økonomi

Spurte Hoel om nedgang i pengebruk til forskning

Statsråd Oddmund Hoel måtte svare på spørsmål om bevilgninger til forskning i onsdagens spørretime.

Kari-Anne Jønnes (H), spurte statsråd Oddmund Hoel (Sp) om bevilgningsrammene til forskning.

Onsdag var forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i spørretimen i Stortinget.

FAKTA

Statsbudsjettet 2025

  • Regjeringen har lagt inn en forventning om 3,8 prosent lønns- og prisvekst i budsjettet.
  • Universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Totalt er bevilgningen på 46,4 milliarder kroner. Budsjettnivået er 0,2 prosent over 2019-nivå. Budsjettet for 2024 var 1,6 prosent over 2019-nivå.
  • Budsjettforliket med SV innebærer at Griegakademiet får oppstartsstøtte, og studiestøtten økes med 10 prosent.
  • Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling er på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. Forskningsminister Oddmund Hoel har presisert at dette utelukkende skyldes tekniske justeringer, en omlegging av finansieringsmodell for Forskningsrådet, samt en reduksjon i kontigent til Horisont Europa grunnet valutaendringer mv. Hoel garanterer at aktvitetsnivået opprettholdes.
  • Målt i forhold til forventet lønns- og prisvekst er det 26 av 33 private og statlige universiteter og høgskoler som får kutt i budsjettet for 2025.
  • Kuttene kommer av blant annet utfasing av studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt under koronapandemien, kutt med tanke på internasjonale studenter og studieavgift, kutt fordi universiteter og høgskoler skal kunne ta betalt for konteeksamen der studenter har bestått.

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes, spurte Hoel om regjeringens satsing på forskning, der tall fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at bevilgningene til forskning i 2025 har en realnedgang på 1 prosent.

— Det er med stor bekymring vi nå ser at bevilgningene til forskning har sunket år for år under Støre-regjeringen, og ligger under 1 prosent av BNP. Det skjer samtidig som oljepengebruken har økt fra 345,6 milliarder i 2021 til 472,3 i 2025, startet Jønnes.

Henviste til realnedgang

Hun understrekte at dette ikke bare er tekniske justeringer, som regjeringen lenge har hevdet, men at man ser en reell nedgang som får direkte konsekvenser for forskningsaktiviteten i Norge. 

— Det betyr at forskningssektoren må fortsette å speide etter lyspunkter med denne regjeringen, sa Jønnes, og refererte til Nifus analyse av statsbudsjettet.

— Mens våre naboer i Sverige annonserer historiske satsinger på forskning med en økning på 6,5 milliarder svenske kroner innen 2028, og EU ruster opp sin forsknings- og kunnskapssektor, sørger Støre-regjeringen for at Norge blir mer innadvendt, mindre internasjonalt og mindre konkurransedyktig, sa Jønnes.

Hun trakk også fram at mens andre nasjoner ruller ut den røde løperen for internasjonale talenter, har Støre-regjeringen etter hennes mening valgt å rulle ut språkbarrieren ved å tvinge utenlandske forskere til norskbenken. 

— Og mens verden investerer tungt i forskning og utvikling, svarer Støre-regjeringen med en realnedgang. President, dette er ikke bare et skritt i feil retning — det er et sprang bakover i tid som vil kunne påvirke vår konkurranseevne og omstillingsevne i årene fremover. Hvorfor har ikke statsråden vært ærlig på at regjeringen legger opp til en realnedgang i bevilgningene til forskning, spurte Jønnes. 

— Dønn ærlig

— Regjeringen har vært dønn ærlig. Vi har sagt at universiteter og høgskoler skal tilbake til før-pandemi-nivå, og at ekstratiltak innført under pandemien skal fases ut, repliserte Hoel. 

Han understrekte at man fortsatt ligger over 2019-nivå og at kapasiteten har økt og at aktiviteten ved universiteter og høgskoler er stor. 

— Det er en gledelig forklaring på hvorfor andelen av forskning av BNP har gått ned, og det er at Norges BNP har gått markant opp, sa Hoel. Han viste her til eksportrekord, investeringsrekorder og at det nærmest er full sysselsetting.

Han trakk også fram at hvis man ser på den samla investeringen i forskning i Norge, privat og offentlig sektor, så var det en vekst fra 2022 til 2023.

— Når Nifu kommer fram til at det er en nedgang, så tar de bort penger som går til bygg. Så kan man diskutere hvor riktig grep dette er. Bygg det her er snakk om er Livsvitenskapbygget i Oslo og Havforskningsbygg i Trondheim. Dette er jo bygg som vil gi stor og økt forskningsinnsats på viktige områder, sa Hoel. 

 

Powered by Labrador CMS