Rettsmedisinsk institutt sviktet i Baneheia-saken, mener eks-direktør Ballo

(Saken er oppdatert 26.10.2022 med kommentar fra avdelingsleder ved Rettsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Truls Simensen).

Rettsmedisinsk institutt har helt åpenbart ikke klart å gjøre den jobben man forventet at Rettsmedisinsk institutt skulle gjøre, og med den tillit man hadde til instituttet, sa tidligere direktør ved instituttet, Olav Gunnar Ballo, til NRK søndag.

Politiforum omtalte, og gjorde i helgen kjent, en redegjørelse som Ballo skrev i april i år i forbindelse med gjenopptakelsessaken til den straffedømte Viggo Kristiansen i Baneheia-saken.

Det var Kristiansens tidligere advokat Sigurd Klomsæt som hadde bedt Ballo om en gjennomgang av «bakgrunn for funn av biologisk materiale knyttet til Baneheiasaken ved Rettsmedisinsk institutt i april 2010».

Klomsæt ville vite hva som var årsaken til at Rettsmedisinsk institutt kunne «gjenfinne biologisk materiale i Baneheiasaken, som det på forhånd var gitt uttrykk for fra instituttets side at ikke lenger eksisterte».

— Vi må finne ut hva som gikk galt og hvordan vi kan forhindre at noe slikt skjer på nytt, sa riksadvokat Jørn Maurud da han fredag gikk ut og anbefalte full frifinnelse av Viggo Kristiansen som har sonet nesten 21 år i fengsel for drap og voldtekt i Baneheiasaken uten at det i dag finnes fellende bevis i saken.

Rettsmedisinsk instituttt lå den gangen under Universitetet i Oslo.

Arbeidsmiljøkonflikter

Aftenposten har tidligere skrevet at det var en arbeidsmiljøkonflikt ved Rettsmedisinsk institutt helt tilbake til 2001. I 2009 bestemte ledelsen ved Det medisinske fakultetet seg for å hente inn krefter utenfra. Olav Gunnar Ballo ble ansatt som direktør for å rydde opp.

I sin gjennomgang til advokat Klomsæt adresserer tidligere direktør Ballo også et ansvar på den øverste ledelsen ved universitetet, daværende rektor Ole Petter Ottersen (rektor 2009-2017) og daværende universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe (direktør 2007-2019).

Ballo og ledelsen ved Det medisinske fakultet ønsket å rydde opp i arbeidsmiljøproblemer og var i ferd med å omorganisere Rettsmedisinsk institutt. Men rett før det første møtet der omorganiseringen skulle settes i verk, grep universitetsledelsen inn og flyttet ansvaret for instituttet ut av Det medisinske fakultet til å bli liggende direkte under universitetsledelsen, men med et eget interrimstyre.

Skulle rydde opp

Ballo beskriver i rapporten et hierarkisk arbeidsmiljø.

— Mevågs (avdelingsleder Bente Mevåg ved instituttet, journ.anm.) autoritære lederkultur hindret utvikling av selvstendig tenkning og evne til egne beslutninger. Man var så avhengig av leders godkjenning og aksept at man måtte tilpasse seg det for i det hele tatt å fortsette i arbeidet og ha en karriereveg, sier han til Politiforum, som omtalte rapporten først.

Ballo utdyper redegjørelsen sin overfor Khrono:

— En kultur der det ikke er åpenhet, og der man tildekker sine feil, det er en kultur der feil gjentar seg. Dette var, slik jeg opplevde det, en kultur som gikk helt til topps på Universitetet i Oslo, helt til rektor og direktør. Medisinsk fakultet ga meg derimot full oppbakking.

Etter hvert løftet Ballo saken til regjeringsnivå.

— Jeg gikk til ansvarlig statsråd, som da var Tora Aasland, og hadde et møte med henne om saken. På forhånd hadde hun vært i kontakt med rektor Ole Petter Ottersen. I ettertid ble jeg innkalt til Ottersen, og fikk kritikk for at jeg hadde gått til Aasland, sier Ballo.

Aasland bekrefter møtet:

— Jeg hadde et møte med Ballo, der jeg ble orientert om saken, sier hun.

I dag ligger Rettsmedisinsk institutt under Oslo universitetssykehus, og heter formelt Avdeling for rettsmedisinske fag. Hit kom ansvaret for blant annet biologiske spor i straffemedisiner, kalt rettsgenetikk, i 2017.

Sa at det var to menn

Viggo Kristiansen har sonet nesten tjueen år for de to drapene. Han har hele tiden nektet straffskyld, og riksadvokat Jørn Maurud sa på pressekonferansen før helga at det ikke finnes DNA-bevis mot Kristiansen.

Overingeniør Bente Mevåg ledet seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt i en årrekke. Hun var også oppnevnt som sakkyndig i Baneheiasaken.

Ballo er kritisk til hennes arbeid.

«[R]esultatet av de DNA-funn som da var gjort ble presentert på en måte som mere var egnet til å villede enn å veilede. Dermed ble det skapt et inntrykk av at materialet måtte stamme fra to gjerningspersoner, uten de forbehold det ville være naturlig å ta», skriver Ballo i rapporten.

Det såkalte DNA-beviset i saken ble avgjørende for at Viggo Kristiansen i sin tid ble dømt for drap og voldtekt av småjentene.

Ballo sier at det ved instituttet var en oppfatning blant ansatte om at saken var åpenbar: Det var to gjerningsmenn. Avdelingsleder Mevåg fikk sendt prøver til analyse i Spania. Disse ble sagt å vise at det var DNA-spor fra to menn.

I dommen fra byretten i 2001 heter det at «det forhold at man har funnet DNA fra to forskjellige menn er videre et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene».

— Hvis du er vant til dag ut og dag inn å utvikle en type autoritet der det du sier er sant, fordi folk egentlig ikke forstår hva du sier, begrunnet i at det du holder på med er for komplekst, så er det stor, stor risiko for at du utvikler faglig arroganse. Jeg tror den er større om du ikke er del av et fagmiljø hvor du møter motforestillinger, sier Ballo til Politiforum.

Senere har det kommet fram at det spanske laboratoriet hadde merket konklusjonene om funnene av spor som kunne kobles til Viggo Kristiansen, som nær ubetydelige eller nøytrale, ved å gi dem verdien 1,83 på en skala for sann- synlighetsvekt, i en rapport datert 23. november 2000. Skalaen for «likelihood ratio» går gjerne fra 0 til over 10.000.

les også:

Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar

Fant 199 prøver i fryseboks

Våren 2010 fant direktør Ballo 199 DNA-prøver i en fryseboks.

Viggo Kristiansen hadde forsøkt å få gjenopptatt saken sin i 2008, men fikk endelig nei til dette i juni 2010, skriver Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

NRK skreiv den gangen at den aktuelle seksjonslederen ved Rettsmedisinsk institutt hadde hevdet at det ikke eksisterte Baneheia-materiale hos instituttet. Deretter fikk Ballo vite at instituttet aldri hadde kastet noe DNA-ekstrakt. Derfor ble det satt i gang en leteaksjon i fryseboksene.

— Vi måtte lete frem registreringsnummeret og så fant vi dem da vi så etter dem, sa Ballo til NRK den gangen.

Nå sier DNA-ekspert Ragne Farmen, som har doktorgrad i molekylærbiologi og har drevet eget DNA-laboratorium, at saken burde vært avsluttet for flere år siden.

Konklusjonen riksadvokaten viser til kommer fra en dansk rapport som ble utarbeidet for to år siden. Farmen mener funnene i den danske rapporten nærmest er identisk med det hun sa mange år tidligere.

— Hovedkonklusjonen min var at det ikke fantes DNA-bevis for Viggo Kristiansen, sier Farmen til NRK, og viser til en rapport hun skrev på oppdrag fra Kristiansens forsvarer i 2009.

Vil ha tydelig kommunikasjon

— Ballo, dere fant prøvene i fryseboksen et par måneder før gjenopptakelseskommisjonen sa nei i 2010. Kunne konklusjonen blitt annerledes dersom prøvene hadde blitt funnet før?

— Det er ofte slik at gjenopptakelseskommisjonen støtter de første konklusjonene som er gitt. Så dersom både kommisjonen og ulike ledere hadde hatt disse prøvene, kunne det gitt grunnlag for en reanalyse. Da kunne et av bevisene ført til motsatt konklusjon — og saken fått et annet utfall, sier Ballo.

Han sier at det er viktig hvordan fagfolk kommuniserer.

— Når man må erkjenne at en mann her har sittet tjue år i fengsel, må man ettergå måten Rettsmedisinsk institutt har formulert seg på og hvilke forbehold som er tatt. Det er ekstremt viktig at resultat som dette blir formidlet på en måte som folk forstår. Da Baneheia-saken var oppe i retten første gang hadde man fremdeles juryordning, sier Ballo.

«Kan ikke vurderes opp mot dagens»

Kommunikasjonsavdelingen ved direktørens stab ved Oslo universitetssykehus (OUS) ber i en e-post onsdag 26.10.2022 om at avdelingsleder ved Rettsmedisins avdeling, Truls Simensen må få kommentere denne artikkelen:

— Når det gjelder kritikk mot sakkyndigarbeid utført i Baneheiasaken, henviser vi til Gjenopptakelseskommisjonens grundige redegjørelse av 18.02.2021, sidene 239-286. Her fremkommer tydelig at usikkerhet i DNA-analysen ble presentert og diskutert underveis i rettsprosessen, skriver Simensen, og vil særlig framheve sitater fra Den rettsmedisinske kommisjons behandling av sakkyndigrapport fra RMI 22.01.01: Til GENAs rapport 4. februar 2009 uttalte DRK:

«Kommisjonen har også behandlet en ny sakkyndig uttalelse fra GENA datert 04.02.09, der oppdragsgiver er advokatfirmaet Klomsæt & Co. I denne rapporten fra Gena blir det gjort en vurdering av funnene og konklusjonene i rapporten fra RMI av 22.01.01. Kommisjonen mener at uttalelsen fra GENA ikke bringer nye opplysninger inn i saken. Fremstillingen er likevel rettsgenetisk korrekt, og som for den opprinnelige uttalelsen fra RMI, har vi heller ikke her bemerkninger til det faglige ved denne nye uttalelsen fra GENA. GENA sin uttalelse legger i oppsummeringen særlig vekt på formuleringene om DNA bevisets vekt i RMI sin rapport som ligger til grunn for dommen. Dommen fra Kristiansand byrett av 01.06.01 tyder på at retten har forstått hvilken bevismessig vekt DNA funnene i saken har. I uttalelsen fra GENA om DNA analysene av tre prøver hvor det ble funnet sædceller blir det oppsummert at «konklusjonen i RMIs rapport kan oppfattes å inkludere de to tiltalte på et tynt bevismessig grunnlag.» I dommen sies det helt klart at identiteten ikke kan bestemmes, og at den svært begrensede DNA-profil som er identifisert og som stemmer med Kristiansen, stemmer med tilsvarende profil på over 50 % av norske menn. Kommisjonen forstår det slik at retten har oppfattet RMIs rapport av 22.01.01 på korrekt måte, og således bringer ikke rapporten fra GENA noen nye faglige elementer av betydning inn i saken. Konklusjon: Den rettsmedisinske kommisjon har ingen bemerkninger til sakkyndiguttalelsene i rapporten fra RMI (inkl. rapporten fra Universitetet i Santiago de Compostela) og GENA. Kommisjonen konkluderer med at retten (rettsbok av 01.06.01) har oppfattet RMIs rapport av 22.01.01 på korrekt måte. Vi mener at rapporten fra GENA gir ingen nye faglige vurderinger på det rettsgenetiske området som har betydning for gjenåpning av saken.»

— Hvis man skal lete etter feil gjort for 20 år siden, kan man ikke vurdere opp mot dagens standarder, spesielt hva gjelder teknologi og sakkyndighetsvurderinger. Det har vært en stor utvikling når det gjelder DNA-analyser, som de sakkyndige kan basere sine vurderinger på, mener avdelingslederen ved OUS, Truls Simensen.

Det ble også onsdag 22.10.2022 klart at et flertall på Stortinget ønsker en gransking og gjennomgang av arbeidet i Gjenopptakelseskommisjonen, melder NRK.

les også:

Han reformerte politietaten. No bør det vera jussen sin tur, meiner Asbjørn Rachlew

Vil ikke kommentere

Verken daværende avdelingsleder ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg, daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe eller daværende rektor Ole Petter Ottersen ønsker å kommentere saken, verken til Politiforum eller til Khrono.

«Ole Petter Ottersen önskar inte kommentera den här saken», skriver Ottersens pressekontakt ved svenske Karolinska institutet, der han i dag er rektor, i en e-post til Khrono.

Endringslogg: Saken er oppdatert 26.10.2022 kl. 21.22 med kommentar fra avdelingsleder ved Rettsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Truls Simensen, samt et lengre sitat fra rapporten til Gjenopptakelseskommisjonen. Rapporten er også lastet opp og finnes i link i saken.
Saken er også oppdatert med at et flertall på Stortinget ønsker en gransking av arbeidet i Gjenopptakelseskommisjonen.