SSB: Studenter mottar mer i studiestøtte. De jobber mindre og står oftere på eksamen.

Studenter fikk 7 prosent mer i studiestøtte i 2018 enn i 2013. Samtidig tjente de 6 prosent mindre fra arbeid ved siden av studiene. Og totalt sett ble en større del av studiestøtten omgjort til stipend.

— Mer penger i studiestøtte har opprettholdt studentenes kjøpekraft, selv om inntektene deres fra jobb ved siden av studiene har falt. En økt stipendandel antyder også at studentene i større grad enn før står på eksamen, skriver Axel Hvistendahl Nerdrum i SSB i en analyse av studenter økonomi i perioden 2013-2018.

At stipendandelen for studentene øker betyr at studentene består flere eksamener og flere følger sin studieprogresjon.

Det resulterer i at 40 prosent av studiestøtten omgjort til stipend, og det er derfor stipendandelen øker.

Nye regler innebærer at fra studieåret 2019/20 knyttes 15 prosent av denne stipendomgjøringen knyttes til om studentene fullfører graden sin.

Mindre jobb - mer bestått?

Fra 2005 til 2013 økte studiestøtten i takt med prisvekst. Fra 2014 har studiestøtten økt med mer enn prisvekst. I perioden fra 2017 til 2019 har også utbetalingene økt med en uke i året, fram til full effekt av 11 måneders studiestøtte fra studieåret 2019/2020.

— Artikkelen din peker i retning av at tiltakene overfor studentene virker? Altså at mer økonomisk støtte gir mindre jobbing og bedre studieprestasjoner?

— Det ser ut som det virker, i hvert fall. Studentene er en mangfoldig gruppe, og det er en del forbehold å ta, svarer Nerdrum.

Han legger til:

— For eksempel begynner og avslutter en del studenter studiene sine i løpet av et år, men for aldersgruppen 21-25 år er denne trenden tydelig.

Nerdrum trekker også fram at det kan være underliggende mekanismer i arbeidsmarkedet som gjør at studentene har lavere inntekt fra jobb.

— Ville en ytterligere økt studiestøtte hatt sterkere effekt, spør Nerdrum i sin analyse.

Han avslutter sitt svar med:

— Hvis studenters yrkesinntekter fortsetter å falle i årene fremover, med høyere studiestøtte og bedre situasjon i arbeidsmarkedet, vil vi med større sikkerhet kunne si om det er studiestøtten, og ikke arbeidsmarkedet som førte til at studentene arbeidet mindre og oftere sto på eksamen.

NSO: — Viser det vi har sagt hele tiden

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sier at analysen til SSB viser det studentene alltid har trukket fram:

— Studieprestasjonene til studentene vil øke hvis man øker studiestøtten, sier Øien til Khrono. Hun legger til:

— I 2013 vedtok Stortinget å øke studiestøtten i lengde og omfang. Nå har regjeringen levert på lengden, vi har fått 11 måneders studiestøtte, nå forventer vi at de også leverer på størrelsen av studiestøtten, sier Øien.

NSO har krevd at studiestøtten skal økes til 1,5 G (G er grunnbeløpet i Folketrygden. red.anm), det utgjør ca 150.000 kroner, lån og stipend inkludert.

— I dag ligger nivået på ca 1,2 G, eller rundt 121.000 kroner, og denne analysen viser at det vil være vel verdt pengene hvis regjeringen også øker størrelsen på ytelsene til studentene, understreker Øien.

På de andre siden er hun mer usikker på om konklusjonene i rapporten om at studentene nå jobber mindre ved siden av studiene faktisk stemmer.

— Når vi ser på tall presentert i Studiebarometeret nå nylig, så viser de at studentene jobber like mye ved siden av studiene i dag som i 2014.

Les også:

Tidligere studentledere gjør opp status når Norsk studentorganisasjon fyller 10 år

I 2014 oppga studentene at de i snitt jobbet 7,1 time med betalt arbeid ved siden av studiene. I 2019 oppga studentene at de jobbet 8 timer. tallet har variert mellom 7-8 timer i denne perioden.

Se også: Hovedrapport om Studiebarometeret for 2019

På den andre siden har timetallet studentene oppgir å jobbe med studiene i uka ligget stabilt på 34 timer i hele perioden fra 2014-2019, men her er det store variasjoner mellom ulike utdanningsprogram.

De fleste studenter jobber ved siden av studiet

Den europeiske undersøkelsen Eurostudent fra 2018 viste at 66,6 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene, regelmessig eller av og til. Det er mer enn både svenske, finske og danske studenter. De eneste som jobber mer (68,2 prosent) er islandske studenter.

Les også: Alle Khronos artikler fra Eurostudent

28 land deltar i Eurostudent-undersøkelsen, som gjennomføres jevnlig. Undersøkelsen fra 2018 viste at i snitt jobber over halvparten av de europeiske studentene ved siden av studiene på tider der de egentlig har forelesninger. I gjennomsnitt bruker de som jobber, mellom 5 og 20 timer i uka på betalt jobb ved siden av studiene.

I rapporten trekkes Norge fram, sammen med Island, Slovakia, Tsjekkia og Estland, som et av landene hvor flest studenter jobber. Den viser også at jo eldre studentene er, desto vanligere er det at de har betalt arbeid ved siden av studiene.

Nye regler for stipend

Regjeringen innførte nye regler for ordningen for å få stipend i Statens lånekasse, med virkning fra studieåret 2019/2020. Tidligere ble alt gitt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Den nye ordningen, som studentene har kjempet i mot, innebærer at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Kunnskapsdepartementet skisserte at de vil spare 256,4 millioner kroner på en slik ordning.

Motivasjonen for den nye ordningen er at man håper at dette vil gjøre at flere studenter fullfører sine grader.