— Det finnes ikke lenger to kategorier, «universitet» og «høyskole». Det viktigste er å løfte de beste miljøene, uavhengig av hvor de befinner seg, sier tidligere Frp-politiker Tord Lien. Foto: Tor H. Monsen, UA
— Det finnes ikke lenger to kategorier, «universitet» og «høyskole». Det viktigste er å løfte de beste miljøene, uavhengig av hvor de befinner seg, sier tidligere Frp-politiker Tord Lien. Foto: Tor H. Monsen, UA

Håper på en egen forskningsminister

Tord Andre Lien er fremdeles med i regjeringsspekulasjonene. Selv håper han den nye regjeringen tar seg råd til en egen forskningsminister.

Han har hatt milevidt albuerom på et politikkområde partiet hans ikke har vært tradisjonelt opptatt av. Det endret seg i siste stortingsperiode, da Lien tok sete i KUF-komiteen. Her har han fått breie seg uten stor konkurranse, hverken fra eget parti eller andre. Som forsvarer for akademia, har han sakte, men sikkert blitt betraktet som en av de mykeste Frp-erne.

Selv professor og kjent AP-sympatisør, Frank Aarebrot, mente at terskelen for å stemme på Tord Lien, var lav. Om det hadde vært personvalg i Norge. Men nå er Lien pensjonert politiker, som deler sine synspunkter med Universitetsavisa etter mange stortingsår med forskningspolitikk.

Jobb med utsikt til campus

I sin nye jobb som kommunikasjonsdirektør i Trønderenergi har han egentlig ikke tid til å snakke om forskningspolitikk. Fra splitter nye og moderne lokaler på Lerkendal, har han utsikt til store deler av Kunnskapsaksen: Realfagsbygget og Gløshaugen, nedover Elgesetergate, mot universitetssykehuset på Øya og området for en eventuell bycampus for NTNU.

Trønderenergis nye hovedkvarter har også utsikt sydover langs E6, mot Oslo. Lien har blitt nevnt som mulig statsråd. Ikke nødvendigvis kunnskapsminister. Mannen fra Øksnes i Nordland er også over gjennomsnittet interessert i fisk og kyst. I alle tilfelle holder han mobiltelefonen fulladet, kan han opplyse i et intervju med Universitetsavisa som blir gitt ut av NTNU.

Det finnes ikke lenger to kategorier, «universitet» og «høyskole». Det viktigste er å løfte de beste miljøene, uavhengig av hvor de befinner seg.

Tord Lien

— Jeg er ikke mindre ærlig enn at jeg innrømmer det er hyggelig at folk spekulerer.

— Uavhengig av navn: Blir det én kunnskapsminister eller også en forskningsminister?

— Jeg håper ny regjering tar seg råd til en egen forskningsminister.

— Høyre eller Framskrittpartiet i statsrådstolen?

—Tar jeg ikke stilling til.

— Kan ikke eller vil ikke?

- Vet ikke. Om jeg hadde visst det, hadde jeg ikke sagt det til deg.

Imponert over venstresiden

— Er Frp egentlig interessert i forskning?

— Absolutt. Forskning er et nyttig instrument for alle politikkområder. Alt henger sammen med alt, ikke sant? Forskning er nødvendig for å modernisere samfunnet, for utvikling av velferdsstaten, eldreomsorgen, næringslivet… For å nå målene våre, må vi lykkes med høyere utdanning. Det er et kunstig skille mellom forskningspolitikk og andre politikkområder.

— Hvor attraktivt er forskningspolitikk for partiene og politikerne på Tinget?

— Med fare for å virke uærbødig overfor mine tidligere kolleger: Det er ikke alle forskningspolitiske debatter som har imponert meg.

Samtidig har forskning og høyere utdanning rykket opp noen plasser på partienes liste over vinnersaker. Forskerforbundet arrangerte høstkonferanse for partilederne. Lien ble imponert av «Siv, Erna og Trine», ja, men også over venstresiden, «særlig Lysbakken».

— Dessuten har Lisbeth (Berg-Hansen. Journ.anm.) vært opptatt av forskning og utvikling innenfor sitt felt, legger han til.

Med høyskolene som med kommunene?

Hvordan vil universitets- og høyskolelandskapet se ut med blå-blå regjering? Høyre vil stoppe ved åtte universiteter. Tord Lien og Fremskrittspartiet mener at det er feil å trykke på stoppknappen nå, ettersom flere høyskoler er godt inne i fusjonsprosesser.

Stjernø-utvalget så for fem år siden for seg at forskning og høyere utdanning i Norge ble inndelt i maks 8-10 regioner. Utvalget ville ha høyskolene lagt inn under de mer robuste universitetene. Siden har det skjedd lite med regjeringens satsing langs den frivillige linjen.

— Blir det tvungne «kommunesammenslåinger» av små høyskoler nå?

— Forskningspolitikk skal ikke være et distriktspolitisk virkemiddel, mener Lien.

Han følger Stjernø-utvalget et stykke på vei. Han er ikke særlig opptatt av hvor mange campuser det er, men heller av antall institusjoner.

— Åtte universiteter som i dag, er uansett for mange. Men, det er det for seint å gjøre noe med. Merkenavnet «universitet», er kjørt. Se på forskjellen på Høgskolen i Sør-Trøndelag og Samisk Høgskole. Det finnes ikke lenger to kategorier, «universitet» og «høyskole». Det viktigste er å løfte de beste miljøene, uavhengig av hvor de befinner seg.

Svekket tillit til ingeniørutdanninger

— Det må bli slutt på at institusjoner holder på med ting de ikke er gode på, sier han i det Adresseavisen ringer mobilen hans.

Noe av det siste kunnskapsminister Kristin Halvorsen foretok seg på høyere utdanning, var å senke inntakskravene for kandidater til ingeniørutdanningene. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Næringslivsorganisasjoner skrek opp om kvalitetssenking, til tross for industriens ingeniørmangel. Tord Lien lovet i Adressa å «brenne vedtaket på bålet», om Frp kom i regjering.

— Se på frafallet på enkelte studier, opp mot 50 prosent. Næringslivet har mistet troen på mange av ingeniørutdanningene våre, det har jeg hørt fra flere hold.

— Bør vi legge ned noen av dem?

- Er det er tullespørsmål…?

Hele underskogen i UH-landskapet trenger en beskjæring, mener Lien, som understreker at han nå uttaler seg på vegne av Tord Lien.

Institutter og konsulenter

I instituttsektoren går det et konkurranseskille mellom de statlige, helfinansierte forskningsinstituttene, og stiftelser med kun basisfinansiering. Samtidig konkurrerer de om mange av de samme oppdragene. I tillegg er noen forskingsinstitutter nært knyttet til ett fagdepartement, som de er økonomisk avhengige av. Siste forskningsminister, Tora Aasland, sørget for å innføre en standardkontrakt for oppdrag i alle departement, for å fjerne usikkerhet omkring instituttenes forskningsfrihet. Lien mener UH-sektoren må verne om arbeidsdelingen. Det er tendenser til utgliding.

— La forskerne ta seg av forskningen, og konsulentene om konsulentoppdragene, sier han.

Norge har stor nytte av de teknologiske institutter. Sintef-modellen med toer-stillinger er en fornuftig måte å møte utfordringene på, tror Lien.

Må forsvare milliardene

Styreleder i NTNU, og tidligere finansminister, Per-Kristian Foss (H), mener at universitetene må bli dyktigere til å vise til hva som kommer ut av milliardbevilgningene.

Det foreslåtte langtidsbudsjettet for forskning og høyere utdanning, vil i budsjettforhandlingene konkurrere mot blant annet nasjonale transportplaner for samferdselen. De blå-blå vil finansiere dyre valgløfter med å effektivisere offentlig sektor.

Lien tror på en klarere forventning fra eier om at institusjonene må bli tøffere til å prioritere. Det innbefatter å legge ned det man ikke er gode på.

Alle partiene lover mer vekst til sektoren enn under de rødgrønne. Samtidig håper han mer penger ikke automatisk følges av krav om mange flere studieplasser. Det vil ikke øke det totale handlingsrommet, mener han.

— Mindre til grunnforskning, mer til anvendt forskning, med blå-blå regjering?

Lien godtar ikke det innebygde premisset. Mener universitetene selv bør bruke mer på sine kommersialiseringsaktiviteter, men å svekke grunnforskningen er ikke en god idé.

— Som å pisse i buksa for å bli varm på føten, slår han fast.

Færre studenter, færre studieprogram

Regjeringen varslet i Forskningsmeldingen at den vil se på hele systemet for finansiering av universiteter og statlige høyskoler. Av 34 OECD-land, er det kun ett som slår Norge i offentlig pengebruk til forskning og utvikling. Samtidig ligger vi under sammenlignbare land på viktige indikatorer og på internasjonale rangeringer.

Studiekvaliteten må gjennomgående opp, mener Lien.

— Vi kan ikke være bekjent av at en student kan gå gjennom et gradsløp helt på egen hånd, uten knapt å ha hatt en sivilisert samtale.

Kvalitet handler også om inntaket. Lien mener det er åpenbart at for mange uten tilstrekkelige kunnskaper begynner å studere i dag. Det hadde vært bedre ressursutnyttelse, både for dem selv og for samfunnet, om de hadde benyttet kreftene sine andre steder, enn på et universitet.

Ranking og Ocean Space Centre

— Det er åpenbart at vi ikke kan konkurrere med de steinrike universitetene, men det må være et mål for Norge å hevde seg. Hvor bra rangeringene er utformet, er for så vidt en interessant diskusjon, men å stikke hodet i sanden, er en dårlig idé.

Den siste THE-rangeringen, plasserte NTNU i gruppen mellom 250-275. plass. Dette er ikke godt nok, mener Lien.

— Et nasjonalt mål kan være å ha én institusjon innenfor de 50 beste, og de gamle breddeuniversitetene innenfor de 150 beste, foreslår han.

— Hva er det aller viktigste for forskings-Norge og ny regjering å få til akkurat nå?

— Ocean Space Centre. Det kommer til å generere stor verdiskapning for Norge. Jeg tror ny regjering vil prioritere dette prosjektet høyt for å legge til rette for en kjappest mulig prosess

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!