søknadsregimet

Ser på titalls ulike endringer rundt forskningsfinansiering

Totrinnsmodell, fleksible støttebeløp innenfor samme ordning og fjerning av søknadsfristene. Det er de mest aktuelle endringene som Forskningsrådet ser på i systemet for forskningssøknader.

— Arbeidet vi har gjort det siste året gjør at Forskningsrådet vil kunne svare opp bestillingen fra statsråden relativt kjapt, sier Mari Sundli Tveit, direktør i Norges forskningsråd. Nå jobber Forskningsrådet med å finne endringer i systemet for forskningssøknader som kan føre til mindre arbeid med søknader som ikke vinner fram og økt suksessrate.
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Marsjordren er gitt fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Antall søknader og ressurser som brukes til skriving av forskningssøknader må ned, mens suksessraten, tilslagsprosenten, må opp.

Jobbet lenge

I Forskningsrådet jobbes det på høygir med å følge opp ministerens pålegg. Men lenge før Borten Moe kom på banen har navet i norsk forskning jobbet med endringer som skal forbedre systemet rundt søknadsprosessen og tildeling av forskningsmidler.

— Det er viktig for meg å si at Forskningsrådet har jobbet i lengre tid med utfordringer rundt søknadsregimet. Utgangspunktet for oss har vært å se på alt fra det helt grunnleggende som handler om at vi har de rette virkemidlene og at til at vi i tilstrekkelig grad er transparente både før og etter tildeling av midler, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

I helgen skrev Khrono at antall forskningssøknader i USA ble redusert til det halve da løpende søknadsbehandling ble innført.

Ikke tvil

Toppsjefen i Forskningsrådet anerkjenner at ressurser som brukes til søknadsskriving og tilslagsprosenten er viktige problemstillinger.

— Det er ikke tvil om at det brukes svært mye tid og ressurser på skriving av søknader i dag som likevel ikke får tildeling. På den andre siden har det stor verdi å jobbe med en søknad, selv om den ikke innvilges. Her må vi finne et balansepunkt, og vi er nok ikke helt der i dag, sier Sundli Tveit.

Hun viser til at de har vurdert slikt som individbaserte ordninger som er vanlig i en del andre land og i det europeiske forskningsrådet (ERC).

— Dette gjør vi ikke for at vi skal gå ERC i næringen, men individbaserte ordninger har vi ikke i dag. Det kan være viktig, og særlig i forhold til å ivareta ikke minst unge talenter, sier Mari Sundli Tveit.

Ikke alltid fagfeller

Hun nevner også at fagfellevurderingssystemet i noen sammenhenger ikke nødvendigvis vil fungere optimalt.

— Det kan eksempelvis handle om høyrisikoprosjekter som har et grensesprengende potensial. Fagfellesystemet er svært godt, men ved veldig lav tilslagsprosent og med tanke på høy risiko prosjekter med spesielt grensesprengende ideer, kan det være behov for å supplere med andre metoder sier Sundli Tveit.

Direktøren nevner også de tverrfaglige utfordringene i samfunnet der forskningssystemet må jobbe sammen på nye måter. Her vurderer Forskningsrådet hvordan de bedre kan koble ulike deler av forskningssystemet sammen.

Vil svare raskt

I det langsiktige arbeidet er også spørsmålene rundt tids- og ressursbruk på søknader viktig. Det samme gjelder tilslagsprosenten som av mange vurderes som altfor lav.

— Arbeidet vi har gjort det siste året gjør at Forskningsrådet vil kunne svare opp bestillingen fra statsråden relativt kjapt, fremholder Sundli Tveit.

Hun ønsker også å ha på plass et nytt regime i god tid før utlysningen av Fripro-midler til neste år.

— Det tenker vi til sommeren 2023, og da bør endringene være kommunisert og på plass i god tid før.

Nylig ble det som kan krype og gå av ledere i universitets- og høyskolesektoren invitert til orientering der de kunne gi tilbakemeldinger på ulike forslag til endringer som Forskningsrådet jobber med. Her ble en rekke tiltak og endringer lagt på bordet fra Forskningsrådets side, og de har ifølge Sundli Tveit fått tydelige tilbakemeldinger.

12 forslag til endring

De 12 ulike forslagene som ligger på bordet, er kort oppsummert:

  • Fleksible støttebeløp per søknad
  • En ordning der Fripro-prosjektleder ikke kan søke nytt prosjekt før det eksisterende prosjektet er ferdig.
  • Ikke prosjektmidler til kombinerte stillinger
  • Forslag om å kutte mobilitetsstipend
  • Innføring av karantene for svak vurdering. I for eksempel ERC er det tre nivåer der B-gruppen får ett års karantene, mens C-gruppen får to år.
  • Totrinns-søkeprosess, men utsiling av forenklede søknader i en første runde. Deretter en finalerunde.
  • Erfaringskrav etter fullført Ph.d-grad for å søke Fripro-midler
  • Krav om å søke ERC-midler etter en Fripro-tildeling før man kan søke på neste Fripro.
  • Maksantall søknader per institusjon
  • Løpende søknadsfrist og fleksibelt søknadsmottak.
  • Større grad av faste vurderingspaneler
  • Lotteri blant likt vurderte søknader på toppnivå.

Tydelige tilbakemeldinger

Mari Sundli Tveit forteller at Forskningsrådet fikk mange tydelige tilbakemeldinger på disse ulike forslagene. Enstemmig negativt var de ulike lederne til et maksimumsantall for søknader for hver institusjon.

— Jeg skal ikke forskuttere noe, men dette forslaget overfører til en viss grad ansvar for søkeprosessen til institusjonene, som ikke er satt opp for dette, og forslaget har skapt mange negative reaksjoner, sier Mari Sundli Tveit

Ikke nye penger

— Hvilke av disse forslagene tror du er mest sannsynlig vil komme på plass til sommeren?

— Heldigvis er vi nå i en situasjon der det ikke skal kuttes mer i midlene som skal tildeles nå. Samtidig er signalene at det ikke kommer mer penger. Derfor må det prioriteres innenfor ressursene som finnes. Ut ifra hva som er mulig og de tilbakemeldingene vi har fått tenker jeg at innføring av en totrinnsmodell er kan være aktuelt, selv om det ikke er lett på alle områder å gjennomføre dette, sier Sundli Tveit.

Ikke ferdigtenkte

Direktøren forteller også at fleksible støttebeløp var noe lederne de diskuterte med var positive til. Ulike former for karantene ble heller ikke avvist, dette har Forskningsrådet delvis fra før.

— Større fleksibilitet i søknadsbehandlingen og løpende søknadsfrister får vi positive tilbakemeldinger på. Vi vil også vurdere faste paneler som noe vi kan gjennomføre. Men jeg understreker at vi absolutt ikke er ferdigtenkte på noen av disse punktene. Til sist er det også en langt annen holdning til lotteri blant ellers like søknader. Tidligere har det vært betydelig skepsis til dette, men slik opplever jeg ikke situasjonen nå, sier Mari Sundli Tveit.

forskningsfinansiering suksessrate pålegg totrinnsmodell ola borten moe nyheter mari sundli tveit karantene forskningsrådet søknadsfrist søknadsskriving
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS