Sprikende praksis for midlertidige ansatte ved flere universiteter

Det er uklart hvor mye midlertidig ansatte ved de fire eldste universitetene egentlig får lov til å undervise.

Postdoktorene skal få tilbud om å undervise så langt det lar seg gjøre, og vi legger til rette for at de skal få pedagogikk-kurs. Om vi er gode nok? Det vet jeg ikke, men vi jobber ihvertfall med dette, sier prorektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Postdoktorene skal få tilbud om å undervise så langt det lar seg gjøre, og vi legger til rette for at de skal få pedagogikk-kurs. Om vi er gode nok? Det vet jeg ikke, men vi jobber ihvertfall med dette, sier prorektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Publisert Oppdatert

Mandag skrev Khrono at Ingrid Lossius Falkum tar et oppgjør med det hun mener er en gjennomgående forskjellsbehandling av midlertidig ansatte i akademia. Da hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde hun 14 år bak seg som midlertidig vitenskapelig ansatt.

Hun opplevde at midlertidig ansatte ble behandlet som et B-lag, og ikke fikk mulighet til å gjøre nødvendige kvalifiseringsoppgaver som å undervise.

Khrono har spurt andre universiteter om de lar sine midlertidig ansatte få undervise, men universitetene har ikke nødvendigvis oversikt over dette selv. Flere svarer at det er begrensede muligheter for midlertidig ansatte til å opparbeide seg undervisningserfaring. Det kommer fram at det er ulik praksis mellom universitetene, og også innad på universitetene.

Det er nok korrekt at mange enheter begrenser omfanget av undervisning for midlertidig ansatte.

Kenneth Ruud

Universitetene skiller også mellom ulike midlertidig-kategorier. Det er mer sannsynlig at en midlertidig ansatt i kategorien postdoktor får undervise enn at en midlertidig ansatt i kategorien forsker får undervise.

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, reagerte på praksisen på UiO. Særlig på hvordan de forholder seg til postdoktor-stillinger.

— Postdoktor-stillingen er jo ment å kvalifisere kandidater til vitenskapelige toppstillinger. Da må det være en selvfølge at institusjonen også passer på at man får den kompetansen man trenger for å kunne få de stillingene, sa hun nylig til Khrono.

— Hvis UiO krever at må ha undervisningserfaring, må det også være en selvfølge at de utruster posdoktorene sine med den erfaringen, hvis ikke diskvalifiserer de sine egne i kvalifikasjonsløpet til fast stilling i egen organisasjon. Det er dypt problematisk, sa Lind.

Ikke enhetlig praksis

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, sier til Khrono at i prinsippet er det mulig for midlertidig ansette å be om kompetansehevende tiltak.

— Vi har arbeidet flere år med å øke utdanningskvaliteten, og stiller nå krav til formell pedagogisk kompetanse. Dette legger vi stor vekt på når vi ansetter folk, sier han og fortsetter:

— De midlertidig ansatte har anledning til å undervise, men jeg vet ikke hvor enhetlig praksis det er. Det er nok korrekt at mange enheter begrenser omfanget av undervisning for midlertidig ansatte, sier han.

Ruud sier at det er et ønske om å se på kompetanseheving som en del av arbeidsavtalen for enkelte ansatte.

— Hvis det legges inn som en del av arbeidsavtalen for postdokoterer er det fullt mulig. Dette er vanskeligere å få til for forskerne, sier han.

— Hvis postdoktorene ikke får undervise, hvordan skal de da kunne kvalifisere seg til en førsteamanuensis-stilling?

— Vi har gjort en omlegging for å legge større vekt på utdanningskompetanse. Dette betyr at når vi evaluerer kandidater til en førsteamanuensis-stilling, ser vi også på den formelle utdanningskompetansen. Hvis kandidatene har gjennomført pedagogiske kurs og fått en utdanningsmappe, vil dette telle tungt i vurderingen. Dette er viktigere for oss enn at de har mye praktisk undervisningserfaring, selv om begge deler er viktig, sier han.

— Så formell pedagogisk kompetanse er viktigere enn undervisningserfaring for dere?

— Vi ønsker at kandidatene skal ha et reflektert forhold til hvordan de underviser, hvordan kurs legges opp og fokus på studentenes læring. Praksis er bra, men det er viktig å ha formell kompetanse, og et reflektert forhold til hvordan man underviser, sier han.

UiB: Har vedtatt retsningslinjer

Prorektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Khrono at dette er en sammensatt problemstilling fordi det finnes to løp til fast stilling på universitetet.

— Universitetsstyret vedtok nettopp retningslinjer for karriereutvikling for unge forskere, spesifikt om hva man skal gi til postdoktorer og forskere for at de skal kunne kvalifisere til fast vitenskapelig stilling.

Hun forteller at hos UiB er det to ulike karrierestiger.

— Forskerstigen går opp til koden forsker. Postdoktorstillingen er en kvalifiseringsstilling til førsteamanuensis- og professorstillinger. Postdoktorene skal få tilbud om å undervise så langt det lar seg gjøre, og vi legger til rette for at de skal få pedagogikk-kurs. Om vi er gode nok? Det vet jeg ikke, men vi jobber ihvertfall med dette, sier hun.

Hagen sier at forskere stort sett ikke får muligheten til å undervise, bortsett fra i spesielle situasjoner. Deres stilling er knyttet til eksternfinansiering.

— De får tilbud om kurs i søknadsskriving og den type forskningsledelse, og informasjon om karrieremuligheter. Vi ansetter dem fast hvis prosjektet varer mer enn to år, sier hun.

UiBs praksis med å ansette forskerne fast etter to år er ikke helt ukontroversielt. Representant for de midlertidig ansatte i universitetets styre, Eirik Hovden, var i november kritisk til universitetets framstilling:

— Det er litt fiffig at departementet har pålagt UiB å redusere antall midlertidige, og så løser universitetet det med å omdefinere forskerstillingene til å bli faste, selv om de ikke er det. De er «faste» i hermetegn. Det har jeg fått mange tilbakemeldinger på. Det er sterke tilbakemeldinger om at dette er «kreativ bokføring» og fusking med tall, sa Hovden i møtet.

Margareth Hagen understreker at det ikke er noe som hindrer en forsker ved UiB fra å søke en ordinær fast vitenskapelig stilling.

NTNU: — Ingen begrensninger

— Ved NTNU er det ingen begrensninger på hva en midlertidig ansatt har lov til å gjøre, på generelt grunnlag. Den enkeltes karriereutvikling og -planlegging skjer i stor grad på individuelt nivå, mellom leder og medarbeider, skriver organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby til Khrono.

Hun svarer skriftlig på mail at de jobber kontinuerlig med karriereutvikling for sine medarbeidere, og at de har gjennomført flere utredninger knyttet til hvordan NTNU som arbeidsgiver best kan legge til rette for at ansatte skal kunne videreutvikle sin kompetanse for å for eksempel kunne kvalifisere til opprykk eller være attraktive søkere til faste vitenskapelige stillinger.

— Vi har for eksempel jobbet med det som vi kaller postdoktorløftet, som går ut på å etablere en god veileder for hvordan NTNU best kan legge til rette for postdoktorers faglige utvikling. Her har vi særlig hatt fokus på de nye kravene til utdanningsfaglig kompetanse og hvordan disse kan oppnås. Vi har også jobbet med et eget førstelektorprogram som skal gi mulighet for universitetslektorer til å kvalifisere seg til opprykk til førstelektor. Vi er også i gang med en utredning knyttet til forskerkarriere ved NTNU, og her vurderer vi også forskeres muligheter til å veilede og undervise, skriver hun.

Hun skriver at de fleste stipendiatstillingene de har er tillagt en pliktdel, og at denne som regel består i undervisning.

— Videre har vi ved NTNU hatt et omfattende fokus på midlertidighet som sådan, og har innført en rekke tiltak for å redusere antallet midlertidig ansatte, skriver hun.

Stølen: — Må ha ulike karriereveier

I forrige uke svarte rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) på kritikken. Da erkjente han at de har en utfordring knyttet til undervisning for postdoktorer.

— En karrierepolitisk tiltaksplan er på agendaen for UiOs kommende styremøte, 10. mars. Der vil problemstillingen knyttet til undervisningserfaring tas opp, og forslaget er at postdoktorer skal gis tilbud om utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring og annet merriterende arbeid utover forskningsarbeidet. Det er relevant å notere seg at svært mange også har mulighet for å undervise i fireårige doktorgradsprosjekter, sa han.

Dette forslaget gjelder altså postdoktorer, men som Falkum viser til gjelder dette også ansatte i midlertidige forskerstillinger. Stølen svarer med å vise til at det er svært få av de som er i midlertidige stillinger som faktisk ender med fast jobb på universitetet.

— Vi må ha ulike karrierveier. Postdoktor er den veien du går om du satser på akademia, derfor er disse stillingene spesielle, de må lyses ut og brukes i en karrierevei mot vitenskapelig stillinger. Derfor må man ha mulighet til å sikre seg utdanningskompetanse, sa han videre.