Uttrykksvegring og demokratideltakelse

Gjennom høyere utdannelse skal vi som studenter lære å bli aktive demokratideltakere. Vi skal kunne bidra med vår nye perspektiver og vår kunnskap i den evigvarende debatten om samfunn og folk. Høyere utdanning skal lære hvordan en kritisk refleksivt tilnærmer seg stoff og hvordan en skal skrive på en akademisk måte. Men hvordan skal vi kunne omsette denne kunnskapen og kompetansen til verdi i samfunnsdebatten? Hvorfor lærer vi da så lite om hvordan man skal delta i debatten?

I artikkelen «Taushet er et demokratisk problem» peker Lars Rune Halvorsen og Jon Arne Løkke ved Høgskolen i Østfold på ulike poeng som kan være årsak til manglende deltakelse. Et av disse er at profesjonsutøvelse ikke er introdusert for ideen om å adressere kritikk og observasjoner ut i det offentlige, og heller ikke trent i hvordan slik ytring kan foregå.

I løpet av snart tre studieår på Bachelor i Sosialt arbeid har blant annet taushetsplikt, konfidensialitet og ansvaret for den enkeltes integritet blitt repetert flere ganger. Menneskene vi møter i vårt arbeid skal ikke være bekymret for om deres private blir avdekket.

Likevel er det ikke en motsetning mellom å ivareta individet og kunne uttale seg i en offentlig debatt. Ved å løfte debattene om de faglige utfordringene vi møter i arbeidet med resten av befolkningen vil vi kunne ivareta brukergruppene våre på et overordnet, samfunnsmessig nivå. Men møtet med media løftes kun som bisetninger i løpet av årene med utdanning.

I et usikkert møte med et nytt arbeidsliv, en sektor preget av lovverk og taushet er vi ikke rustet til å møte i den offentlige debatten med mindre det er ekstremt kritikkverdig eller dramatisk for å sitere artikkelen. Mange kvier seg for å uttale seg høyt i frykt for hvilke konsekvenser det får. Hva vi arbeidsgiver si? Hva vil kollegaer si? Hvordan vil det bli mottatt av fagfolk? Hvordan vil det bli mottatt av allmennheten?

Hvordan skal man løse en slik utfordring? Skal man vie mer tid i løpet de tre knappene årene med undervisning i skriving av innlegg, kronikker og så videre? Burde man starte med varslingskulturen? Debattkulturen?

Vi må i hvert fall starte en debatt om debatten i undervisningsrommet. I trygge rammer burde man trenes i faglige diskusjoner - både muntlig og skriftlig. Trenes i hvordan man skal kunne uttrykke seg faglig på en tilgjengelig måte. Trenes i hvordan det er å delta i den offentlige debatten.