Vil ha flere faste ansatte

Under Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar, «Kampen om talentene», benyttet kunnskapsminister Henrik Asheim (H) muligheten til å formidle Kunnskapsdepartementets syn på blant annet karriereutvikling, innovasjon og midlertidige forskerstillinger.

— Vi trenger en sammenhengende kjede av tiltak som alle fremmer karrieren. Vi å bli flinkere til å tenke helhetlige karriereløp - for de unge, men også for de gamle, sier Henrik Asheim. 

Tall fra NSDs database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at det i 2017 er totalt 17 prosent midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på norske universiteter og høgskoler. Det er lavere enn fjorårets andel på 18,7 prosent.

Ønsker flere faste

Statsråd Asheim peker på det tallene fra NSD/DBH viser, at andelen midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger har gått ned siden i fjor.

— Den er redusert, men midlertidigheten skal videre ned. Vi forventer at institusjonene ansetter flere forskere i faste stillinger, også for forskere som får ekstern finansiering, men som har mulighet til å få annen finansiering senere, sier han.

Asheim viser til sommerens vedtatte endringer i loven for statsansatte, og at endringene skal gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig. 

Akkurat det har LO-forbundet Norsk tjenestemannslag (NTL) tidligere sagt at de har liten tro på. De tviler på at de nye endringene vil vise fall i midlertidigheten.

Les også: Flest kvinner blant de midlertidig ansatte

Må finne gode løsninger

Leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, var en av dem som stilte oppfølgingsspørsmål om utsagnene til statsråden.

Hun ville blant annet vite hvordan statsråden så for seg at man skulle utvide koblingen fra ekstern finansiering til interne midler.

— Dette handler om at de som forsker med eksterne midler i større grad bør kunne få faste stillinger. Da kan man oppleve et bortfall av midler, men da må man samarbeide tettere. Det må man finne gode løsninger på, sa kunnskapsministeren.

Blant den vikarierende kunnskapsministerens ønsker for framtiden var også å få flere studenter interessert i forskning.

— Vi må løfte forskningens status, og innlemme studenter i fellesskapet. Vi trenger mange talenter, ikke bare supertalentene, sier han.

Asheim trekker blant annet fram de fem forskerlinjene som kommer neste år, i tillegg til de som allerede finnes.

Les også: Vil lokke flere unge til å velge forskerkarriere

Vil ha praksisprofessor

Han var også opptatt av å løfte fram praksisprofessorater.

— Jeg har tro på såkalte «praksisprofessorer», at vi kan hente inn personer med høy kompetanse, sier Asheim, og kommer med et eksempel:

— Ta en høyesterettsdommer. Vedkommende kan være veldig kompetent innenfor sitt fagfelt, men ikke nødvendigvis ha professorkvaliteter. Man må skape et karriereløp for alle med talent og ambisjoner, sier han.

Les også: Skal vurdere ny struktur på stillingene i akademia

Nedgang i alle grupper

Av de store institusjonsgruppene - universitetene og de statlige høgskolene - er det de statlige høgskolene som har lavest andel midlertidig ansatte. I 2017 har de 12,7 prosent midlertidige årsverk blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. I fjor lå denne gruppen med en andel midlertidige på 13,8 prosent.

Men nedgangen er ikke bare hos de statlige høgskolene, for alle institusjonstypene har nemlig en lavere andel midlertidig ansatte i år i forhold til i fjor.

Universitetene har gått fra 20,2 prosent til 19,1, og statlige vitenskapelige høgskoler har gått fra 19,9 prosent til 13,6.

Kunsthøgskoler som gruppe har den mest dramatiske nedgangen: fra 56 prosent til 5, men flere kunsthøgskoler har fusjonert inn i andre institusjoner, og nå er bare Kunsthøgskolen i Oslo igjen.