Kvalitetsmeldingen kommer i januar

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har satt av tid til tilbakeblikk på året som er gått og noen frampek mot valgåret som snart begynner. 

Vi møter ham i departementets bibliotek, der han kommer med print av spørsmål og stikkord han har fått tilsendt på forhånd, og der Khrono blant annet ønsker en bekreftelse på ryktet vi har hørt om at Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning legges fram på departementets kontaktkonferanse 17.januar.

Og svaret er:

— Kvalitetsmeldingen skal være tema på departementets kontaktkonferanse 17.januar, men om den kan legges fram i den forstand vet vi ikke ennå. Den må gjennom statsråd, og det skjer på fredager. Så da blir det enten fredagen før, eller fredagen etter, sier han.

Fredag 13. eller 20.januar med andre ord, kommer den bebudede meldingen om kvalitet som det har vært jobbet med i snart to år. 

Fra struktur til kvalitet

Det var i februar 2015 at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet at han ville starte arbeidet med en stortingsmelding om utdanningskvalitet. Regjeringen hadde møtt kritikk fordi de var for opptatt av struktur og fusjoner i sektoren, før de hadde definert kvalitet og kvalitetsnivå. Flere mente de gjorde ting i feil rekkefølge.

Les også: Varsler melding om utdanningskvalitet

Kunnskapsminister Røe Isaksen sa den gangen at regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet, og han mente at mye burde endres. I tillegg til høyt frafall blant studenter og for stor tidsbruk på studiene pekte han også på andre kvalitetsutfordringer i sektoren som:

• Ulik praksis i karaktersetting
• Store kvalitetsforskjeller innenfor samme studieprogram institusjonene mellom
• Store variasjoner i den generelle utdanningskvaliteten (undervisning, oppfølging, veiledning)
• For dårlig ledelse av studieprogrammene spesielt og av utdanningsvirksomheten generelt

Isaksen snakket også om at undervisning måtte få større anerkjennelse på landets høgskoler og universitet, på lik linje med forskningen. 

På kontaktkonferansen, som er statsrådens årlige samling for alle rektorer og direktører ved norske universiteter og høgskoler, ett år senere, trakk han blant annet fram fem faktorer han mente må være en del av sektorens kvalitetsforståelse:

1. Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
2. Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer
3. Vi må skape en kvalitetskultur
4. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet
5. Vi må sikre samspill med arbeidslivet.

Meritterende undervisning

Siden den gang har det blant annet vært mye snakk om å utvikle et meritterende system for undervisning, på lik linje med forskning. Universitetet i Bergen er allerede i gang med en forsøksordning og UiT Norges arktiske universitet og NTNU er i ferd med å innføre noe av det samme. 

— Kommer det noen overraskelser eller andre nyheter enn meritterende kvalifiseringssystem for undervisere i denne kvalitetsmeldingen? 

— Vi har ikke for vane å komme med store overraskelser via stortingsmeldinger, sier Haugstad, og legger til at merittering av undervisning er en viktig sak i meldingen. 

— Det er like viktig å anerkjenne god undervisning som god forskning, sier han. 

— Vil det bli innført et nasjonalt meritterende system nå? 

— Vi ønsker en nasjonal standard for dette, men det kommer ingen instruks om hva slags system de enkelte institusjonene skal eller bør ha. Det må de finne ut av selv, sier Haugstad. 

Overraskende budsjett

Om det ikke kommer noen overraskelser i kvalitetsmeldingen, så kom det noen overraskende effekter på noen ut av regjeringens forslag til innføring av ny finansieringsmodell i høyere utdanning da statsbudsjettet ble lagt fram tidligere i år. De nyeste universitetene og noen av høgskolene mente effekten av innføringen ble for negativ, mens andre var fornøyde. 

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er misfornøyd med å gå i minus etter at budsjettforliket strammet til med et generelt effektiviseringskutt tvers igjennom hele budsjettet på 0,8 prosent. 

— Effektiviseringskuttet treffer alle, unntatt Forsvaret. På denne måten er også universiteter og høgskoler med på å forsterke felles klimatiltak, sier han. 

— Ottersen ved UiO, mener at det er urimelig at universitets- og høgskolesektoren skal måtte være med på dette automatiske kuttet som han mener burde legges til rene administrative virksomheter? 

— Jeg har forståelse for at rektor ved Universitetet i Oslo er misfornøyd med neste års budsjett, og jeg følger resonnementet hans. Det har vært en svakere realutvikling ved UiO de siste årene enn ved de nye universitetene for eksempel.

Høyere utdanning intet unntak

— Det er ikke naturlig at universitet og høgskoler skal bli unntatt fra effektiviseringskravene. Både helsesektoren og universitets- og høgskolesektoren er høyverdige formål som sikker ville kunne argumentere med at de burde fått unntak. Men når man først bestemmer seg for å gjennomføre et sånt grep må det gjelde for alle, mener Haugstad, som påpeker at det også gjelder internt i Kunnskapsdepartementet. 

— Nå er det snakk om økt effektivitetskrav på tredje året. Hvor stort er effektiviseringspotensialet ved universiteter og høgskoler? 

— Det er umulig å svare på, sier han, men understreker at vi er avhengig av at norsk økonomi generelt har langt høyere årlig produktivitetsvekst enn 0,8 prosent.

— Jeg mener at vi underinvesterer i forskning og utvikling som kan gjøre universiteter og høgskoler bedre. For å ta en sammenlignig: Vi har et mål om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der staten skal stå for 1 prosent og næringslivet 2 prosent. Det er et middel for å gjøre norsk næringsliv bedre, men samme resonnement må jo gjelde offentlig sektor også. 

Haugstad mener at hvis man skulle brukt samme mal i høyere utdanning burde man ha brukt 900 millioner kroner i året på forskning på hvordan vi skal gjøre høyere utdanning bedre, men understreker at dette ikke er noen underkjennelse av de som gjør et godt arbeid i sektoren og at folk ikke jobber hardt.  

Ingen sparereform 

— Etter alle fusjoner, hvor ingen i utgangspunktet skulle bli overtallig, så har jo også administrasjonene vokst betraktelig. Studieporteføljene skal vel gjennomgås og studiesteder sees på med kritisk blikk med mål om å bli færre?

— Vi har sagt at strukturreformen ikke skulle være noen sparereform, men det er et håp om at de kan frigjøre noen ressurser til høyere volum eller kvalitet. Dessuten kan en eventuell nedskalering av staben tas over tid og ved naturlig avgang, sier Haugstad. 

Han viser også til at han har forståelse for argumentene til rektoren ved Universitetet i Oslo som allerede har effektivisert administrasjonen gjennom det store prosjektet «Internt handlingsrom». 

— Spørsmålet er likevel om man kan gjøre mer enn det man gjør i dag, eventuelt gjøre det på en annen måte. Når det gjelder Høgskolen i Oslo og Akershus for eksempel, har jeg forstått at de ennå ikke er fullt ut integrert, sånn som sykepleieutdanningene for eksempel, sier han. 

Høgskolene i Oslo og i Akershus fusjonerte i 2011 og først fra og med i år er de to sykepleieutdanningene slått sammen i ett institutt. 

Kunne blitt ramaskrik

Haugstad mener også at en geografisk spredning av høyere utdanningssteder er en fordel. 

— Jeg tror det ville bli ramaskrik om enten lærerutdanningen i Sogndal eller på Stord ble nedlagt etter at man har fusjonert til Høgskulen på Vestlandet. Men at man kan klare å bruke de faglige ressursene sine enda bedre og samarbeide om en enda bedre lærerutdanning, må jo være et mål, sier Haugstad.

Han mener også at enkelte forelesere vil måtte belage seg på å flytte på seg for å gi undervisning på flere studiesteder, eller at institusjonene investerer i digitale løsninger som gjør at studentene kan delta i samme forelesning fra flere studiesteder samtidig. 

— Studiested Nesna og lærerutdanningen der, som nå er en del av Nord universitet, var jo nær ved å bli lagt ned? 

— Nesna er et spesialtilfelle. Det har vært veldig krevende å rekruttere studenter til Nesna i mange år allerede. Det er utfordringer knyttet til Nesna som Nord universitet nå har fått i fanget og som de må løse på vegne av storsamfunnet, sier Haugstad. 

— Og NOKUT varsler tilsyn og tilbakekalling av universitetsstatus hvis Nord ikke har klart å oppfylle de ulike kvalitetskravene fram til 2018?

— Jeg vil bli svært overrasket om ikke Nord universitet fortsatt er universitet om noen år også, sier Haugstad og legger til: 

— Når det er sagt så må jeg si at det gamle Universitetet i Nordland skal være veldig glade for at de har fått med seg tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag når det gjelder lærerutdanningen. HiNT har også sine utfordringer, men når det gjelder lærerutdanningen så har de jobbet systematisk og godt med denne over lang tid. Det ble gjort noen tøffe prioriteringer i Nordland når de i sin tid skulle bli Universitetet i Nordland, og det var ikke sikkert at alle disse var like bra for lærerutdannignen, for eksempel. Så et fusjonert Nord universitet står mye sterkere enn Universitetet i Nordland ville gjort uten å fusjonere, sier han. 

Kjapp oppsummering

På «huskelappen» til Haugstad står det også «en kjapp oppsummering av strukturreformen». Og den oppsummeringen er raskt gjort: 

— Vi er i grunn veldig fornøyd med oss selv og sektoren når det gjelder strukturreformen. Da den foreløpige siste fusjonen, Høgskolen Innlandet, var vedtatt, så gratulerte vi hverandre her i huset og var enige om at dette har vi lyktes med, smiler Haugstad, selv om det fortsatt er noen løse tråder. 

— Høgskulen i Volda er fortsatt alene, men det er viktig at NOKUT har godkjent lærerutdanningen deres. Styret ved Høgskolen i Molde har et stort press på seg og mange er ganske bekymret for en eventuell alenegang der, sier Haugstad, og tror at det kan være klokt at de tar en seks måneders fusjonsdebattpause i Molde.

Ikke splitte Molde

— Men da må de komme ut i en annen situasjon i mai neste år, enn de var i i november i år, sier statssekretæren. 

— Noen mener at det beste er å splitte opp Høgskolen i Molde: slik at logistikk går til NHH og sykepleierne til Ålesund eller noe sånt? 

—  Forslaget om å splitte opp Høgskolen i Molde kommer ikke fra departementet, med mindre de ber om det selv. Min antagelse er at Høgskolen i Molde skal være samlet og bevares som en del av noe annet, sier han. 

— Nye universiteter er vel også en del av strukturreformen. Når kommer de? 

— Departementet vil ikke bruke lang tid på å godkjenne nye universiteter så fort det faglige er på plass. Vi heier på både Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen Innlandet når det gjelder dette, sier Haugstad. 

— …og Høgskulen på Vestlandet…? 

— Hvis Høgskulen på Vestlandet selv ønsker å bli universitet, så heier vi på dem også.  

Overrasket over fagskolemeldingen

Vi har også bedt Haugstad om å tenke på de tre sakene han er mest fornøyd med fra året som gikk, og her er han ikke vanskelig å be: 

— Strukturmeldingen, innføring av femårig lærerutdanning og fagskolemeldingen. Sistnevnte ble overveldende godt mottatt, det overrasket oss litt, men vi er veldig fornøyde med det. 

— Og hvilke saker skulle dere gjerne kommet lengre på? 

— Paradoksalt nok vil jeg trekke fram lærerutdanningen også her. Lærerutdanningen har hatt mye politisk oppmerksomhet over mange år, både fordi den er så viktig og fordi det har vært bekymring for om den er god nok. Det har også vært politisk vilje til å iverksette enkelte tiltak lærerutdanningene selv ikke har vært så begeistret for, men som vi har ment er nødvendig, som nasjonale deleksamener i matematikk og forsterkede opptakskrav. Dette har gjort at det har tatt tid å komme dit hen at lærerutdanningene og departementet opplever at vi virkelig er på samme lag. Jeg tror vi nå har kommet på rett spor, ikke minst fordi lærerutdanningene ser at vi er villige til å prioritere dem høyt i budsjettene, sier Haugstad.

Har ikke ryddet kontoret

Khrono møter statssekretæren få dager etter en dramatisk budsjettinnspurt i Stortinget, der opptil flere har sett for seg både potensiell regjeringskrise og kabinettspørsmål, men så kom de i havn med et forlik til slutt, likevel.

Vi rekker også en kjapp tur innom kontoret til Haugstad. 

— Som dere ser. Ingen her har trodd på regjeringskrise. Kontoret er ikke ryddet, sier han. 

— Men apropos statsbudsjettet: Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, sa i Khrono at han mente at de høgskolene som var innfusjonert ved NTNU og andre universiteter også burde kompenseres for innføring av ny budsjettmodell? 

— Jeg så det. Men her tror jeg han resonnerer feil. Dette er det tatt hensyn til samlet for institusjonene. Alt er ivaretatt, sier han. 

— NTNU er jo blant de som kommer aller best ut ved innføring av den nye budsjettmodellen, men så har jo Aksel Braanen Sterri i boken om de mektigste i landet utropt Bovim som statsråd Røe Isaksens «kjæledegge»? 

— Jeg er slett ikke sikker på om det nødvendigvis trenger å være bare positivt. Gunnar Bovim er ikke noen puddel akkurat, parerer Haugstad. Han ble selv i samme bok selv utnevnt som kanskje den mektigste. 

Haugstad den mektigste?

Ifølge boken har selvsagt departementet størst makt over sektoren, men Sterri mener likevel at det trolig er statssekretær Bjørn Haugstad som sitter på aller mest makt over universitets- og høgskolesektoren. Begrunnelsen er at han «kjenner språket», har doktorgrad, har vært statssekretær tidligere og også forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo.

— Sterris omtale er jo flatterende, men det kan virke som han undervurderer at en statssekretærs innflytelse er avhengig av statsrådens makt og vilje til å la statssekretæren få handlingsrom. I hyggelig lag hender det at Sjefen og jeg konstaterer at vi utfyller hverandre ganske godt.

— Og til slutt: Hva er ønskene og ambisjonene for departementet, sektoren og statssekretæren i valgåret 2017?

— Utover en valgseier som bæres av at velgerne innser hvor sentrale universiteter og høgskoler er for verdiskaping, velferd og bærekraft, og at de anerkjenner at vår politikk for universiteter og høyskoler er nødvendig for å utløse deres potensial?

Gevinster av strukturreformen

— …ja, for eksempel…?

— Det må være at vi, det vil si sektoren selv og myndighetene, kommer godt i gang med å følge opp kvalitetsmeldingen, og at vi begynner å se gevinster av strukturreformen og lærerutdanningsreformen. Dette landet er helt avhengig av kunnskap og kompetanse fra universiteter og høgskoler for å lykkes med vår tids store utfordringer, sier han og legger til: 

— Hvis jeg får ett ønske til, så er det at fagskolene får det momentumet vi har ønsket gjennom fagskolemeldingen. Vi kommer til å mangle fagutdannede i årene framover. Attraktive fagskoler er avgjørende for å få flere til å velge fagutdanning, og de fortjener høyere status, mener Bjørn Haugstad.