Slutt å putle i krokene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdanning er dypt strukturert. Digitalisering av utdanning krever en tilsvarende dyp re-strukturering.

Det koster i engasjement, oppmerksomhet og tid. Akademikerne trodde lenge de kunne overse dette så lenge det ble tutlet litt i krokene. Det kan man ikke lenger.

Det er nødvendig, men utilstrekkelig å nå ut til mange gjennom korte kurs og demonstrasjoner eller vise fram det fantastiske. Det holder ikke med nye funksjoner i Teams.

Vi må også jobbe i dybden med færre for å løse større utfordringer. Det finnes ingen quick fix.

Her kan vi skjelne mellom 5 perioder eller desennier:

• De glade 1980-åra så den første lansering av IBM PC og Apple-computere for amatørmarkedet og det enkelte kontor. Det var unødvendig med store budsjetter. PC-ene ble brukt som skrive- og regnemaskiner.
  
  
• Internettets gjennombrudd kom gjennom 1990-åra. Det var preget av klient-tjener-arkitektur med større datamaskiner i den ene enden og mange personlige maskiner i den andre. Nettleserne ble populære og man brukte HTML-editorer for HyperText Markup Language til å lage innhold.
  
  
• Teknisk/teknokratisk rasjonalitet dominerte så i det første 10-år av det 21. Århundre. Dette var ingeniør-pregede løsninger nasjonalt med Fronter/ITs Learning og stort, dyrt og - i hovedsak - forfeilet eCampus-prosjekt (2006-2012).
  
  
• Administrativ rasjonalitet og markedslogikk fulgte så i det tiåret vi nå har lagt bak oss. Administrasjon skal erstatte ildsjelene. UNIT ble pådriver for Instructure-plattformen Canvas. Den ble sett som billig og funksjonell. Det er grunnpakka som er billig, men med dyre tillegg. Amerikanske finansinteresser søker AI-basert innflytelse på norsk UH. Som typisk eksempel Topplederen der med oppdrag å kommersialisere Canvas gikk av i mars 2020 etter 14 måneder i stillingen, - med 120 millioner kroner inn på konto. Vi kan registrere økende motstand i europeisk og amerikansk UH.
  
  
• Så kom Covid-19-pandemien på 2020-tallet. Alt kan ikke gå i sanntid på Zoom så mange erfarer at vi nå trenger åpen, nasjonal publisering. Det digitale skrivebordet blir hjemmekontor. Læreverkene må i større grad være selvbærende med integrert presentasjon og interaksjon. Det trengs godt grep om samlingsutvikling og kuratering, altså det å håndtere de digitale ressursene på samlingsnivå, med forankring i universitetsbibliotekene. Alt-i-ett-ideologien basert på Canvas under studieadministrativ kontroll er på vikende front. Kritikken mot gigaselskapenes markedsmakt og politisk-kulturelle innflytelse vokser. Det gjelder Facebook, Google/Alphabet, Microsoft, Apple og Amazon. Men det gjør også den digitale avhengigheten.

Den venstrepopulistiske kritikken av digitalisering går på tomgang. Det nytter ikke lenger å klage og beklage seg. Datamaskinen har kommet for å bli, - etter 50 år. Nå må man gjøre noe med det. Ta ansvar. Det har begynt.

Enten greier sektoren å arbeide planmessig gjennom 2020-åra med å bygge nasjonal delingskultur – en faglig allmenning – av digitalt lærestoff og bruksmodeller. Ellers vil det markedsorienterte digital-akademiske kompleks ta over og gjøre akademikeren til et vedheng til (data)maskinene.

Universitets- og høgskolemiljøene, - lærere, forskere og studenter - må etablere egen digital modell- og definisjons-makt: Slutte å putle.

Institusjonenes normale ledelser må lede dette arbeidet. Hvis de ikke kan, må de lære.