Debatt arve waage

Stadig færre studenter velger nynorsk

— Det er utopi å tro at nynorsk kan reddes ved hjelp av tvang og statlige subsidier, meiner Arve Waage frå Bokmålsforbundet.

— I dag er nynorsk så godt som utryddet de fleste steder i landet. Bare på Vestlandet holder den ennå til en viss grad stand, men også der er den på sterkt vikende front, særlig blant de unge, skriv viseformann i Bokmålsforbundet Arve Waage.
— I dag er nynorsk så godt som utryddet de fleste steder i landet. Bare på Vestlandet holder den ennå til en viss grad stand, men også der er den på sterkt vikende front, særlig blant de unge, skriv viseformann i Bokmålsforbundet Arve Waage.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Våren 2021 innhentet Bokmålsforbundet språkstatistikk fra landets ti universiteter. I snitt var bare 2,8 prosent av studentene nynorskbrukere, ned fra 3,6 prosent i 2018, det vil si en nedgang på hele 20 prosent på bare tre år. Da dagens studenter begynte på grunnskolen, var andel nynorskelever ca. 14 prosent. Hvilket vil si at over 80 prosent av nynorskelevene har skiftet til bokmål under utdannelsesløpet.

Til tross for dette er universiteter og høyskoler, ifølge dagens Mållov, pålagt å bruke mellom 25 og 75 prosent nynorsk. Ved OsloMet er bare 1,7 prosent av studentene nynorskbrukere. Universitetene skal altså bruke tid og ressurser på å påtvinge studentene en målform de ikke ønsker. Og verre skal det bli.

Den nye Språklov som trer i kraft fra kommende årsskifte, opprettholder ikke bare den meningsløse høye nynorskkvoteringen, den fastslår også at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme: «det minst brukte språket».

Grunnen til at nynorsk er minst brukt, kommer av det enkle faktum at vel 90 prosent av den norske befolkning, har brukt sin demokratiske rett til å velge bokmål (Skattedirektoratets språkstatistikk 2020). Bokmålsbrukerne skal altså «straffes» fordi det er så mange som har valgt bokmål.

Både Målloven og den nye Språklov er stikk i strid med Stortingets likestillingsvedtak av 1885, som fastslo at alle statsansatte kunne bruke den målform de selv ønsket. Denne ordning varte i 45 år frem til 1930.

Tvangsnynorsk i det offentlige er imidlertid ikke noe nytt. Tvunget skriftlig sidemål i skolen ble innført i det daværende gymnasium allerede i 1907. Målloven av 1930, som ble vedtatt etter sterkt press fra målbevegelsen, fastsatte for første gang tvangskvotering av nynorsk i staten, dette fordi det var så få statsansatte som frivillig brukte nynorsk.

Siden har det bare ballet på seg, man har opprettet det ene «nynorsksenter» etter det annet, og pøst inn utallige millioner kroner i all slags nynorsktiltak. Bare i statsbudsjettet for 2022 er det bevilget over 73 millioner kroner til særtiltak for nynorsk. Men til lite nytte. Det har aldri vært færre - frivillige – nynorskbrukere enn i dag.

Noregs Mållags formålsparagraf i 1921 fastslo at målet var: «å gjera nynorsk til einaste riksmål i landet». Målet har aldri vært fjernere. I dag er nynorsk så godt som utryddet de fleste steder i landet. Bare på Vestlandet holder den ennå til en viss grad stand, men også der er den på sterkt vikende front, særlig blant de unge.

Forsvarets språkstatistikk for 2020, som omfatter hele årskull, menn og kvinner, viste at bare 12 prosent av ungdommene på Vestlandet (Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal) valgte nynorsk. Ved UiB er nynorskandelen kun 7,8 prosent, for øvrig nesten en halvering på 10 år.

Kampen for nynorsk som en riksdekkende målform, er definitivt tapt. Det er utopi å tro at nynorsk kan reddes ved hjelp av tvang og statlige subsidier. Det er på høy tid at våre myndigheter forholder seg til den språklige virkelighet, og respekterer folkets valg av målform.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS