Debatt Dagmar Langeggen, Ole-Jørgen Haugen og Lars Egeland

Foretrekker studentene å lese norske lærebøker på papir fordi de ikke har tilgang på e-bøker?

Ut fra de tallene vi i dag sitter med er det indikasjoner som peker i retning at veksten i digitale utlån overgår veksten i salg av norske papirbøker, skriver kronikkforfatterne.

Hva vil egentlig studentene helst ha, papirbøker eller e-bøker?
Hva vil egentlig studentene helst ha, papirbøker eller e-bøker?
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter flere år med synkende omsetning av norske lærebøker på papir, økte salgstallene i fjor. Det er Khrono som melder dette. «Det er fortsatt slik at studentene foretrekker papir-lærebøker. Det er det ingen tvil. Min hypotese er at med mer digital undervisning blir det enda større behov for papirbøker. Studentene vil ha en pause fra skjermen, også når de leser fag”, sier Arnstein Bjørke, bokhandler og sjef for bokhandlerkjeden Akademika og trekker konklusjonen basert på at salget av e-bøker utgjør under en prosent av salget,

Vi gratulerer bokhandlerne og forlagene med et godt år i fjor. Men vi tror det er noe raskt å trekke konklusjonen i unntaksåret 2020, om at studentene ikke ønsker å lese digitalt.

Etter vår mening kan det neppe overraske noen at det ble økt salg av norske papirbøker:

  • Bibliotekene stengte ned over natta i mars 2020 og studentene fikk ikke tilgang til bibliotekenes bøker. Skulle studentene ha papirbøker, måtte de kjøpe dem. Ved Handelshøyskolen BI ble utlånet av pensumlitteratur halvert sammenlignet med i 2019. Foreløpig tall fra OsloMet viser samme tendens.
  • Det har i motsetning til med de stor engelskspråklige forlagene som tilbyr sine titler via flere plattformer, ikke lykkes å komme til noen avtale mellom bibliotek og norske forlag om kjøp og lisensiering av e-bøker. Det betyr at norske e-bøker på litteraturlistene ikke er tilgjengelige for lån på lik linje med de trykte bøkene. Ved Handelshøyskolen BI hadde vi i 2020 en vekst i antall unike brukere av litteraturlistene og antall visninger av fulltekst, inkludert e-bøker på 25-30%. Leganto-konsortiet som omfatter mange norske uh-institusjoner inkludert OsloMet, rapporterer enda sterkere økning når det gjelder aktive studenter, visninger av pensumlister og nedlastinger av digitalt pensumutdrag i 2020.
  • Sett fra studentenes ståsted er bredden i tilbudet av norske titler for dårlig og prisene for høye til at de kjøper dem selv. Dette på tross av at momsen er fjernet. Noe av grunnen kan være at en papirbok kan selges etter at den er brukt, det kan ikke e-boka. I år gjorde pandemien at bruktbokmarkedet i stor grad ble borte for studentene.

Samtidig med nedgang i salget av norske lærebøker på papir de siste åra, har det skjedd en enorm vekst i studenter og UH-ansattes nedlasting av artikler og lesing av e-bøker. Ved BI peker de foreløpige tallene i retning av at utlånet av e-bøker øker med 40%. For e-tidsskrifter er det en økning nedlastingene fordelt på forlag fra 14%-140%. Ved OsloMet utgjorde e-boknedlastingene nesten fem ganger så mye som utlån av papirbøker, og nedlastingene økte med 40% i 2019. Tallene er ikke endelig ferdige for 2020, men nedlastingene fra den store leverandøren Proquest økte med 47,5%, mens nedlastinger av tidsskrifter fra Springer økte med 36%.

Lesing av bøker på papir utgjør en mindre del av lesingen for studenter og UH-ansatte. UH-bibliotekene kjøper inn bøker, artikler og databaser for et beløp som er mer enn tre ganger høyere enn den norske omsetningen av lærebøker for høyere utdanning. Det betyr at bibliotekenes innkjøp har stor betydning for norske forlag, men det betyr samtidig at norske forlag ikke har dominerende betydning for norske bibliotek.

Bibliotekene ser altså en trend med stadig økende bruk av e-bøker og e-tidsskrifter. Papirutlånene har over år gradvis utgjort en stadig mindre del av bibliotekenes utlån. Mye sentral litteratur er i dag ikke tilgjengelig som e-bøker og tilbudet til bibliotekene er dårligere enn for individmarkedet. Bibliotekene vil gjerne kunne kjøpe norske e-bøker hvis de kan bli tilbudt på plattformer som imøtekommer våre funksjonelle krav og til en pris som gjør at utlånene ikke blir mye dyrere enn hva et papirutlån koster.

Samtidig med nedgang i salget av norske lærebøker på papir de siste åra, har det skjedd en enorm vekst i studenter og UH-ansattes nedlasting av artikler og lesing av e-bøker.

Langeggen, Haugen og Egeland

Et interessant trekk ved statistikken over salg av norske papirbøker gjengitt i artikkelen, er at veksten i salget ser ut til å ha skjedd på høsten, og delvis sent på høsten, dvs. når den eksamensintensive perioden starter. Samtidig fikk vi høre fra norske forlag i juni at salget av lærebøker hadde tatt veldig av. Det hadde det faktisk ikke. Men det kan skyldes at flere studenter kjøpe bøker, mens bibliotekene konsentrerte seg om å skaffe e-bøker.

Det kan også se ut som om den første nedstengninga på våren førte til lavere studieaktivitet. Ikke så rart da eksamensperioden startet etter om lag en måned. I oppstarten av nytt studieår, peker statistikken i retning som tyder på at studieaktiviteten tok seg opp. Ikke bare ser vi mer salg av papirbøker, men også økende oppslutning om digitale forelesninger, veiledninger og kurs, samt økning i forelesernes produksjon av læringsressurser for å støtte læringsaktivitetene Så kom den neste nedstengninga på høsten, som kan forklare veksten i salg av bøker når eksamensperioden startet..

Som den foreløpige statistikken vi har gjengitt viser, trenger vi mer kunnskap, framfor antakelser og raske konklusjoner. Kunnskap som statistikk over digitalt utlån i UH-bibliotekene i korona-året 2020. Ut fra de tallene vi i dag sitter med er det indikasjoner som peker i retning at veksten i digitale utlån overgår veksten i salg av norske papirbøker. Hva slags konklusjon vil Bjørke da trekke?

Vårt mål er at studenter skal kunne ha et bedre valgmuligheter: Å lese på papir eller digitalt, eller for den saksens skyld: Å få boka lest opp. Studenten skal også ha muligheten for å låne. I dag er det ingen reell valgmulighet for de som ønsker å lese norske bøker digitalt og de har i veldig liten grad mulighet for lån.

Vi drømmer om at vi kan tilby norske e-bøker via plattformene som brukes mest av norske studenter allerede, som i dag er Proquest eller Ebscohost. At forlagene tilbyr hele sin e-bok-portefølje på samme lisensvilkår som internasjonale forlag, tilpasset UH-sektorens behov.

Tar de akademiske forlagene utfordringen?

Powered by Labrador CMS