
  • Innspillene fra de regionale helseforetakene har ikke god nok kvalitet til å bli brukt som grunnlag for å tilpasse kapasiteten i utdanningssektoren etter spesialisthelsetjenestens behov.
  • Kandidatmålene – som er ett minimumstall for hvor mange en utdanningsinstitusjon skal uteksaminere – har vært uendret siden 2014 for både sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.
  • I perioden 2014-2018 har det blitt uteksaminert færre jordmødre og spesialsykepleiere enn kandidatmålene. Dette kan bety at det ikke blir utdannet nok personell til å dekke det framtidige behovet.
  • Helseforetakene har ikke nok praksisplasserog oppretter ikke nok utdanningsstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetansefor driften på sikt.

Kilde: Riksrevisjonen

Riksrevisjonen hadde undersøkt bemanningsituasjonen i Helse-Norge og kom med alvorlig kritikk mot situasjonen.

Det er Dagens Næringsliv som først omtaler denne rapporten i disse koronatider, i sitt magasin sist lørdag.

Alarm alt i 2017

Allerede i 2017 slo Norsk sykepleieforbund alarm om at det kunne komme til å mangle 1000 intensivsykepleiere i Norge i 2020 - og dette var lenge før dagens koronapandemi der det vil komme til å bli stor etterspørsel etter nettopp intensivspykepleiere.

En rapport fra Analysesenteret fra 2015 viser mange av de samme utfrodringene, enda to år før.

I tillegg vises det i Riksrevisjonens rapport til at intensivsykepleierne ikke bare er få, men de begynner også å komme opp i årene. Gjennomsnittsalderen er 49 år og hver sjette av dem er over 60 år. Det vil si innenfor risikogruppen for koronasmitte.

I samme rapport kommer det fram at ved flere sykehus er andelen intensivsykepleiere 55+ på 40 prosent eller mer.

Store utfordringer framover

Riksrevisjonen skriver selv at bakgrunnen for undersøkelsen er at fram mot 2030 øker tallet på innbyggere over 70 år med om lag 40 prosent. Dette stiller helsetjenesten overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft.

— Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om helseforetakene og de regionale helseforetakene arbeider målrettet og systematisk for å sikre tilstrekkelig tilgang på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten, skriver Riksrevisjonen.

Mange alvorlige funn for alle gruppene

Rapporten fra Riksrevisjonen viser mange utfordringer.

I rapporten trekkes det fram at helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell og mange jobber deltid.

Blant utfordringene er Riksrevisjonen særlig bekymret for at helseforetakene ikke har oversikt over sitt faktiske behov verken på kort eler lang sikt, de er kritiske til at man ikke klarer å utdanne det antallet departementet har satt opp som krav og de trekker fram problemer med praksisplasser.

Riksrevisjonen skriver blant annet:

— Helseforetakene har ikke nok praksisplasser og oppretter ikke nok utdanningsstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetanse for driften på sikt.

— Store problemer med praksisplasser

Dag-Gunnar Stubberud er førstelektor ved OsloMet. Han opplyser til Dagens Næringsliv at han har skrevet flere lærebøker og selv vært med på å utdanne bortimot 1000 intensivsykepleiere de siste 20 årene.

Dag-Gunnar Stubberud.
Dag-Gunnar Stubberud.

Han ser med bekymring på den manglende satsingen på intensivsykepleiere gjennom flere år.

— Intensivsykepleieren er helt vesentlig for å ivareta de pasientene som blir aller dårligst av viruset, de som får alvorlige lungekomplikasjoner og må ha respiratorbehandling. Og da er det intensivsykepleieren som har den kompetansen, sier Stubberud, til Dagens Næringsliv.

Overfor Khrono trekker Stubberud fram at kanskje den største utfordringen i dag er mangel på praksisplasser.

— 50 prosent av spesialistutdanningen er praksis. Vi kan ikke ta opp flere studenter når vi ikke klarer å skaffe praksisplasser til dem, sier han.

Se verdien av praksisstudenter

Han hadde ønsket at helseforetakene i større grad også kunne se verdien av å ha studentene på post, selv om det også er krevende.

— De vil jo etterhvert som de får erfaring bidra mer og mer med sin tilstedeværelse, sier Stubberud.

Han bekrefter at mangelen på intensivsykepleiere har stått på fagfolks dagsorden i flere år.

— Nå er vi i en veldig spesiell situasjon, men når blir utfordringene svært synlige. Hadde man tatt dette på alvor for mange år siden vill vi vært litt bedre stilt.

Stubberud peker også på at det er behov for å løfte statusen til intensivsykepleie:

— Det er en utrolig givende profesjon. du jobber i et team med helhetlig sykepleie på et veldig avansert nivå. Jeg håper flere ser verdien av å utdanne seg i denne retningen, legger Stubberud til.

Per Kristian Foss: — Dette er alvorlig

Riksrevisor Per Kristian Foss uttrykte bekymring for situasjonen da rapporten ble presentert i slutten av november.

─ Mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er avgjørende at helseforetakene skaper en heltidskultur og sørger for å beholde ansatte, sa riksrevisor Per-Kristian Foss, i følge pressemelding fra Riksrevisjonen.

Riksrevisor Per kristian Foss.
Riksrevisor Per kristian Foss.

Noen enheter har mindre bemanningsutfordringer enn andre. De har høyere gjennomsnittlig stillingsprosent, færre som slutter og lykkes oftere med å rekruttere arbeidskraft enn andre.

Fakta

Intensivsykepleiere

  • Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.
  • Intensivsykepleiere behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.
  • Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner.
  • Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og lignende.
  • Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåkings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen

─ Kjennetegn hos de som har mindre bemanningsutfordringer er at ansatte får utvikle og oppdatere sin kompetanse, lederne har nok tid til å lede og at de arbeider systematisk med å lære av uønskede hendelser, sa Foss.

Kortsiktige løsninger

I 2017 uttalte Norsk sykepleierforbund (NSF) seg i bladet Sykepleien om mangel på intensivsykepleiere. Under tittelen Kritisk mangel på intensivsykepleiere het det: Norge kan mangle over 1000 intensivsykepleiere om bare tre år, viser prognose.

I 2017 ba Helse Sør-Øst utdanningene om å redegjøre for hvor mange intensivsykepleiere de kan klare å utdanne for å hindre en fremtidig kritisk situasjon.

Daværende faggruppeleder i NSF, Sigbjørn Flatland, uttalte den gang blant annet:

— Det er et godt tiltak, og første steget på vei mot en handling. Vi i NSF har over lengre tid vist til en mangel på intensivsykepleiere. Det er en utfordring at det ikke er noen som har et samlet overordnet ansvar på nasjonalt nivå. Dette er nødvendig for å koordinere opptak til de ulike videreutdanningene sett opp imot et samlet behov for spesialsykepleiere i Norge, sier han til Sykepleien.

3. februar 2020 skriver lederen i NSF om Riksrevisjonens rapport i bladet Sykepleien.

— Riksrevisjonen avdekker at topplederne i sykehusene ikke har oversikt over den sykepleierkompetansen de vil ha behov for. De går for kortsiktige løsninger, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Problemene også adressert i 2015

Asgjerd Litlere Moi er førsteamanuensis og koordinator for masterutdanningen i klinisk sykepleie- med spesialisering i intensivsykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Moi sier hun kjenner seg godt igjen i beskrivelsen Riksrevisjonen kommer med med tanke på utfordringene intensivsykepleien står overfor. Hun trekker også fram en rapport fra Analysesenteret fra 2015 som peker på mange av de samme utfordringene.

Asgjerd Litlere Moi.
Asgjerd Litlere Moi.

Se også: Les også rapporten fra 2015

— Mange nærmer seg pensjonsalder, man sliter med å få intensivsykepleiere til å stå i jobben og arbeide i 100 prosent jobber, sier Moi.

Hun peker på at slik hun ser det, så er det minst like viktig at man får flere til å være i jobben arbeidslivet ut som det å utdanne flere.

— Når folk forsvinner ut etter 5-10 år mister man mye svært verdifull kompetanse, og det er urovekkende, sier Moi. Hun trekker fram at det å jobbe som intensivsykepleier har mange kvaliteter.

— Det føles som veldig meningsfullt for den enkelte, man jobber i sterke team og det er mye 1-1 kontakt med pasientene trekker hun fram.

— Men jeg tror noe av utfordringen er den vaktbelastningen den enkelte intensivsykepleier opplever i dag. Hadde man klart å få til litt mer variasjon i arbeidet over tid, slik at arbeidsbelastningen ikke ble så tøff, så er jeg ganske sikker på det hadde vært lettere både å rekruttere studenter og ikke minst beholde de som allerede er i yrket, sier Moi.

Ønsker seg en ren master

Moi er også opptatt av et tilleggsaspekt. Man er nå inne i en omfattende prosess med nye nasjonale retningslinjer for helse og sosialutdanningene (kalt rethos. red.anm). Moi hadde gjerne sett at man i denne forbindelse hadde bestemt at denne utdanningen skulle være en master med fire semester for alle studenter i intensivsykepleie.

— Dette ville gitt intensivsykepleierne kompetanse til mer varierte oppgaver, mener hun.

— Jeg er utdannet i 1991 og da var det en tresemesterbasert videreutdanning. Siden den gang har kompleksiteten i behandlingstilbudet og kravet til bruk av forskningsbasert kunnskap økt betydelig. I den forbindelse er det gledelig at stadig flere studenter fullfører intensivutdanningen som en master, men jeg hadde ønsket meg at myndighetene hadde benyttet denne muligheten til å gjøre intensivsykepleierutdanningen til en ren masterutdanning, sier Moi.

Hun legger til:

— Helsevesenet i dag ligner ikke på det vi hadde for 30 år siden, det må også gjenspeile seg i utdanningene vi tilbyr.

Powered by Labrador CMS