Slik skal akademia være med på satsingen på havvind

11. mai la regjeringen frem planene for en storstilt satsing på havvind. Målet er å gå fra dagens to havvindmøller som er i drift til rundt 1500 i løpet av de neste 20 årene. Satsingen skal være med å sikre forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser i Norge.

— Setter man satsingen i perspektiv så snakker vi om å bygge opp et kraftsystem som er på størrelsen med vannkraftsystemet vårt i løpet av de neste årene. Det gir en utfordring for akademia, sier Finn Gunnar Nielsen, professor og direktør for Bergen Offshore Wind Centre (BOW) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Har mye utdanning fra før

I regi av Norsk industri, med finansering fra Olje- og Energidepartementet, ble det i 2021 levert en delrapport som kartlegger kompetansemiljøer innen havvind i Norge.

Der kommer de blant annet med følgende oppfordringer som gjelder for akademia:

• Fortsette med målrettet forskning innen alle deler av havvind, teknisk, samfunnsmessig og marinbiologisk.
• Legge til rette for tilbud som kan gi studenter mer komplett forståelse av havvind, fremfor kun utdannelser som har mulighet til å anvendes i bransjen.
• Dra nytte av norske forskningsmiljøer innen rettsvitenskap og økonomi.

Nielsen har jobbet med havvind i 20 år med Hywind-konseptet, eller flytende vindmøller, som først ble utviklet av Norsk Nydro. Da Statoil tok over oljedivisjonen til Hydro i 2008 ble han del av arbeidet videre der og frem til 2016.

— Kunnskapsgrunnlaget trenger en videreutvikling. Det handler om forskning i hele bredden, blant annet innen meteorologi, biolog og juss. Det gjelder ikke bare teknologi, for der har man kompetanse til å klare målet, men den oppskaleringen det nå tas sikte på, både i Norge og resten av Europa, det er snakk om mange flere områder man bør bli bedre på, sier Nielsen.

Alt dette er ikke gjort i en håndvending. Derfor trekker han frem at man må forske samtidig som man bygger ut industrien og havvindparker.

— Vi kommer ikke til å få all kunnskapen på plass før man starter opp. Da trenger man følgeforskning. Når de første utbyggingene kommer i Nordsjøen må vi være i strand til å sette i gang undersøkelser og se hvordan det påvirker økologiske, samfunnsmessige hensyn og hele energisystem. Der har akademia en rolle å spille. Vi må også bidra til en bred forståelse i samfunnet om hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor og bidra til å løse det.

Trenger mer ressurser

Mye av kompetansen som er nødvendig i industrien for utvikling av havvind kan man finne allerede i Norge. I tillegg til UiB, har også flere andre universiteter utdanningr rettet inn mot havvind, som ved NTNU og Universitetet i Stavanger.

— Vi trenger å involvere et stort spektrum av kompetansen, i tillegg til de nevnt over for eksempel informatikere, matematiker og biologer. Vi har for eksempel en bred master i energi på UiB som jeg ser for meg bør oppskaleres kraftig for å møte behovet i samfunnet, sier Nielsen.

— Hvordan er det hos norske universiteter og høyskoler. Er det kompetanse der som kan brukes?

— Svært mange har nok mye relevant kompetanse. Problemet er nok at man ikke har nok norsk tyngde og trykk i forhold til størrelsen i den satsningen som må til. Det krever en annen skalering med nye ressurser og vilje, sier Nielsen.

bygg under lupen

– Kan ikke fortsette å bygge offentlige bygg som blir mye dyrere enn anslått

Lære av oljealderen

Nylig inviterte Olje-og energidepartementet til et møte med aktørene innen havvind i Norge. Der var Nielsen representant for Universitetet i Bergen. Her pekte mange aktører på behovet for en kunnskapsbasert utbygging av havvindressursene.

— På det møtet tok vi opp at utdanning og forskning var viktig for å lykkes med dette. Jeg fikk inntrykk av at olje- og energiminister Terje Aasland var enig i det. I sin oppsummering påpekte han viktigheten av utdanning og kunnskap i denne satsingen, forteller Nielsen.

— Hva skal til for at Norge lykkes?

— Det må være en bevisst satsing. Man kan ikke bare dele ut arealer, man må parallelt bygge opp kompetanse og kapasitet i hele verdikjeden, inklusive forvaltningen. Her har vi noe å lære fra det som ble gjort i oljeladeren tidlig på 1970-tallet.

Kan skape 52.000 nye arbeidsplasser

Forrige uke kom en ny rapport fra Menon Economics om havvind i Norge. I rapporten kommer det frem at industrien rundt flytende havvind alene kan skape over 52.000 arbeidsplasser i 2050, skriver Norges rederiforbund i en pressemelding.

Det er Norsk industri, Norwegian Offshore Wind, innovasjon Norge, Rederiforbundet, GCE Ocean Technology og GCE Node/Fremtidens Havvind som har bestilt rapporten.

«Flere land rundt oss har kommet lenger med sine flytende prosjekter og har tydelige mål om å bygge havvindparker innen kort tid», heter det i rapporten.

Totalt anslår rapporten at norske aktører kan omsatte for opptil 96 millioner kroner i 2050.

Tverrfaglig satsing

NTNU-Professor Asgeir Tomasgard har et godt øye til nye energisatsinger i Norge. Han er både direktør for Norwegian Centre for Energy Transition Stategies og direktør for NTNU Energy transition initative. Som sin kollega i Bergen trekker han frem utdanning og forskning som en viktig rolle for akademia i satsingen. Men han er spesielt opptatt av tverrfaglighet i satsingen

— Det er mye tverrfaglig forskning som kommer til å bli viktig for nå målene som Norge og Europa har med havvind, sier Tomasgard.

Han trekker frem at det må forskes på mange områder.

— Det er enorme mengder energi som en skal prøve å høste ut fra Nordsjøen. Det vil kreve forskning på alt fra konstruksjoner til hvordan det påvirker naturen. Jeg tenker at akademia må se at det her er muligheter både innen utdanning og forskning i denne satsingen, sier Tomasgard.

— Tar man utdanning så må man passe på at man har et system som adresserer at man utdanner de riktige folkene som kan være med å bygge disse installasjonene.

råd til regjeringen

Dristige og store «missions» kan være løsningen

Han mener Norge har et stort fortrinn med at man allerede har masse kompetanse på offshore. En annen rapport fra havvindbransjen viser at utbyggerne vil ha lett omskolerte oljeingeniører.

— Det er kunnskap i energifagene, kontruksjonsfag, maritime, logistikk, drift, økonomi og regulering som man kan bruke. Så må man øke kapasiteten der for å svare på behovene.

— Hvordan står det til med forskning på havvind i dag?

— Det er i hvert fall stor aktivitet ved NTNU og Universitetet i Oslo. Spesielt på området med å forstå vindutbygging og konflikter i den prosessen. Der er det mye kunnskap vi må passe på å ta med for å unngå feilene som har blitt gjort til lands. Nå er det allerede store nasjonale forskningssentre som er i gang med forskning på det området i havet også.