Debatt Liv blom-stokstad, hege gundersen og birgit skaldehaug

Status for norske pensumbøker – på papir og digitalt

Som forleggere er vi opptatt av å tilgjengeliggjøre de formatene som studentene ønsker, og å bidra til digitalisering av lærebøker til studenter, skriver Blom-Stokstad, Gundersen og Skaldehaug.

Den prosentvise veksten i salg av e-bøker overgår definitivt veksten i salg av papirbøker. Men nivået sammenlignet med omsetningen av papirbøker er fortsatt lavt. skriver de tre forlagssjefene.
Den prosentvise veksten i salg av e-bøker overgår definitivt veksten i salg av papirbøker. Men nivået sammenlignet med omsetningen av papirbøker er fortsatt lavt. skriver de tre forlagssjefene.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sin kronikk i Khrono 28.01.21 stiller bibliotekarene og Haugen spørsmål (til bokhandler Bjørke?) om hvorvidt studentene foretrekker å lese norske lærebøker på papir fordi de ikke har tilgang på e-bøker?

Akademisk utvalg i Norsk Forleggerforening representerer medlemsforlagene som utvikler lærebøker til studenter på norsk språk. For et lite land som Norge har norskspråklig pensum en helt unik betydning, fordi:

  • bøker på studentenes eget språk fremmer læring
  • bøkene er utviklet i norsk kontekst av faglitterære forfattere, ofte forskere i utdanningssektoren
  • bøkene er tilpasset behovene i norsk arbeidsliv
  • bøkene videreutvikler og styrker norsk (bokmål og nynorsk) som fagspråk

Vi er helt enige i at studentene skal ha muligheten til å velge mellom å lese og utnytte bruksmulighetene i de norske pensumbøkene ­- på papir eller i digitalt format. Derfor tilbyr også de fleste norske, akademiske forlagene bøkene i digital versjon, både via allvit.no, enkelte nettbokhandlere ­– og som tilbud til norske Universitet- og Høyskolebibliotek.

Vi registrerer at de fleste bibliotekene sier at de foreløpig ikke har kjøpt tilgang til, eller prøvd ut den nye, norske løsningen Allvit for bibliotek. Da får studentene heller ikke mulighet til å teste ut utlån med denne e-bokfunksjonaliteten, der det finnes et bredt spekter av norske lærebøker som et reelt alternativ til fysiske bøker fra bibliotek.

Studentene fikk tilgang til hele den digitale samlingen til Nasjonalbiblioteket av pliktavlevert materiale i fjor. Løsningen, der studentene logget seg på gjennom Universitetsbiblioteket (via Feide), gjorde at studentene fikk tilgang til et bredt utvalg av norske lærebøker digitalt. Utlånstallene viser at dette var svært populært.

Den prosentvise veksten i salg av e-bøker overgår definitivt veksten i salg av papirbøker. Men nivået sammenlignet med omsetningen av papirbøker er fortsatt lavt. Bibliotekene står samlet kun for ca. 2 % av innkjøpene av norsk faglitteratur fra de akademiske forlagene. Forfatternes spørsmål om hvorvidt fjorårets vekst i salg av fysiske pensumbøker skyldes mangel på tilgang til e-bøker, er interessant. Våre erfaringer tilsier at studentene aktivt har foretrukket fysiske bøker i 2020. I de tilfellene der studentene har hatt et valg mellom å kjøpe både fysiske og digitale utgaver av samme bok, har likevel digitalt salg kun stått for en andel på estimert 1-2%. Løsningene, tilgjengeligheten og bruksmulighetene blir imidlertid stadig forbedret, og åpner for nye læringsformer. Som forleggere er vi opptatt av å tilgjengeliggjøre de formatene som studentene ønsker, og å bidra til digitalisering av lærebøker til studenter.

Vi registrerer at de fleste bibliotekene sier at de foreløpig ikke har kjøpt tilgang til, eller prøvd ut den nye, norske løsningen Allvit for bibliotek.

Blom-Stokstad, Skaldehaug og Gundersen

En kvalitativ undersøkelse om studenters anskaffelser av pensumlitteratur ble gjennomført av Opinion for Kopinor våren 2020, med fokusgruppeintervju og dybdeintervju med totalt 52 studenter. I tillegg til 8 dybdeintervju med ansatte ved høyskolene/universitetene, ved administrasjonen og bibliotekene. Undersøkelsen viste at studentene foretrekker å lese pensumbøker på papir, men at stadig flere ser fordelen med digitale bøker. Blant dem som foretrekker digitale bøker, er det særlig søkefunksjonaliteten og mulighetene til lett å finne tilbake som veier positivt.

Noen studenter nevner også at det er positivt å ha mindre å bære på. Av negative aspekter nevnte noen at de digitale bøkene ikke gir samme eierskapsfølelsen av noe håndfast og fysisk. Undersøkelsen ble imidlertid gjort på et tidspunkt hvor tilbudet og brukerfunksjonaliteten for digitalt pensum fortsatt var lite kjent blant studentene.

Tar vi utfordringen om å tilby hele vår e-bok-portefølje på internasjonale plattformer, med samme lisensvilkår som internasjonale forlag, og tilpasset UH-sektorens behov? Her kan vi ikke svare samlet. Både av hensyn til konkurranselovgivning, valg av teknologiske løsninger for e-publisering, norske eierskap til brukerdata, samt de norske forlagenes rolle i å ivareta forfatternes rettigheter og åndsverk. For alle valg som tas, må man spørre seg om det kan gå ut over rollen som forvalter av samfunnsoppdraget, for fortsatt å kunne tilby bredden og valgfriheten i norsk pensumlitteratur.

Oss bekjent tilbyr engelskspråklige forlag generell faglitteratur og i liten grad pensumverk på de store, internasjonale plattformene som forfatterne nevner. Disse er tilrettelagt for bibliotek og utlån. Digitale pensumbøker selges av internasjonale forlag på kommersielle plattformer, slik som Vital Source.

Markedet for norskspråklige lærebøker er lite og sårbart. For disse er Norge hele markedet, mens det bare er en liten brøkdel av markedet til de engelskspråklige bøkene. Og vi vet at flere store, internasjonale aktører ønsker å komme inn på det norske bokmarkedet. Dette kjenner nok også de norske bokhandlerne på, med inntog av Amazon og flere.

Den norske plattformen Allvit sørger for at studentene kan låne, leie og kjøpe på samme plattform. Både bokhandlere og bibliotek er invitert til å koble seg på. Det vil si: Dette kan de gjøre dersom bibliotekene tar utfordringen og kjøper lisenser for utlån i en tjeneste tilpasset studentens behov og norske forhold. Allvit skal videreutvikles i 2021, med brukermedvirkning fra studentene, og være et norsk teknologiutviklingsprosjekt. Bokbasen og forlagene ønsker å invitere bibliotekene og studentene inn i dette, slik at vi får et tilbud som både ivaretar studentene og deres faglige behov, og hensynet til norsk faglitteratur. Spørsmålet om priser og lisensmodeller for norske forlag må bibliotekene imidlertid ta med hvert enkelt forlag.

Powered by Labrador CMS