Gratisprinsippet
Steffensen mener Sp har drevet «dobbeltspill»
I lys av regjeringsplattformen reagerer Roy Steffensen (Frp) på Ola Borten Moe (Sp) sine tidligere utspill om finansiering av utenlandske studenter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Det er på tide å innføre skolepenger for utenlandske studenter i Norge.»
Dette sto i et innlegg i NRK i 2017, undertegnet nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet (Sp).
I Hurdalsplattformen heter det: «Høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter.»
Nå spør stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet (Frp), Roy Steffensen, den nye ministeren om dette betyr at «dagens politikk med gratis studier for utlendinger skal videreføres uendret».
— I dag bruker vi 3,3 milliarder kroner på gratis utdanning til utenlandsstudenter. Alle de andre partiene legger opp til en kraftig økning i innvekslingsstudenter. Vi mener det da blir feil å prioritere å bruke så mye penger på det, sa Steffensen til Khrono tidligere i år.
«Dobbeltspill» om gratis studier
Steffensen ledet selv Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fra 2017 til 2021.
— Det var en stortingsmelding om studentmobilitet oppe i februar. Da vedtok Stortinget å øke målet for at flere studenter skal ut, men også at flere skal inn, sier Roy Steffensen til Khrono.
— Vi ønsker at studiestedene skal kunne åpne for at utenlandske studenter betaler skolepenger.
Han legger til at dette hovedsaklig burde gjelde studenter som kommer fra land der norske studenter må betale skolepenger.
Steffensen mener Senterpartiet (Sp) har «spilt et dobbeltspill» i valgkampen ved å stryke punkter om gratis studier for utenlandske studenter fra partiprogrammet, når det samtidig inkluderes i regjeringsplattformen.
— Så vet vi at Ola Borten Moe har vært veldig for dette tidligere. Jeg lurer bare på hvordan han har tenkt å forsvare at det fortsatt skal være gratis studier for utlendinger.
Møter seg selv i døra
— Borten Moe møter kanskje seg selv i døra her, tror du det blir flere slike saker framover?
— Ja, det tror jeg. Jeg har sendt et annet spørsmål til han også. Det handler om petroleumsretta forskning, men også studier innenfor petroleumsfeltet, sier Steffensen.
Han spør om statsråden vil «vurdere tiltak for å sikre Norges mest verdiskapende sektor tilstrekkelig kompetanse, eller skal fag som etterspørres av petroleumssektoren nedprioriteres i årene fremover?»
Steffensen trekker fram at ministeren selv kommer fra oljenæringa, og har jobbet som sjef i et oljeselskap. Han har også sittet som olje- og energiminister.
— De skriver i plattformen at regjeringen vil prioritere et løft for forskning på klima og omstilling. Der kan han også møte seg selv i døra om han skal videreføre denne politikken.
— Det han personlig mener er ikke nødvendigvis politikk for regjeringen, men hvorfor har Senterpartiet gitt seg på den politikken som er viktig, spør Steffensen.
— Eneste mulighet for meg
Elina Turbiná (24) kommer fra Latvia og går siste året på en master i internasjonale relasjoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
— En av hovedgrunnene til at jeg valgte å studere i Norge var gratis utdanning for internasjonale studenter. Å få tilgang til gratis høyere utdanning av høy kvalitet var den eneste muligheten for meg når jeg kommer fra et land der de fleste har lav inntekt. Om utdanningen ikke var gratis hadde jeg uten tvil ikke hatt råd til det, skriver Turbiná til Khrono.
— Personlig får jeg ikke ekstra støtte fra staten i hjemlandet mitt eller Norge. Jeg lever ganske enkelt, og heldigvis har familien min mulighet til å dekke det nødvendige nå, legger hun til.
Turbiná understreker at mange internasjonale studenter må jobbe mye for å forsørge seg selv, noe som går ut over deres akademiske arbeid.
— Men vi er fortsatt veldig takknemlige for å ha muligheten til å studere her og være en del av samfunnet, avslutter hun.
(Sitatene fra Turbiná er oversatt fra engelsk)