lærerutdanning 

Sp-topp foreslår treårig lærerutdanning

I helgen skal Senterpartiet stemme over om de ønsker å innføre treårig lærerutdanning. — Vi må tørre å snu alle steiner, sier forslagsstiller Marit Knutsdatter Strand.

Politiker Marit Knutsdatter Strand (Sp) i Vandrehallen på Stortinget.
Flere ting tyder på at lærerutdanningene ikke treffer godt nok, sier Marit Knutsdatter Strand, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Publisert Sist oppdatert

Fem år på rad har søkertallene til lærerutdanningene gått ned. Mange lærere slutter i yrket, og det er stor mangel på utdannede lærere i norsk skole.

I 2017 ble utdanningen for grunnskolelærere utvidet fra fire til fem år, da en ny masterutdanning ble innført. 

FAKTA

Enkeltforslag Sps landsmøte skal stemme over

    Utdanningsrelaterte forslag fra enkeltrepresentanter, lokallag eller Senterungdommen om endringer/tillegg/nytt punkt som Sps landsmøte denne helgen skal votere over til nytt prinsipp- og handlingsprogram 2025—2029. De fleste av disse forslagene har sentralstyret innstilt på at landsmøtet skal avvise, men for eksempel forslaget om treårig lærerutdanning har det innstilt på at skal vedtas. Flere av forslagene er også allerede inne i programmet.

  • «Utvide ordningen med nedskriving av studielån slik at den treffer tidligere distriktskommuner som nå er sammenslått med mer sentrale kommuner.»
  • «Fjerne pedagognormen i barnehage.»
  • «Innføre eit hurtigspor for vurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse»
  • «Åpne for treårig lærerutdanning til grunnskolen med rom for to års påbygning til mastergrad.»
  • «Sikre at studenter går ut av lærarutdanningane med kompetanse til å undervise i og på nynorsk.»
  • «Senterpartiet mener at det å satse på yrkesfag i den videregående skolen og på fagskolene også bør følges opp på høyskolenivå. Derfor vil vi jobbe for å få etablert nivået høyskole for yrkesfag som bygger videre på tilbudene som fagskolene tilbyr og gir de som går der mulighet til å bygge videre til en bachelor. Det er et behov for en sømløs vei fra yrkesfag i videregående til høyere utdanning på bachelor- og masternivå.»
  • «Redusere direktorat i høyere utdanning slik at mer makt og ansvar ligger hos utdanningsinstitusjonene.»
  • «Etablere høyskoler for yrkesfag.»
  • «Øke studiestøtten til 1,5G (...)»
  • «Fjerne inntektsgrensa til lånekassen for stipend for høyere utdanning.»
  • «Øke avskriving av studielån i sentralitetsgruppe 5 og 6 til 30.000,- per år.»
  • «Øke formuesgrensen i Lånekassen.»
  • «Styrke vilkårene for studentidretten i hele Norge»
  • «At utdanningsinstitusjonene skal stille arealer til disposisjon for idrett og frivillighet.»
  • «Fremover vil vi sikre en mer forutsigbar grunnfinansiering av studiesentrene.»
  •  «Ha som ambisjon at studieløp der undervisningen er forelesningsbasert skal tilbys desentralisert og/eller digitalisert»
  • «Åpne for treårig lærerutdanning til grunnskolen med rom for to års påbygning til mastergrad.»

Men til Sps landsmøte, som starter torsdag, foreslår partiets utdanningspolitikere på Stortinget Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin Wøyen Funderud å ta inn i partiets program at det skal holde med tre års lærerutdanning for å bli godkjent lærer. 

— Vi må tørre å snu alle steiner, sier Strand, som er Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget. 

Slik er forslaget 

Forslaget som landsmøtet skal stemme over, som partiets sentralstyre også støtter i sin innstilling, lyder:

«Åpne for treårig lærerutdanning til grunnskolen med rom for to års påbygning til mastergrad.»

— Hva er begrunnelsen for dette?

— Vi mener at det over tid har vært flere ting som tyder på at lærerutdanningene ikke treffer godt nok, sier Marit Knutsdatter Strand, og peker på de synkende søkertallene, antallet ukvalifiserte lærere i norsk skole og at mange utdanner seg til lærer uten å jobbe som det.

— Vi mener det er grunnlag for å se om varigheten på utdanningen kan tilpasses, slik at man får en mer komprimert utdanning, som ligner på en bachelorgrad og kvalifiserer til arbeid. Så kan de eventuelt komme tilbake for å spesialisere seg, for eksempel innen begynneropplæring, spesialundervisning eller praktisk-estetiske fag, sier hun. 

Sammenligner med ingeniører 

Hun viser til at ingeniør-, sykepleier- og politiutdanningene for eksempel har en slik oppbygging, der man først kan ta en bachelorgrad og deretter velge om man vil ta en master.

Marit Knutsdatter Strand understreker at utdanningsinstitusjonene fortsatt skal kunne tilby integrert masterutdanning for grunnskolelærere. 

— Tror du flere vil søke seg til lærerutdanning som er treårig?

— Ja. Det er folk som har et ønske om å gå ut i skolen og som vil ha en komprimert utdanning. Lærerutdanning er også i konkurranse med andre utdanninger. Da er det klart at en treårig lærerutdanning som kvalifiserer til jobb, vil være attraktiv, sier hun, sier hun.

— Men er det å senke kravene til lærere veien å gå?

— Vi mener at hovedproblemet er at det mangler kvalifiserte lærere. Så kan man jo både diskutere anseelse, lønn og mye forskjellig. Men det er viktig at vi starter med at de som jobber i skolen faktisk har en utdanning i bunn. 

Derfor ble lærermasteren innført 

Bakgrunnen for at lærermasteren ble innført, var blant annet at politikerne var bekymret for at for at mange elever fullførte grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og matematikk.

Den nye utdanningen skulle både være mer forskningsbasert og praktisk. Lærerne skulle både få bedre kunnskap om fagene sine og om pedagogikk. Den skulle også bidra til å øke lærerrekrutteringen. Masterutdanning ville gi både bedre lønn og høyere status, lød argumentet.

Regjeringen varsler endringer

I Aftenposten fortalte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) nylig at de også holder på med en gjennomgang av lærerutdanningene.

Det kan bli slutt på at lærere må gjennom en femårig integrert utdanning. Studiestedene skal få mer fleksibilitet, fortalte de.

Aasland sa at de nå vil vurdere ulike modeller, som 3+2 år eller 4+1 år.

Den siste bolken skal ha mye mer praksis enn i dagens ordning. Men det er ikke aktuelt nå å gjøre utdanningen fireårig, slik den var før 2017, sa de til avisen. 

Nordtun sa også at et alternativ kan være at en student ansettes i en kommune, men at det skjer på bestemte vilkår. Det kan for eksempel være en avtale som sier at utdanningen skal fullføres i løpet av 5—10 år.

Powered by Labrador CMS