Debatt ● silja m. sverreson

Slik lukker vi «gapet» mellom næringsliv og akademia

Det er viktig å ta hull på myten om at universitetene er avkoblet resten av samfunnet.

Prosjektleder ved Universitetet i Sørøst-Norge Industriakademiet, Silja M. Sverreson, har gode erfaringer med å bygge bro mellom akademia og næringlivet.
Silja M. Sverreson
Prosjektleder, Industriakademiet Silja M. Sverreson
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ved USN (Universitetet i Sørøst-Norge, red.anm) Industriakademi, jobber vi metodisk og i tett samarbeid med næringslivet fordi det løfter studentene våre, institusjonen og bedriftene vi samarbeider med. Vi opplever ikke et økende gap mellom akademia og næringsliv. Denne myten bør vi i sektoren nå ta hull på.

I en artikkel i Khrono 24. oktober kritiserer tidligere Google-sjef i Norge, Jan Grønbech, norske universiteters interesse for innovasjon og samarbeid med næringslivet. Han peker på at Norge kommer svakt ut på global innovasjonsrangeringer og uttalte at «gapet mellom det næringslivet trenger og hva universitetene leverer bare er blitt større».

Ved USN Industriakademi leser vi denne typen saker og uttalelser med stor interesse. Hos oss opplever vi nemlig ikke at gapet for samarbeid med næringslivet øker. Det er snarere tvert imot, og det må tydeligere frem i søkelyset.

Med våre industri- og næringsmasterprogram har vi aktivt tatt grep for å lukke «gapet». Gjennom denne utdanningsmodellen har vi gjensidig forpliktende nettverk og avtaler mellom USN, partnerbedrifter og studenter som kobler industrien direkte på i studiene. Og det gjør vi ikke bare gjennom å arrangere bedriftsmøter og at studentene er i jobb gjennom hele studiet.

For å sørge for at arbeidslivsrelevans er helt gjennomgående for studiene våre inviterer vi samarbeidspartnere i næringslivet til å diskutere emneplanene i forkant av programmets oppstart.

Arbeidslivsrelevans i utdanninger er en kompleks utfordring, og med vår industri- og næringsmastermodell jobber vi for å løse dette på flere områder. Våre studenter får midlertidig ansettelse i partnerbedrifter, som sikrer 50 prosent relevant arbeidserfaring i løpet av studiet.

De møter en didaktisk modell, som sikrer dyp læring i faglige fellesskap innenfor studiets emner. Industri- og næringsmasterprogrammene har et gjennomgående emne (Reflective Practices), som bidrar til å sikre sammenheng mellom de to læringsarenaene hos universitet og bedriften. Dette skaper kunnskapsdannelse blant annet ved at studentene tar med virkelig case inn i undervisningen og at de kan bruke det de har lært på universitetet umiddelbart i jobb.

Nyeste artikler

Mest lest

For å kunne ta et industrimaster- og næringsmasterprogram må søkerne bli vurdert av en bedrift, i tillegg til å oppfylle de akademiske kravene til studiet. I dag har USN mer enn 140 partnerbedrifter som ønsker å vurdere søkerne våre, og partnerbedriftene velger selv hvilke søkere de vil ansette. Utvelgelsen skjer på grunnlag av vitnemål, CV og motivasjonsbrev. Studentene blir ansatt i en 50 prosent stilling i 34 måneder.

Hos oss opplever vi nemlig ikke at gapet for samarbeid med næringslivet øker. Det er snarere tvert imot, og det må tydeligere frem i søkelyset.

Silja M. Sverreson, prosjektleder ved Universitetet i Sørøst-Norge Industriakademiet

Slik bidrar vår utdanningsmodell til å knytte studenter, universitetet og arbeidsliv tett sammen. En suksessfaktor er at samarbeidet er strategisk forankret, gjensidig forpliktende og at alle tre parter har nytte av det.

Derfor samarbeider vi på tre nivåer. Bedriftenes toppledelse inviteres til å delta ved gi innspill om strategisk utvikling for utdanningsprogrammet. Faglige ledere i bedriftene bidrar blant annet for den faglige retningen for den overordnede læreplanen. Og HR-representanter i bedriftene er med på å håndtere opptaket og studentenes vilkår i bedriftene.

Dette er ikke noe nytt ved vår institusjon. Industrimastermodellen i Systems Engineering ble utviklet allerede i 2006, sammen med industrien på Kongsberg. Målet med utdanningen var å utdanne gode systemingeniører og redusere den tiden det tok å utvikle systemingeniører i industrien.

Nå inkluderer denne unike industri- og næringsmasteren fagområder som optometri, micro- og nanosystemteknologi, Industrial IT and Automation, Computer Science, Management Information Systems og regnskap og revisjon. Og utdanningsmodellen kan videreutvikles for et stort mangfold av fag- og yrkesområder. Slikt samarbeid øker også evnen til innovasjon, produktivitet og verdiskapning.

Slik jobber vi ved USN målrettet i samarbeid med næringslivet og dermed er vi også med på å lukke «gapet» mellom akademia og arbeidsliv. Det gjør vi fordi vi opplever hvordan dette løfter og styrker studentene, institusjonen og bedriftene vi samarbeider med.

Men vi er langt ifra det eneste universitetet med gode samarbeidsmodeller. Derfor er det også viktig å ta hull på myten om at universitetene er avkoblet resten av samfunnet. Vi er svært interesserte i å høre om hvordan flere fagmiljøer i Norge bidrar til å gjøre det samme.

Les også:

Følg flere debatter på Khronos meningsside

akademia og næringsliv meninger jan grønbech utdanningstilbud google norge debatt usn industriakademiet bi arbeidslivsrelevans universitetet i sørøst-norge silja m sverreson
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS