sommerskole
Slik underviste UiO studenter fra 80 land i 17 ulike tidssoner
Den heldigitale internasjonale sommerskolen (ISS) ved Universitetet i Oslo ble en suksess. Det vil bli digitale løsninger også etter pandemien.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi klarte å få til et godt gjennomtenkt og heldigitalt opplegg, kommer det fra Nita Kapoor.
Direktøren for Den internasjonale sommerskolen (ISS) ved Universitetet i Oslo ser tilbake på det hun karakteriserer som en svært vellykket sommer, sett med ISS-øyne.
Og tallene kan tyde på at hun har rett. Fra slutten av juni til begynnelsen av august lykkes sommerskolen med å lose nesten 500 studenter fra 80 land gjennom både bachelor- og masteremner.
Gjennomføringsgraden var høy, og i en intern undersøkelse svarte 93 prosent av de spurte at de vil anbefale andre å ta emner via ISS. Dette til tross for at all undervisning i sommer altså foregikk digitalt.
Hadde lite tid
I begynnelsen av april kom meldingen om at hele sommerskolen, som nå er inne i sitt 74. år, kom til å bli avlyst som følge av koronapandemien.
— Vi startet umiddelbart å jobbe med å finne alternative løsninger, sier Nita Kapoor til Khrono, før hun legger til:
— Men det er klart, vi hadde veldig liten tid til å organisere dette. Alt av referanserammer måtte legges om, og vi måtte passe på at opplegget vi laget ikke skulle bære preg av sjokkdigitalisering. Det måtte være ordentlig.
Krevende tidsforskjell
En av de største utfordringene var at studentene nå, i stedet for å være samlet fysisk i Oslo, skulle være plassert over hele verden, i hele 17 ulike tidssoner.
— Tidsforskjellen var krevende. Dette løste vi med at kurslederne og eventuelle gjesteforelesere ofte spilte inn undervisningen på forhånd, eller gikk i opptak da de gjennomførte undervisningen slik at den kunne ses av flere i etterkant, forteller Kapoor, og fortsetter:
Opplegget bar preg av at det var veldig internasjonalt, med mennesker fra svært mange forskjellige nasjoner. På den måten føler jeg at vi lærte veldig mye av hverandre, og ikke bare basert på forelesningene
Ahmed Elbasuoney, student ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo
— Vi måtte selvsagt også legge om kursplanene. I emner der det bare var én klasse, foregikk undervisning mellom klokken 14 og 16 på dagen, noe som på sett og vis kunne la seg følge fra hele verden. Når det gjelder emnene der det var flere klasser, ble disse lagt til morgenene og kveldene. Morgenene passet for Europa og Asia, mens kveldene passet for Europa og USA.
Student: — Vi lærte mye av hverandre
En av de 470 studentene som gjennomførte årets heldigitale sommerskole var egyptiske Ahmed Elbasuoney, som tok demokratiemnet.
— Opplegget bar preg av at det var veldig internasjonalt, med mennesker fra svært mange forskjellige nasjoner. På den måten føler jeg at vi lærte veldig mye av hverandre, og ikke bare basert på forelesningene, forteller Elbasuoneytil Khrono på en noe skurrete telefonlinje fra Egypt.
Elbasuoney innrømmer at han selvsagt helst skulle sett at han fikk reise til Oslo. Når pandemien satte en effektiv stopper for det, synes han det digitale alternativet til ISS var midt i blinken.
— Mye av poenget med en sommerskole er jo det å kunne reise og treffe nye folk og stifte nye bekjentskaper. Det ble ikke helt det samme digitalt, men jeg føler ikke at det gikk utover selve læringen. Det man mistet var den personlige tilknytningen, poengterer Elbasuoney.
Han legger til at når situasjonen i verden igjen tillater at man kan reise fritt over landegrensene, så vil han absolutt avlegge Norge et besøk.
— Jeg har vært både i Oslo og Trondheim tidligere, og synes det er veldig fint der, sier Elbasuoney.
Vurderer hybrid løsning
Nita Kapoor er glad for å høre at studenter som for eksempel Ahmed Elbasuoney har følt at nivået på undervisningen ved sommerskolen har vært bra, til tross for at den har foregått digitalt.
Neste sommer feirer Den internasjonal sommerskolen 75 år. Ettersom koronafremtiden foreløpig er litt i det blå, er har ikke Kapoor noe fasitsvar på hvordan jubileet skal markeres.
— Når det gjelder neste år så kan jeg vel si at vi vurderer å gå for en hybrid løsning, der vi helt klart ser for oss at digitale elementer kan være med på å løfte opplegget. Det digitale universet har kommet for å bli, og flere av kursene hos oss vil nok bli tilbudt digitalt også etter koronatiden, slutter Kapoor.
