Tror digital undervisning satte fart i papirbok-salget

Etter flere års nedgang, vokste salget av lærebøker på papir til høyere utdanning med over 17 prosent i fjor. Frem til mars 2020 lå tallene omtrent som på 2019-nivå.

Men da pandemien stengte dørene på utdanningsinstitusjonene og undervisningen ble heldigital, søkte studentene til bokhandlerne for å sikre seg papirbøker.

les også

Studentar vil framleis ha pensum på papir

Vil ha pause

— Det er fortsatt slik at studentene foretrekker papir-lærebøker. Det er det ingen tvil. Min hypotese er at med mer digital undervisning blir det enda større behov for papirbøker. Studentene vil ha en pause fra skjermen, også når de leser fag, sier Arnstein Bjørke bokhandler og sjef for bokhandlerkjeden Akademika.

Statistikken fra forleggerforeningen viser at salget at lærebokmarkedet på papir har hatt en fallende trend siden 2016. Men siden mars i fjor har salget økt hver måned sammenlignet med 2019.

— Undersøkelser viser at studenter tilegner seg fag bedre og husker bedre det som er lest på papir. Vi tilbyr alle formater, men tallene viser at når studentene velger selv, ønsker de aller fleste papirbøker, sier Arnstein Bjørke.

Ikke bare digital

Han mener det er en vesensforskjell på skjønnlitteratur i forhold til fagbøker når det gjelder det digitale formatet.

— Det er god vekst på ebøker og strømming innenfor skjønnlitteratur. Når du skal lære fag er det annen sak. Vi har også lett for å tenke at ungdommen er heldigital. Men når det kommer til læring kjøper de fortsatt papir.

Salget av digitale lærebøker til høyere utdanning er knapt synlig på statistikken ennå.

— Vi snakker fortsatt om promiller, det er under én prosent som er digitalbøker, forteller Arnstein Bjørke.

Fryktet kopiering

Forlagssjef Birgit Skaldehaug i Cappelen Damm Akademisk bekrefter at salget av lærebøker til høyere utdanning i all hovedsak handler om papir.

— Jeg tror det er viktig å forstå at det digitale markedet for denne typen lærebøker er veldig ungt. Her er markedet for skjønnlitteratur kommet mye lengre. Det har ikke vært noe teknisk i veien for å publisere lærebøker digitalt. Men i likhet med den internasjonale holdningen, har de akademiske forlagene vært nervøse på grunn av faren for kopiering. Det er først høsten 2019 at vi har en løsning på plass som sørger for at bøkene tilgjengeliggjøres i et format som sikrer at de ikke blir kopierte, sier Skaldehaug.

Hun snakker om nyetablerte allvit.no, som er en plattform og leseapplikasjon for denne typen digitale pensumbøker.

— Noe handler om markedsføring av nye digitale løsninger. På sikt tror jeg også at teknologien vil bli utviklet videre, slik at fordelene med å bruke digitale læremidler blir større, sier Skaldehaug.

Mindre bruktbøker

Leder av Studenttinget ved NTNU, Andreas Knudsen Sund, mener også at selve nedstengningen har ført til at studenter kjøper nye bøker, i stedet for brukte.

— Mulighetene for bruktomsetning har blitt redusert, fordi det har vært vanskeligere for de som selger og kjøper å møtes. Men jeg tror også det har mye med at folk vil ha en pause fra dataskjermen. Det er gjerne også et motiv for å bruke fysiske bøker ellers også, sier Knudsen Sund. Han tror også flere har tydd til bøker når de har opplevd at brådigitalisering har svekket undervisningskvaliteten.

— Bøkene gir ofte muligheten til å fordype seg og gi svar på en del spørsmål som det er vanskeligere å stille når medstudenter og faglærer er mindre tilgjengelig. Derfor har nok flere også kjøpt papirbøker, sier studentlederen.

Nye studentkull

les også

Studenter vil ha pensum på papir, mer enn digitalt

Birgit Skaldehaug mener det er for tidlig å si at det ikke er interesse for digitale lærebøker når det gjelder høyere utdanning.

— En del forskning viser at læringseffekten når man skal lese lange tekster kan være større av papirbøker . På den annen side har digitale formater fordeler når det gjelder for eksempel søkbarhet og tilgjengelighet. Jeg tror noe også handler om vane. Det blir derfor spennende å se når det kommer nye studentkull som i stor grad har vært vant til å bruke digitale læreverk i grunnskole og på videregående, sier Birgit Skaldehaug.

— Er det slik at forlagssektoren tjener mer på å produsere og selge papirbøker, og at dere på den måten ikke vil legge til rette for digitale formater i samme grad?

—Nei, jeg tror forlagene bør gjøre begge deler, fortsette å tilby både papirbøker og digitale læremidler for høyere utdanning i lang tid framover. Men det er et veldig fragmentert marked, ofte med få studenter som en mulig målgruppe for hver bok. Så dette er en krevende øvelse for bransjen. Men å arbeide med faglitteratur og læremidler sammen med forfattere er forlagenes kjernekompetanse, og om formatet er papir eller digitalt er slik sett underordnet.