baneheia-saken

Slik jobber de for å sikre at det ikke går galt igjen

Biologiske prøver er i dag gjenstand for et helt annet kontrollregime enn det var for tjue år siden. Avdeling for rettsmedisinske fag er også opptatt av at sakkyndige ikke skal påvirkes unødvendig.

I 2010 ble 199 DNA-prøver oppdaget i en fryseboks hos Rettsmedisinsk institutt. I dag blir det som gjøres med biologiske prøver kontrollert på en helt annen måte.

Khrono skrev mandag om Rettsmedisinsk institutts rolle i Baneheia-saken. Tidligere direktør Olav Gunnar Ballo mener at instituttet sviktet og ikke gjorde det man kunne forvente av dem. Blant annet forsvant 199 DNA-prøver. Før helgen kom meldingen om at Riksadvokaten mener at Viggo Kristiansen, som har sonet tjue år for drap og voldtekt av to små jenter i 2000, skal frikjennes.

— I dag er rutinene og kvalitetssikringen en helt annen enn tidlig på 2000-tallet.

Det sier Liliana Bachs, assisterende avdelingsleder ved Avdeling for rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Strengere lovverk

Rettsmedisinsk institutt lå under Universitetet i Oslo (UiO) fram til 2011. Da ble det lagt under Folkehelseinstituttet, før OUS tok over ansvaret i 2017.

Liliana Bachs er assisterende avdelingsleder ved Avdeling for rettsmedisinske fag.

— Man hadde ikke databehandleravtale og man hadde ikke personopplysningslov. Man har mye mer kontroll nå, og lovene er strengere, sier Bachs.

Hun sier at alt som blir gjort med en prøve, enten det er genetikk, patologi eller toksikologi, som er Bachs fagfelt, blir registrert.

— DNA-prøver er et nasjonalt ansvar. Er en mer bevisst på det nå enn tidligere?

— Nei, jeg tror bevisstheten har vært tydelig hele veien, det er feil å kritisere det som skjedde for tjue år siden med dagens standarder. Men arbeidet med kvalitetssikring er et helt annet i dag.

Bare analysere, ikke vite

Olav Gunnar Ballo kritiserte både UiOs daværende toppledelse og ledelsen ved Rettsmedisinsk institutt. Han mener blant annet at det eksisterte en oppfatning ved instituttet om at det var to gjerningsmenn i Baneheia.

— Hvordan arbeider dere for å sikre objektivitet når dere analyserer og legger fram resultat?

— Det har alltid vært kjernen i vår rolle som sakkyndige. Kahnemans teori om kognitiv bias, som han fikk nobelpris for (i økonomi i 2002, journ.anm.) har også vært et viktig bidrag. Noe av det han forsket på, var nettopp sakkyndige.

Bachs sier at Avdeling for rettsmedisinske fag de siste årene har hatt egen opplæring i hvordan informasjon som ikke er relevant for den jobben man skal gjøre likevel kan påvirke deg.

— Vi har det også slik at noen av dem som skal analysere prøver ikke vet noe om den saken prøvene er knyttet til.

Videre prøver avdelingen å jobbe med at sakkyndigrollen ikke bare er et personoppdrag.

— Selv om jeg skal vitne i retten eller levere en sakkyndig rapport som et personlig oppdrag, diskuterer jeg med kollegene mine. De formuleringene jeg gir, enten muntlig eller skriftlig, er delvis utarbeidet felles i en gruppe. Vi ønsker at sakkyndigarbeidet blir mer institusjonalisert, sier Bachs.

UiO vil stille seg til disposisjon

Verken Ole-Petter Ottersen, som var rektor ved Universitetet i Oslo i 2009, eller daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ønsker å kommentere saken. Det gjør heller ikke daværende avdelingsleder Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt.

Nåværende UiO-rektor, Svein Stølen, ble rektor i 2017.

— Dette er en alvorlig og svært krevende sak, og en betydelig utfordring for det norske rettssystemet. Universitetet i Oslo hadde en rolle den gangen. Rettsmedisinsk institutt var en del av UiO. Det er ikke lenger tilfelle, skriver han i en e-post til Khrono.

Khrono har spurt både Stølen og Bachs om de mener Rettsmedisinsk institutts rolle bør granskes.

— Justisdepartementet har satt ned et granskingsutvalg, det ønsker vi velkommen, sier Bachs.

Stølen sier at han her og nå ikke har oversikt over hva som tenkes av uavhengige granskinger fra myndighetenes side.

— Det som er sikkert er at Universitetet i Oslo vil stille seg til disposisjon og bidra til at de spørsmålene som stilles vil bli belyst på alle måter. For øvrig må vi komme tilbake etter å ha konsultert ulike fagmiljøer nærmere. Det er uansett viktig at vi som universitetet ser inn i saken og påstandene og gjør det som er påkrevd for å lære mest mulig av det som har skjedd, sier Stølen.

Powered by Labrador CMS