Sofie Thelin sier at de økonomiske utfordringene ved Storbritanniastudier fører til stor usikkerhet.
Sofie Thelin sier at de økonomiske utfordringene ved Storbritanniastudier fører til stor usikkerhet.

­UTENLANDSSTUDIER

Sofie vraket eliteuniversitet i London. Sparer 800.000 på å velge Oslo

Brexit har gjort det mye dyrere å studere i Storbritannia. Nå vurderer norske myndigheter en ny stipendordning.

Publisert Oppdatert

Norske studenter som vil studere i Storbritannia må regne med store summer i studiegjeld.

Studenten Sofie Thelin (20) skulle etter planen studere ved University College London (UCL). For det måtte hun ha betalt 23.300 pund, eller omtrent 284.000 kroner, i skolepenger hvert år.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) kommer hun unna med en semesteravgift på 840 kroner.

— Det var en av de avgjørende årsakene til at jeg valgte Norge. Før var det også relativt dyrt, men da var det EU-priser, som også var høye, men ikke så høye som i dag, sier Thelin til Khrono.

Regjeringen vurderer nå muligheten av å innføre stipend for norske studenter i Storbritannia, og drøfter en ordning med lavere skolepenger for nordmenn med britene.

Store kostnader

Etter at Storbritannia offisielt meldte seg ut av EU (1. februar 2020) har prisene for norske studenter økt på noen punkter, og noen forble like. Dette er de største kostnadene:

  • Norske studenter må fortsatt betale samme beløp i skolepenger som alle utenlandsstudenter i landet. Storbritannia hadde et unntak i EØS-avtalen som gjorde at studenter fra EØS-området betalte samme som de fra 3. land. Stuedenter fra EU hadde lavere priser.
  • Brexit har også ført til at norske studenter må søke om visum for å studere i landet mer enn seks måneder. Det koster nå 348 pund (4.242 kroner) å søke om studentvisum, og 475 pund (5.790 kroner) for å søke om utvidelse av et studentvisum.
  • På toppen må utenlandsstudenter betale et obligatorisk helsegebyr på 470 pund (5.729 kroner) per år for å bruke NHS (National Health Service) sine tjenester.

UCL sine egne nettsider estimerer de at de gjennomsnittlige kostnadene for å leve og studere i London vil ligge på rundt 13.000 til 15.000 pund (ca. 150.000 til 180.000 kroner) i året. Dette er ikke inkludert skolepenger.

Milliongjeld for England-studier

Sofie Thelin begynte nylig som førsteårsstudent på Honours-programmet ved Universitetet i Oslo. Her tar hun en tverrfaglig bachelorgrad i samfunnsvitenskap, med fordypning i statsvitenskap.

I flere år hadde hun vært bestemt på å studere i Storbritannia, men når hun også kom inn på Honours-programmet innså hun at det kunne levere mye av det samme som London-studiene - uten den tunge økonomiske byrden.

Skulle Thelin studert ved UCL ville hun totalt fått en studiestøtte på 1.667.820 kroner fra Lånekassen. Dette betyr at hun ville sittet igjen med en studiegjeld på minst 1.017.842 kroner etter den fireårige graden (Storbritannia tilbyr både tre- og fireårige bachelorgrader red.anm.). I tillegg vil nok ikke studiestøtta dekket levekostnadene i en by som London.

I løpet av en treårig bachelor på UiO vil hun pådra seg en studiegjeld på minst 227.442 kroner. Dette betyr at det vil være minst 800.000 kroner billigere å ta bachelorgraden i Norge.

Økonomisk usikkerhet

— Hva tenker du om de skyhøye kostnadene for å studere i Storbritannia?

— Etter Brexit ble det utrolig mye høyere kostnader i skolepenger. Levekostnadene i London har jo alltid vært høye, og kommer nok til å være det framover, men i tillegg har prisen for visum og helsetrygd økt mye. Dette dekker heller ikke Lånekassen, sier Thelin.

Sofie Thelin mener de øknomiske risikoene ved studier i Storbritannia er høye.
Sofie Thelin mener de øknomiske risikoene ved studier i Storbritannia er høye.

Thelin nevner også at hun måtte jobbe doble vakter hele sommeren bare for å få råd til visumsøknaden og helsetrygden.

— De økonomiske utfordringene fører da til mye større økonomisk usikkerhet, sier hun.

— Hvis man for eksempel hadde droppet ut av studiet på siste året på grunn av motivasjon eller helseårsaker, så vil man jo sitte med veldig mye studiegjeld. Man ser for eksempel at dropout-raten for de som sliter psykisk er veldig høy både i Norge og internasjonalt. Det å måtte ta en pause fra studiene, slite psykisk og ha den økonomiske belastningen i tillegg, er en risikofaktor som spilte inn mye for meg og andre jeg kjenner, fortsetter hun.

Studenten trekker også fram at det britiske arbeidsmarkedet ville gjort det vanskelig å få en stabil og god nok ekstrainntekt for å «leve på en ålreit måte» ved siden av studiene.

Jobber for avtaler med Storbritannia

Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde har selv studert i Storbritannia, og begynte på studiene når landet tredoblet skolepengene. Nå sitter hun i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, hvor hun møter fast for statsråd Ine Eriksen Søreide.

— Det er klart man får mer studiegjeld når man studerer i utlandet. Vi har jobbet for å sikre tilleggslån til de som må betale skolepenger og vi har jobbet for å styrke studentøkonomien, sier Tybring-Gjedde til Khrono.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) opplyser at det ses på muligheter for stipendordninger for studenter som skal til Storbritannia..
Mathilde Tybring-Gjedde (H) opplyser at det ses på muligheter for stipendordninger for studenter som skal til Storbritannia..

Politikeren er mest bekymret over gradsstudentene, og sier at det ses på flere muligheter for å lette den økonomiske byrden.

— Britenes valg om å stå utenfor EU og EØS har ført til konsekvenser for både Erasmus-studenter og gradsstudenter. Vi er i dialog med Storbritannia og forsøker å bli enige om helsetrygdordninger, så norske studenter ikke må betale ekstra.

Hun opplyser også at det ses på muligheter for stipendordninger for studenter som skal til Storbritannia.

— En ting man må vurdere er om norske utdanningsinstitusjoner kan lage avtaler med britiske instutisjoner om reduserte skolepenger for norske studenter. Jeg vil tro det fortsatt er et ønske fra den britiske utdanningssektoren om å få utenlandske studenter inn i landet, avslutter Tybring-Gjedde.

Ansa: Finnes mange alternativer til UK

Sebastian Hytten er president i Ansa, en interesseorganisasjon som jobber for norske studenters interesser utenfor Norges grenser.

— Brexit har ført til at det er blitt dyrere for norske studenter i Storbritannia, hva tenker dere om dette?

— Det er mange billigere steder å studere i utlandet. I mange andre land kan man studere til samme grad til en billigere penge, men det finnes noen studier som kun tilbys i Storbritannia.

Sebastian Hytten, president i Ansa
Sebastian Hytten, president i Ansa

— Vi har helt klart et håp om at studiekostnadene kan gå ned i Storbritannia, men fra norsk side er det viktigste tiltaket økt stipend fremfor lånegrad. Også er det selvsagt viktig at Ansas informasjonssenter gir god veiledning til studenter om hvilke andre studietilbud som finnes i utlandet.

— Tror du høye priser fører til mindre internasjonalisering av norske studenter?

— Det gjør at færre har en reell mulighet til å dra ut for å studere. Vi frykter at det blir begrenset av sosioøkonomisk bakgrunn, og derfor må stipendandelen i studiestøtten økes.

(30.08.21 09:40 - Oppdaterte noen faktaopplysninger)

Powered by Labrador CMS