Ser på titalls ulike endringer rundt forskningsfinansiering

Marsjordren er gitt fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Antall søknader og ressurser som brukes til skriving av forskningssøknader må ned, mens suksessraten, tilslagsprosenten, må opp.

Jobbet lenge

I Forskningsrådet jobbes det på høygir med å følge opp ministerens pålegg. Men lenge før Borten Moe kom på banen har navet i norsk forskning jobbet med endringer som skal forbedre systemet rundt søknadsprosessen og tildeling av forskningsmidler.

— Det er viktig for meg å si at Forskningsrådet har jobbet i lengre tid med utfordringer rundt søknadsregimet. Utgangspunktet for oss har vært å se på alt fra det helt grunnleggende som handler om at vi har de rette virkemidlene og at til at vi i tilstrekkelig grad er transparente både før og etter tildeling av midler, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

I helgen skrev Khrono at antall forskningssøknader i USA ble redusert til det halve da løpende søknadsbehandling ble innført.

forskning

Fjernet søknadsfrister og halverte antall søknader

Ikke tvil

Toppsjefen i Forskningsrådet anerkjenner at ressurser som brukes til søknadsskriving og tilslagsprosenten er viktige problemstillinger.

— Det er ikke tvil om at det brukes svært mye tid og ressurser på skriving av søknader i dag som likevel ikke får tildeling. På den andre siden har det stor verdi å jobbe med en søknad, selv om den ikke innvilges. Her må vi finne et balansepunkt, og vi er nok ikke helt der i dag, sier Sundli Tveit.

Hun viser til at de har vurdert slikt som individbaserte ordninger som er vanlig i en del andre land og i det europeiske forskningsrådet (ERC).

— Dette gjør vi ikke for at vi skal gå ERC i næringen, men individbaserte ordninger har vi ikke i dag. Det kan være viktig, og særlig i forhold til å ivareta ikke minst unge talenter, sier Mari Sundli Tveit.

Ikke alltid fagfeller

Hun nevner også at fagfellevurderingssystemet i noen sammenhenger ikke nødvendigvis vil fungere optimalt.

— Det kan eksempelvis handle om høyrisikoprosjekter som har et grensesprengende potensial. Fagfellesystemet er svært godt, men ved veldig lav tilslagsprosent og med tanke på høy risiko prosjekter med spesielt grensesprengende ideer, kan det være behov for å supplere med andre metoder sier Sundli Tveit.

Direktøren nevner også de tverrfaglige utfordringene i samfunnet der forskningssystemet må jobbe sammen på nye måter. Her vurderer Forskningsrådet hvordan de bedre kan koble ulike deler av forskningssystemet sammen.

les også

Forskningsrådet må nedbemanne: — En tøff og krevende situasjon

Vil svare raskt

I det langsiktige arbeidet er også spørsmålene rundt tids- og ressursbruk på søknader viktig. Det samme gjelder tilslagsprosenten som av mange vurderes som altfor lav.

— Arbeidet vi har gjort det siste året gjør at Forskningsrådet vil kunne svare opp bestillingen fra statsråden relativt kjapt, fremholder Sundli Tveit.

Hun ønsker også å ha på plass et nytt regime i god tid før utlysningen av Fripro-midler til neste år.

— Det tenker vi til sommeren 2023, og da bør endringene være kommunisert og på plass i god tid før.

Nylig ble det som kan krype og gå av ledere i universitets- og høyskolesektoren invitert til orientering der de kunne gi tilbakemeldinger på ulike forslag til endringer som Forskningsrådet jobber med. Her ble en rekke tiltak og endringer lagt på bordet fra Forskningsrådets side, og de har ifølge Sundli Tveit fått tydelige tilbakemeldinger.

les også

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet

12 forslag til endring

De 12 ulike forslagene som ligger på bordet, er kort oppsummert:

• Fleksible støttebeløp per søknad
• En ordning der Fripro-prosjektleder ikke kan søke nytt prosjekt før det eksisterende prosjektet er ferdig.
• Ikke prosjektmidler til kombinerte stillinger
• Forslag om å kutte mobilitetsstipend
• Innføring av karantene for svak vurdering. I for eksempel ERC er det tre nivåer der B-gruppen får ett års karantene, mens C-gruppen får to år.
• Totrinns-søkeprosess, men utsiling av forenklede søknader i en første runde. Deretter en finalerunde.
• Erfaringskrav etter fullført Ph.d-grad for å søke Fripro-midler
• Krav om å søke ERC-midler etter en Fripro-tildeling før man kan søke på neste Fripro.
• Maksantall søknader per institusjon
• Løpende søknadsfrist og fleksibelt søknadsmottak.
• Større grad av faste vurderingspaneler
• Lotteri blant likt vurderte søknader på toppnivå.

Tydelige tilbakemeldinger

Mari Sundli Tveit forteller at Forskningsrådet fikk mange tydelige tilbakemeldinger på disse ulike forslagene. Enstemmig negativt var de ulike lederne til et maksimumsantall for søknader for hver institusjon.

— Jeg skal ikke forskuttere noe, men dette forslaget overfører til en viss grad ansvar for søkeprosessen til institusjonene, som ikke er satt opp for dette, og forslaget har skapt mange negative reaksjoner, sier Mari Sundli Tveit

Ikke nye penger

— Hvilke av disse forslagene tror du er mest sannsynlig vil komme på plass til sommeren?

— Heldigvis er vi nå i en situasjon der det ikke skal kuttes mer i midlene som skal tildeles nå. Samtidig er signalene at det ikke kommer mer penger. Derfor må det prioriteres innenfor ressursene som finnes. Ut ifra hva som er mulig og de tilbakemeldingene vi har fått tenker jeg at innføring av en totrinnsmodell er kan være aktuelt, selv om det ikke er lett på alle områder å gjennomføre dette, sier Sundli Tveit.

les også

Vil at forskere skal bruke mindre tid på søknader: – Utrolig positivt, sier Rice

Ikke ferdigtenkte

Direktøren forteller også at fleksible støttebeløp var noe lederne de diskuterte med var positive til. Ulike former for karantene ble heller ikke avvist, dette har Forskningsrådet delvis fra før.

— Større fleksibilitet i søknadsbehandlingen og løpende søknadsfrister får vi positive tilbakemeldinger på. Vi vil også vurdere faste paneler som noe vi kan gjennomføre. Men jeg understreker at vi absolutt ikke er ferdigtenkte på noen av disse punktene. Til sist er det også en langt annen holdning til lotteri blant ellers like søknader. Tidligere har det vært betydelig skepsis til dette, men slik opplever jeg ikke situasjonen nå, sier Mari Sundli Tveit.